Ny beregning: Krisepakke til oljebransjen koster oss 30 milliarder

– Det forteller at vi har en oljeskattepakke som er altfor sjenerøs, og som heller ikke oljenæringen trenger med de prisene de har. Dette er rett og slett uansvarlig av regjeringen.

Det sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Norge.

Pandemivåren 2020 stupte oljeprisen, men krisepakken skulle redusere risikoen i nye prosjekter og sikre aktivitet.

Og aktivitet blir det: pakken gir nå et rekordmange nye utbygginger.

Nå har WWF Norge regnet ut at de ekstra skattelettelsene disse utbyggingene får, vil være på over 30 milliarder kroner.

Anslaget er basert på tall fra analyseselskapet Rystad Energy over de ulike utbyggingsprosjektenes omfang.

– Pakken overstimulerer til mer olje og gass i Norge, sier Andaur.

– Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) har sagt at vi ikke kan ha mer olje og gass hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet. Nå har vi rett og slett en oljeboom, fordi det har ført til at veldig mange selskaper søker om utbygging av nye olje- og gassfelt.

Massiv utbygging

NRK har tidligere fortalt om at det nå blir tidenes utbyggingsbonanza i olje- og gassnæringen.

At mange nye såkalte PUD-er, plan for utbygging og drift, kommer nå, skyldes at den omtalte oljeskattepakken avvikles fra nyttår.

Rystad Energy anslår at det totalt er 33 søknader som omfatter 43 ulike felt som vil falle inn under krisepakken.

Alle disse feltene ville neppe blitt bygd ut uten krisepakken – i så fall ville også statens skattetap blitt redusert.

Og: De nye anslagene tar kun hensyn til skatteinngang, ikke inntjening fra statens direkte eierskap i oljen eller utbytte fra Equinor. Økte inntekter her vil kunne veie opp for noe av statens skattetap.

– Gledelig

For bare en uke siden varslet Aker BP utbygginger som anslås å generere investeringer for svimlende 200 milliarder kroner.

– Oljeskattepakken har virket som den skulle, sier Geir Pollestad (Sp).

Våren 2020 presset Senterpartiet, sammen med Ap og Frp i Stortinget, på for at pakken skulle bli gunstigere for bransjen enn det Solberg-regjeringen hadde lagt opp til.

– Den har skapt aktivitet. Nå er det aktivitet, og det kommer nye prosjekter i verft langs hele kysten. Det er veldig gledelig, og det var det som var målet med oljeskattepakken, sier Pollestad.

– Så mener jeg det er feil å snakke om et tap, fordi dette er investeringer som sannsynligvis vil gi enorme inntekter i de kommende årene.

Pollestad viser også til at pakken ble gjort mindre gunstig i 2023-budsjettet, gjennom at den såkalte friinntekten ble redusert med 30 prosent. Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av.

– Spørsmålet er om man ikke kunne gjort pakken enda mindre gunstig?

– Det er alltid en diskusjon. Men vi har også vært opptatt av forutsigbarhet for selskapene, når vi har sagt at vi legger fram en pakke og sånn er den.

Heller ikke olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) vil være med på at skattepakken ble for gunstig.

– Nei, jeg vil si at den har virket etter sin hensikt, sa han nylig til NRK.

– Den har sørget for at vi har hatt prosjekter gående og at det har vært trygghet for arbeid i en tid hvor man sto i fare for å foreta store permitteringer og nedskalering av virksomhet.

Totalt venter olje- og gassbransjen investeringer på 149,7 milliarder kroner neste år. Det er 14,4 milliarder mer enn i forrige rapportering, varslet SSB i november.