Strømstøtten

Bedrifter som ropte om krisehjelp fikk 2,8 milliarder kroner i strømstøtte. Men minst 1,8 milliarder gikk til bedrifter med overskudd.

Hos Furnes jernstøperi i Stange går enormt mye strøm til å smelte jern. Jernet skal bli til kumlokk.

Selv ble fabrikken en støpeskje da regjeringen i fjor var villig til å bla opp milliarder for å hjelpe til med regninger og strømsparing.

Oddbjørn Maurdalen leder fabrikken. Han fortalte politikerne at norsk konkurransekraft sto på spill.

Men næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) var lenge i tenkeboksen.

Og økonomer, som BI-professor Gisle Natvik, advarte. En slik støtte kunne havne i lommen til bedriftseierne.

LO og NHO satte alle kluter til og malte et bilde av et næringsliv i krise. Til slutt kunne de juble: Regjeringen ga inntil 3 milliarder i krisestøtte.

Men i regnskapene for 2022, er det få tegn til krise, viser analyser NRK har gjort. To av tre bedrifter som fikk støtte gikk med overskudd.

Det betyr at 1,8 milliarder av støtten gikk til bedrifter med overskudd.

Slik som til jernstøperiet i Stange, som fikk et overskudd på 29 millioner i fjor. Da fikk de 2,5 millioner i strømstøtte.

Trengte bedrifter som jernstøperiet egentlig pengene?

Det er ingenting med en slik ordning som gjør at den treffer eller redder bedriftene, mener økonomiprofessoren.

«Dette er overføringer til bedriftenes eiere. »

Gisle Natvik, BI-professor

Vestre sier at han aldri kjøpte fortellingen om at det var krise, men mener likevel støtten var riktig.

«Det var mange bedrifter som slet. Strømregningen var horribel høy i perioder. Derfor valgte vi å lage en moderat energitilskuddsordning.»

Fabrikksjefen var åpen hele veien om at de uansett ville gå med overskudd.

Han påstår at støtten handler om å tjene nok penger til å holde jobbene i Norge.

Eieren i Danmark krever at bedriften leverer gode tall, ifølge Maurdalen.

«Vi ber ikke om noe ekstra, men noe som er tilsvarende som de vi skal konkurrere med i markedet i mange, mange år framover. »

Slik jobbet NRK

NRK har sett på beløpene norske selskaper fikk fra Energitilskuddsordningen. Dette ble koblet opp mot regnskapene deres.

For å avgjøre om et selskap gikk med overskudd eller underskudd, tok NRK utgangspunkt i driftsresultat for den registrerte mottakeren av støtten.

Dersom selskapet tilhørte et konsern, vil driftsresultatet til konsernet være uavhengig av datterselskapet. NRK har ikke undersøkt hvorvidt eventuelle konsern også har gått med underskudd eller overskudd.