Fikk 200 millioner i krisestøtte - ga penger til eierne

Strømstøtten til næringslivet hadde en trang fødsel. Regjeringen sa først nei til å hjelpe bedrifter som slet med høye strømregninger. Så, etter press fra LO, NHO og Stortinget, snudde de.

For å unngå at statsstøtte havnet rett i lomma på eierne, hadde regjeringen ett upopulært krav, sett fra bedriftenes ståsted:

Bedriftene som fikk krisepenger kunne ikke betale penger til eierne i form av utbytte eller konsernbidrag.

Utbytte er når en person som eier en bedrift får tatt ut penger fra bedriften. Konsernbidrag er når en bedrift som eier en annen bedrift får hentet ut penger.

Forbudet skulle myndighetene kontrollere gjennom stikkprøver. NRKs undersøkelser viser at ordningen var langt fra vanntett:

For inntil 170 av bedriftene som fikk krisestøtte ga utbytte eller konsernbidrag. Til sammen fikk disse bedriftene tildelt 200 millioner kroner.

Hvis bedriftene har gitt utbytte eller konsernbidrag, må de betalte tilbake strømstøtten. Hvis de blir oppdaget i stikkprøvekontrollen, får de i tillegg en straff.

Erkjenner feil

NRK har kontaktet elleve av bedriftene som fikk krisehjelp.

Fire av disse sier at de gjorde feil, da de ga utbytte eller konsernbidrag.

Bryggerigiganten Hansa Borg er en av disse. Da ga 20 millioner kroner i utbytte til morselskapet. Bryggeriet, som eies av danske Unibrew, vil derfor tilbakeføre konsernbidraget.

– Her er det blitt gjort en feil, sier Stina Kildedal-Johannessen, leder for kommunikasjon & bærekraft i Hansa Borg.

Hansa Borg fikk i fjor tildelt 4,7 millioner kroner fra Energitilskuddsordningen. Samtidig hadde konsernet 28,4 millioner kroner i overskudd.

Opplever at bedriftene følger reglene

NRK har lagt frem tallene til Nærings- og fiskeridepartementet. På spørsmål om hva som vil skje med bedriftene som har betalt utbytte eller konsernbidrag, svarer statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap):

– Det er vanskelig å ta stilling til enkeltsaker.

– Hva tenker du om at så mange bedrifter har tatt utbytte, tross forbudet i ordningen?

– Hvis så mange velger å ta utbytte, så må de tilbakebetale støtten. Men det er veldig viktig for meg å si at vi har tillit til norsk næringsliv, svarer Ingebrigtsen.

Enova forvalter ordningen, og de skal gjennomføre kontroller. Ingebrigtsen ber bedriftene om å ta kontakte Enova, hvis de har betalt utbytte eller konsernbidrag.

– Illustrerer ikke det at mange likevel tok utbytte og konsernbidrag at dere hadde for stor tillit til næringslivet?

– Nei, jeg opplever det ikke sånn. Jeg opplever at bedriftene følger regelverket.

Bla for å lese hva bedriftene NRK har kontaktet svarer:

To av bedriftene NRK har kontaktet sier at de ikke har betalt utbytte eller konsernbidrag. De viser til feilregistreringer i de offentlige regnskapene. Disse er ikke med i NRKs tall.

694 millioner i utbytte – innafor reglene

Selv om en bedrift har betalt utbytte, så betyr det ikke at de har brutt noen regler.

Konsern som fikk støtte kunne gi eierne utbytte. Det kommer av at utbytteforbudet kun gjelder datterselskapet som fikk tildelt støtte – ikke de andre selskapene i konsernet. Av de elleve bedriftene NRK har kontaktet, peker tre av dem på dette.

Ett av disse selskapene er trevarekonsernet Moelven. De ga 694 millioner kroner i utbytte.

– Selskapene vi søkte for har verken bidratt med konsernbidrag eller utbytte. De var støtteberettiget, og de har mottatt denne støtten, sier kommunikasjonsdirektør Magne Vikøren.

Han sier at Moelven vurderte å trekke søknaden til Energitilskuddsordningen, siden de måtte søke som konsern.

– Det var nettopp for at det ikke skulle legge et hinder for et utbytte til eierne våre, sier Vikøren.

Moelven Industrier fikk tildelt 4,2 millioner kroner. Samtidig hadde konsernet et overskudd på 1,7 milliarder kroner.

– Konsernet som helhet gikk med overskudd i fjor. Hva gjorde at dere søkte om strømstøtte?

– Dyrtiden meldte sin ankomst da. For datterselskapene vi søkte for, så hadde de åpenbart energikostnader opp mot omsetning som var spesielt høye. Da var de støtteberettiget, svarer Vikøren.

Veiene rundt forbudet

At konsern fikk ta utbytte er ikke en uthuling av regelverket, mener Ingebrigtsen i Næringsdepartementet.

– Reglene er krystallklare. Den som mottar strømstøtten kan ikke betale ut utbytte.

– Hvorfor fikk store konsern betale utbytte, men ikke den lokale bakeren på hjørnet?

– Det avgjørende her er hvem som har mottatt strømstøtten. Hvis den lille bedriften har mottatt strømstøtte, så kan den ikke betale utbytte. Et datterselskap i et konsern kan motta strømstøtte, men da kan ikke datterselskapet betale ut utbytte. Så reglene her er like for alle.

Hvis et selskap i et konsern har utbytteforbud, så kan konsernet ta mer utbytte fra andre selskaper i konsernet.

– Ser dere at det er en mulighet for aksjeeiere i konserner?

– Du kan i hvert fall ikke ta ut det du har fått i strømstøtte i utbytte. Der er reglene krystallklare.

Det finnes flere veier rundt utbytteforbudet. Eierne kan heller ta mer utbytte senere. Hvis de trenger penger nå, kan eierne ta opp lån, som de betaler tilbake med neste års utbytte.

– Hvilken verdi har et slikt utbytteforbud?

– Det understreker at disse pengene skal gå til selskapene og ikke eierne. I tillegg gjelder utbytteforbudet 2022 og 2023. Det skal hindre at omgåelser skjer, svarer Ingebrigtsen.

Bedriftene som fikk støtte kan altså dele ut penger fra og med januar.

Ingen systematiske kontroller

Kontrollen av at bedriftene utbytteforbudet er basert på stikkprøver. NRK har spurt de elleve bedriftene vi kontaktet om de har opplevd kontroller av utbytteforbudet.

Av bedriftene som har svart på spørsmålet, er det ingen som til nå opplevd kontroller.

– Hvorfor er kontrollen av utbytteforbudet stikkprøvebasert?

– Ofte gjøres det på akkurat den måten. Enova har veldig mange ordninger, hvor de har systemer hvor de gjør stikkprøver.

– Har dere mer systematiske eller tekniske kontroller, for eksempel ved datakjøringer av regnskaper opp mot mottakere?

– Det er Enova som kommer til å gjennomføre denne stikkprøvekontrollen. Og jeg kjenner meg trygg på at Enova kommer til å gjennomføre den kontrollen som gir best mulig effekt.

– Hvorfor sjekker dere ikke alle bedriftene?

– Det er 3200 bedrifter som er inne i ordningen. Og de aller fleste bedriftene er jeg helt sikre på at blir å følge dette regelverket. Så vil det sikkert være noen som ikke vil gjøre det. Og da tenker jeg at vi får bruke stikkprøvekontroller for å finne ut av det, og ikke undersøke hver eneste en. Det er både ineffektivt og tungvint, sier han.

Regjeringen mener også at når bedrifter får penger av staten, kan staten stole litt på at bedriftene gjør som de har lovet.

– Jeg tror tillit er et nøkkelord her. Men det er viktig å ha stikkprøvekontroller for å sjekke at alle faktisk gjør det.

29.09.23, 13:40: Etter publisering av saken er Hotell Ullensvang tatt ut av saken, da konsernbidraget var et resultat av en feilregistrering i regnskapet deres.