Det skjedde i de dager at det gikk ut befalinger fra Løvebakken om at milliarder skulle deles ut. Norske politikere delte ikke ut gull, røkelse og myrra, men koronakompensasjon, oljeskattepakke og strømstøtte.
Disse krisepakkene ga mest til de største bedriftene og de med solide overskudd, arbeid til utenlandske innleide og de som tjener best.
Prisen for de store krisepakkene i tiden etter 2020 har trolig passert 100 milliarder kroner. Det er over tre ganger mer enn Norge bruker på politiet på ett år.
I motsetning til på bildet under, har Ap, Sp og Høyre vært samstemte i sine ja til krisepakkene.
Sp, Ap og Høyre har stort sett stemt for de samme krisepakkene de siste årene.
Foto: Berit Roald / NTBDe som tjente best, fikk mest
Strømstøtten til folk er den klart største av krisepakkene. I 2022 ble det delt ut 32,6 milliarder kroner gjennom ordningen. Frem til oktober var det betalt ut 6,4 milliarder kroner i fjor.
Målet med ordningen var å hjelpe «vanlige folk i hele landet» med å håndtere de rekordhøye strømprisene.
Men NRKs analyser har vist at de som tjener best har fått mest i strømstøtte og sparer minst på strømmen. Strømforbruket har også økt når ordningen har blitt rausere.
Et av områdene som pekte seg ut med mye strømstøtte og høye inntekter, er Holmenkollen i Oslo.
Holmenkollen i Oslo.
Foto: Javad Parsa / NTBGrunnen til at mange har fått så mye i støtte, er at ordningen dekker inntil 5000 kilowattimer i måneden. Dette er tre ganger høyere enn en eneboligs månedlige snittforbruk.
NRK har snakket med Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg, Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Eigil Knutsen (Ap), som er leder i finanskomiteen på Stortinget.
Sveip for å se deres svar på hvorfor partiene deres støttet at staten skulle bla opp på denne måten:
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Finansminister Vedum sier at det høye taket for strømforbruk kommer både de med høye og vanlige inntekter til gode.
– Spesielt hos en del folk med eldre, dårlig isolerte hus så kunne strømforbruket være ganske høyt i de hardeste månedene. Derfor var det riktig å sette taket såpass høyt som vi gjorde.
– Vi omfordeler ikke gjennom strømregningen. Vi omfordeler gjennom skattesystemet legger han til.
Erna Solberg (H)
Høyre stemte for regjeringens strømstøtteordning. Men de ønsket først en litt annen ordning.
– Vårt forslag til strømstøtte til husholdninger hadde et lavere tak, og den hadde en mer sosial profil, sier Solberg.
Solberg vil ikke endre ordningen nå.
– Nå er det viktig å skape en viss ro rundt de ordningene vi har.
Eigil Knutsen (Ap)
Knutsen i Ap sier at ordningen er veldig god, men ikke perfekt.
– Storforbrukere av strøm får veldig mye støtte, og makstaket i ordningen på forbruk er høyt. Men det er jo nødvendig for noen som bor ute i Distrikts-Norge med store, trekkfulle hus.
Han mener det er andre måter å få ned strømforbruket, enn å stramme inn på ordningen.
– Vi stiller opp nå i statsbudsjettet med en ENØK-milliard.
Fikk krisestøtte tross overskudd
Også bedrifter fikk strømstøtte i slutten av 2022. Men i regnskapene til bedriftene som fikk støtte, var det ingen stor krise å spore.
Bedrifter med overskudd fikk 1,8 av 2,8 milliarder kroner av strømstøtten til næringslivet, har NRKs vist.
I tillegg har inntil 170 bedrifter brutt regjeringens utbytteforbud.
Dette sier Vedum, Solberg og Knutsen om ordningen (sveip):
Erna Solberg (H)
Høyre stemte for kriseløsningen. Men de ønsket ikke krav om ENØK-tiltak.
– Har du råd til å gjøre enøk tiltak så har du i utgangspunktet bedre økonomi. Mange av dem som slet mest, hadde ikke mulighet til å gjøre de ENØK-tiltakene, sier Solberg.
resultatet vi ser nå,
– Resultatet er at svært mange av disse bedriftene som fikk strømstøtte, egentlig går bra, legger hun til.
Eigil Knutsen (Ap)
Knutsen sier at vi ikke kan vite hva som hadde skjedd uten Energitilskuddsordningen.
– Da kunne de for eksempel ha gått til oppsigelser av folk, som hele tiden har vært hovedmålet å unngå.
– Men traff man egentlig godt nok de bedriftene som virkelig slet?
– Det viktigste på strøm er jo å få sikre nok tilgang til ren og rimelig energi. Det er et mer langsiktig bilde.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
På spørsmål om hva han tenker om at mesteparten av strømstøtten havnet hos bedrifter med overskudd, svarer Vedum:
– Mye er jo til støttetiltak for ENØK. Og det var helt bevisst. Nettopp for at vi skulle være sikre på at man fikk en ekstra effekt av de pengene.
– Hadde det vært mer ønskelig om man traff mer de bedriftene som slet økonomisk?
– Vi valgte å lage en ordning som handlet mye om energiøkonomisering, svarer Vedum.
Milliardene til oljeindustrien
Da koronapandemien skylte over verden våren 2020, stupte oljeprisene. For å berge norske arbeidsplasser, ga Stortinget oljeindustrien skatteletter for å få dem til å investere.
Kjell Inge Røkkes Aker-system hadde klart flest utbygginger under skattepakken.
Foto: Anne Skifjeld / NRKMen etter at oljeskattepakken ble vedtatt, fulgte økt innleie av ansatte, hvorav halvparten ble hentet fra utlandet, har NRK vist.
Hvor mye oljeskattepakken har kostet i tapte skatteinntekter, er uklart. Beregninger fra slutten av 2022 viste at kostnaden ble rundt 30 milliarder kroner.
Dette sier politikerne om den omstridte kriseordningen:
Eigil Knutsen (Ap)
Det var klokt å gjøre tiltak for oljebransjen i 2020, mener Knutsen.
– Vi risikerte at flere store verft kunne bli slått konkurs, som følger av manglende oppdrag.
– Tok Stortinget for hardt i på oljeskattepakken?
– Oljeskattepakken var heller ikke perfekt, i likhet med de fleste ordninger Stortinget innførte. Regjeringen har jo i ettertid justert og redusert friinntekten i ordningen. Det mener jeg var klokt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Vedum minner om at oljeprisen på det laveste var 20 dollar fatet, og at verftsarbeidsplasser stod i fare.
– Vi ser at det er veldig store investeringer i norsk olje- og gassindustri nå. Det visste vi ikke da vi vedtok den pakken.
Vedum forsvarer at oljeskattepakken skulle vare ut 2022, selv om oljeprisfallet ble kortvarig.
– Aktørene måtte vite at det lå en langvarig plan bak det her. Så tok jeg som finansminister og reduserte friinntekten, fordi vilkårene hadde blitt så annerledes.
Erna Solberg (H)
Oljeskattepakken ble for gunstig, sier Solberg, som var statsminister da den ble vedtatt.
– Regjeringen foreslo en annen innramning med både kortere periode og et lavere nivå på friinntekten, enn det som ble resultatet på Stortinget.
Da Høyre fikk flertallet mot seg på Stortinget, snudde de
– Hvilken ansvar har dere for at det ble slik det ble?
– Vi kunne valgt å være imot de siste endringene på denne ordningen. Men det ville uansett blitt vedtatt med det flertallet som var i Stortinget.
De store fikk mest
Under pandemien ble mange næringer stengt ned. For å berge levedyktige bedrifter, lagde myndighetene en kompensasjonsordning. Den kostet 14,6 milliarder kroner.
Petter Stordalens hotellkjede var konsernet som fikk mest penger fra koronastøtteordningen.
Foto: Terje Pedersen / Terje PedersenEt høyt makstak på støtte, gjorde at noen få fikk veldig mye. Fem selskaper delte på et tidspunkt nesten halvparten av koronastøtten, viste NRK.
Selv om inntektene falt mye hos mange bedrifter, så klarte flesteparten som fikk støtte seg fint økonomisk. E24 viste at halvparten av bedriftene som fikk koronastøtte hadde større overskudd i 2020 enn året før.
Politikerne forsvarer ordningen:
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Det skulle bare mangle at bedrifter fikk støtte, når de ble rammet av en krise de ikke hadde skyld i, sier Vedum.
– Vi gjorde det for å redde for eksempel turistnæringen, som var veldig under press. Heldigvis ser vi at det går bedre for turistnæringen nå enn det vi kanskje trodde skulle gå våren 2020.
Erna Solberg (H)
At staten stilte opp når de stengte ned, skulle bare mangle, mener Solberg.
– Det var en sjenerøs støtte, men det var også et ansvar som vi tok for vi hadde bestemt at de ikke kunne drive sin egen økonomiske aktivitet. Og det tror jeg var det riktige å gjøre.
Eigil Knutsen (Ap)
Knutsen forsvarer kompensasjonsordningen,
– Det har absolutt vært verdt å bruke penger under korona på å holde folk i arbeid.
Han legger til at Arbeiderpartiet i strømstøttens satt krav til blant annet utbytteforbud.
– For fremtidige kriser må vi sikre at ordningene treffer rettferdig, sånn at de har legitimitet blant skattebetalerne.
Staten gir, Norges Bank tar
Støtteordningene har vært brede. Det vil si at det ikke er gjort vurderinger av de enkelte bedriftenes behov for penger.
– Noen ganger må du lage systemene så enkle at også de som ikke har så stort behov for hjelp, også får hjelp, sier Solberg.
– Vi ønsker ikke å gamble med folks jobb og trygghet. Derfor lagde vi denne typer tiltak. Så kan man alltid si i ettertid at vi kunne gjort litt mindre her og litt mer der, sier Vedum.
Samtidig som staten har delt ut milliarder på krisestøtte, har Norges Bank satt opp rentene for at folk og bedrifter skal bruke mindre penger. Målet er å bekjempe inflasjonen, altså prisveksten.
Sentralbanken har satt opp renten langt mer enn ventet, og de fleste nordmenn får en boligrente nær 6 prosent etter rentehevingen i desember.
Teoretisk sett kunne Norge hatt lavere inflasjon uten krisepakkene, sier Vedum. Men han mener en del av pengebruken likevel har vært riktig.
– Vi mener det har vært altfor brutalt ikke å støtte det brede lag av befolkningen gjennom strømstøtte, sier han.
– Kan noen av krisepakkene ha vært for gunstige?
– Det er litt som når man kjøper forsikring, så kan man tenke at man kanskje forsikrer seg litt for mye på visse ting, svarer Vedum.
Solberg peker på oljeskattepakken som for omfangsrik, og mener at den har bidratt til et press i økonomien.
– De andre pakkene står jeg ved at har vært riktige, sier hun.
Et av de første prosjektene som kom etter at oljeskattepakken, var Aker BPs HOD-utbygging, der Aker Solutions fikk mye av jobben.
Foto: Tariq Alisubh / NRKI Ap sier Knutsen at de ikke vil nøle med nye krisepakker, men at politikerne må lære.
– Vi må klare å treffe de bedriftene og arbeidsplassene som har størst behov for hjelp, sier han.
Her kan du lese mer om krisepakkene:
