Kritisert for å være gjerrig overfor fattige: Nå legger Vedum fram regnestykkene

I høst påsto regjeringen at folk med dårlig råd ikke kunne få mer hjelp, fordi da ville prisene stige og regningen ville gå verst utover fattige.

Men økonomer sa til NRK at prisene knapt ville steget:

Økonomene Martin Blomhoff Holm og Marius Gonsholt Hov mener prisene vil øke med rundt 0,1 prosentpoeng på kort sikt om for eksempel 30 milliarder ekstra ble brukt.

I et innlegg i DN kastet de hansken og ba finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om å legge fram hans regnestykke. Takket være et spørsmål fra SV i Stortinget, har svaret kommet:

• Prisveksten ville økt med 0,15-0,45 prosentpoeng over to til tre år dersom regjeringen brukte 30 milliarder mer i statsbudsjettet fra 2023 og framover.

Prisveksten var til sammenligning på 5,8 prosent i fjor, mens Norges Bank prøver å sette opp renten for å få ned prisveksten til 2 prosent.

Mener tallene er like

Postdoktor Martin Blomhoff Holm ved UiO regnet ikke på effekten over to til tre år, som Vedum, men sjekket effekten av å bruke 30 milliarder på kort sikt.

Derfor må tallene til Vedum deles på antall år, og justeres for at de ser på en varig økning i offentlig forbruk, ifølge Holm, som slår fast at anslaget på rundt 0,1 prosentpoeng står seg.

Holm har hele veien argumentert for at regjeringen skylder på faren for prishopp for å la være å hjelpe fattige.

– De tallene de viser til er tilsvarende våre tall, sier han til NRK.

SVs finanspolitiske talsperson Cato Brundvand Ellingsen roser Vedum for å gi et grundig svar som kan føre debatten videre. Men tallene viser at argumentene til økonomene er like relevante nå, mener han:

– Vi ønsker ikke å kaste masse penger ut i økonomien eller gjøre store endringer. Det vi mener sterkt er at vi kan bruke mer penger på de som har minst. Regjeringen kan bruke andre argumenter for at de ikke vil bruke mer på ytelser, men det er lite sannsynlig at pengebruken ville kastet inflasjonen i været, sier han til NRK.

Urolig for at markedet går bananas

Og Vedum har flere argumenter. Til forskjell fra økonomene tar ikke Vedum sitt eget regnestykke for god fisk i dagens situasjon med krig, inflasjon, rentehopp og finansmarkeder med nerver i høyspenn.

Finansministeren advarer mot å tro at regnestykket gir en fasit av virkeligheten:

• For det første mener han effekten på prisene kan bli sterkere enn modellen viser.
• For det andre viser han til jordskjelvet i finansmarkedene da Storbritannia i fjor høst kom med skattelettelser, blant annet til de rike, uten å være tydelig på hvordan budsjettet skulle gå opp. Da gikk markedet bananas, og trodde effekten ville bli minst dobbel så høy rente.

«Med en slik usikkerhet og risiko er det ikke tiden for å ta sjansen på at det like fullt vil kunne gå bra.» skriver Vedum til SV i svaret.

Økonom: Sterkere inflasjon av å gi til fattige

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 mener Vedum med rette ser til Storbritannia, selv om politikere der ville bruke langt mer penger.

Han roser regjeringen for å bruke regnemodellene med omhu.

– Argumentasjonen er tindrende klar. Vi er ikke i en normalsituasjon. Vi er en i høykonjunktur med høy prisvekst. Da tilsier all erfaring og teori at utslagene blir større, sier han til NRK.

– I Storbritannia var det blant annet snakk om skattelettelser til de rike, mens her er det snakk om å hjelpe folk som har dårlig råd. Hvor overførbart er argumentet?

– Dessverre gjør det argumentet verre. Det gir mer futt fra staten å gi pengene til fattige som vil bruke pengene, fordi rike vil spare pengene i større grad. Effekten på stabiliteten i økonomien er sterkere når du gir til folk med dårlig råd, sier han.

Andreassen viser til at folk med dårlig råd kan trenge for eksempel nye klær eller hvitevarer, og derfor gi sterkere sug i økonomien enn rike som har «alt» fra før.

Holm mener derimot at Vedum drar parallellen til tidligere statsminister Liz Truss altfor langt.

– De viser til Liz Truss, som er tull. Og de viser til estimater i deres modeller der økonomien er under press, der effekten så vidt er sterkere. De har ingenting håndfast å vise til, sier han, og fortsetter:

– Det er et argument basert på frykt. Fordi det kan ha store effekter på inflasjon, skal vi ikke gjøre noe. Økonomisk politikk bør ikke baseres på frykt.

Også for sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, virker Storbritannia som en fjern sammenligning.

– Dette blir litt halmstrå, slik jeg vurderer det, sier han til NRK.

– Trenger ikke å være like gjerrig

Holm og Hov minner om at det er snakk om å bruke 30 milliarder ekstra i et land med rundt 900 milliarder i ekstraordinære inntekter i 2022, og et oljefond på over 13.000 milliarder.

Storbritannias statsgjeld er til sammenligning like stor som den årlige verdiskapningen i landet.

– Da må man spørre seg om det samme kunne skjedd i Norge om man var litt rausere overfor de som har minst med et stort oljefond i ryggen. Utgangspunktet for diskusjonen er i hvilken grad økonomien her vil tåle ekstra økonomisk støtte til de som har minst, sier Hov.

Over 300.000 nordmenn lever i lavinntekt. Hov mener Vedum trygt kan feste mer lit til regnestykket.

– Man trenger ikke å være like gjerrig som man har vært av rente og inflasjonshensyn. Det som egentlig ligger bak her er hensynet til statsfinansene på sikt, sier Hov.