De som tjener best, fikk mest strømstøtte

– Det er ikke snakk om noe luksusforbruk.

Det sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum om maksgrensen de ga krisestøtte for, da regjeringen ga strømstøtte for to år siden. Målet med ordningen var å hjelpe «vanlige folk i hele landet» med å håndtere de rekordhøye strømprisene.

Men var det vanlige folk støtten traff best? NRKs analyser viser:

Jo mer noen tjener, jo mer har de i snitt fått i strømstøtte.

Noe av det viktigste for å få oss ut av strømkrisen, er å redusere strømbruken, ifølge regjeringen. Men det er lite som tyder på at strømstøtten har gitt strømsparing:

• Jo mer noen tjener, jo mindre strøm har de vanligvis spart.
• Jo mer sjenerøs strømstøtten har blitt, jo mindre har folk spart.

Analysene er gjort pr. postnummer for perioden januar 2021 til juli 2023 (se faktaboks nederst i artikkelen). Du kan sjekke strømstøtten der du bor litt lenger ned i saken.

De som tjener mest

Staten gir kompensasjon for bruk av opptil 5000 kilowattimer strøm i måneden. Det er tre ganger høyere enn snittforbruket i en enebolig.

Den høye grensen gjør at noen har fått mye i støtte.

I snitt fikk de som bor i denne delen av Holmenkollen 60 prosent mer enn den normale strømstøtten.

En av dem som bor her, er investor Jan Petter Sissener.

– Jeg får noe støtte på primærboligen. Jeg tror ikke det monner i det store på strømregningen.

Sissener vet ikke hvor mye han har fått i støtte. Investoren legger til at strømstøttetallene ikke viser hele bildet.

– Det slår skjevt ut, for jo mer penger du har, jo flere hytter har du, og jo mindre strømstøtte får du i forhold til totalforbruket, sier Sissener.

Strømstøtten dekker ikke hytter.

– Jo mer du tjener, jo mer får du i strømstøtte. Hva tenker du om dette?

– Det har jeg egentlig ikke noe forhold til. Jeg mener at du må se på totalbildet. Jo mer du tjener, jo mer betaler du i skatt. Og jo mer du tjener, jo mer har du betalt i for den eiendommen du bor på.

Vanlige folk

Den høye grensen for strømforbruk begrunner regjeringen med at vanlige folk med store, trekkfulle eneboliger skal få hjelpen de trenger.

Men det er ikke nødvendigvis steder med store, trekkfulle hus at strømstøtten har gitt mest.

Hoppbakke og eneboliger. Der stopper de åpenbare likhetene mellom Holmenkollen og Rena. Innlandsbygda har langt lavere temperaturer, inntekter og strømstøtte. Her har folk fått omtrent like mye strømstøtte som normalen.

– Hvis jeg ikke hadde hatt kompensasjon, så hadde det blitt problemer, ikke bare for meg, men for mange andre, sier Hans Petter Wahl, som bor i en enebolig ved Rena.

Wahl viser frem strømregningene han har fått siden strømprisene først gikk i taket vinteren 2021. Krisehjelpen fra staten har dekket en fjerdedel av strømregningene hans.

Selv om Wahl tjener mer enn de fleste, så priser han seg lykkelig over at han har bergvarme og etterisolert huset, så det ikke lenger er trekkfullt.

– Hadde vi ikke hatt det, så tror jeg ikke det hadde gått an å bo her.

Se ditt poststed

Hva folk tjener sier mye om hvor mye strømstøtte de får.

For hver 1000-lapp inntekten øker, så er det ventet at folkene i dette området har fått 9 kroner og 40 øre mer i støtte, viser NRKs analyser.

I snitt tjener folk i Oslo mer enn resten av landet. Det speiles av at hovedstaden er overrepresentert på topplisten for strømstøtte.

Inntektstallene er før skatt, med snitt pr. person. Strømstøtten er snitt pr. måler.

Det kan være feilregistreringer av strømbruk for enkelte postnummer, ifølge NVE. For postnummer med få bosatte kan enkelthusholdningers strømbruk ha stor påvirkning på gjennomsnittstallene.

– Veldig god og viktig

Tross strømstøtte var folks strømregninger tre ganger høyere i fjor enn før krisen. Strømstøtten har vært viktig for å skape trygghet, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

– På Rena ser man at både inntekten, strømstøtten og temperaturen er lavere enn i Holmenkollen. Hva tenker du om dette?

– Det er viktig at denne strømstøtteordningen gjelder for alle. Vi har tatt et veldig klart utgangspunkt i det som er innenfor normalt forbruk i Norge, som er opp til 5000 kilowattimer i måneden.

– Det er jo langt over det folk flest bruker av strøm på en måned. Hvorfor har man en så høy grense?

– Det er fordi vi skal kunne dekke det som er innenfor et normalt forbruk hos husholdningene.

– Jo høyere inntekt du har, jo sterkere rygg har du vanligvis til å bære høyere strømregning. Hvorfor er det likevel viktig å hjelpe denne gruppen?

– Det som er viktig er at vi sørger for at vi får en korreksjon på prisen, når prisen er ekstremt høy. Derfor mener jeg at denne ordningen er veldig god og viktig.

Også folk som sliter økonomisk kan ha høyt strømforbruk, sier Aasland, og viser til SSBs gjennomgang av strømstøtteordningen.

– Kan det tenkes at man i stedet hjelper dem som har store boliger med oppvarmet innkjørsler og svømmebasseng?

– Jeg tror ikke det er det som er problemet nå. Problemet er at folk møter høye strømpriser. Det skaper urolighet fordi det går direkte inn på økonomien, svarer Aasland.

Forbruket skal ned, politikken presser opp

De med høyest inntekter har ikke bare fått mest støtte. Høyere inntekt henger sammen med mindre reduksjon i strømforbruket, viser NRKs analyser.

– Hva tenker du om dette?

– Det er viktig at alle sparer strøm og bruker strømmen på en fornuftig måte, svarer Aasland.

Ikke bare inntekt henger sammen med økt strømforbruk. Det er en tydelig sammenheng mellom det Stortinget har vedtatt, og hvor mye strøm folk bruker.

Først dekket strømstøtten halvparten av strømregningen, i det prisen oversteg 70 øre. Dette ble raskt økt til 80 prosent. 1. september 2022 økte støtten nok en gang, til 90 prosent av prisen over 70 øre.

Når strømstøtten har økt, så fulgte forbruket etter, uten at det kan forklares av temperatur eller lavere strømpriser alene.

Økningen fra første halvdel av 2022 til 2023 tilsvarer den årlige strømbruken til 52.100 husholdninger. Det viser sammenligningen mellom januar til juli 2022 og 2023.

Økt forbruk bidrar til å presse opp prisene. Derfor ønsker regjeringen at vi skal spare på strømmen

– Hvordan rimer økt kompensasjon med målet om at vi skal spare strøm?

– Vi skal spare strøm, men vi skal også sørge for at husholdningen er trygge i møte med høye strømpriser, svarer olje- og energiministeren.

– Burde ikke være nødvendig

I fjor brukte Norge 32,4 milliarder på strømstøtte til husholdningene. Regjeringen har ikke tall for i år. Fjorårets strømstøtte er over 5 milliarder mer enn politiet har å rutte med i år, til sammenligning.

Samtidig tjente staten trolig over 70 milliarder på de ekstraordinære strømprisene i fjor.

I utgangspunktet burde vi ikke ha strømstøtte, mener investor Jan Petter Sissener.

– Det burde ikke være nødvendig. Men når politikerne først har gitt befolkningen sjokk etter sjokk, så er det kanskje nødvendig i en viss overgangsfase, sier Sissener.

Sissener er en av Norges mest profilerte investorer, og i 2021 hadde han en inntekt på 41,2 millioner kroner. Investoren mener at strøm ikke burde være en handelsvare på børs.

– Det er faktisk en samfunnsoppgave å tilby billigst mulig strøm, best mulig utdannelse og best mulig helsevesen. Det er det våre politikere burde holde på med.

Han mener et fornuftig grep er å gi mer til energieffektivisering, som støtte til nye vinduer og bergvarme.

– Jeg tror staten kan gjøre mye for å redusere det totale forbruket i samfunnet.

Vurderte å forlate Ap

I likhet med Jan Petter i Holmenkollen, er Hans Petter på Rena kritisk til politikerne. På grunn av regjeringens håndtering av strømpriskrisen, vurderte han å melde seg ut av Ap, etter å ha vært medlem i 25 år.

– Det var vel et utslag av desperasjon når strømregningen kom, og jeg skjønte at dette har de ingen kontroll på, sier Wahl.

– Men du er fremdeles Ap-medlem. Hva fikk deg til å bli?

– Jeg er jo østerdøl, og jeg måtte tenke meg om et par ganger.

Selv om den verste energikrisen i Europa er over, så har strømprisene bitt seg fast på et høyt nivå. Han mener politikerne må løse det fundamentale problemet, som er at det ikke produseres nok strøm i forhold til hvor mye som brukes.

– Det med kompensasjon, det er jo ingen løsning.

– Fundamentale grep

Strømprisen har begynt å øke igjen, selv om den er langt unna rekordnivåene.

Regjeringen har allerede forlenget strømstøtten ut 2024.

– Så må vi ta en vurdering på hvordan situasjonen er da, sier olje- og energiministeren.

– Hvor lenge kan man fortsette å lindre denne krisen med strømstøtte, før man må ta mer fundamentale grep?

– Regjeringen har allerede tatt fundamentale grep for å få på plass mer nett, mer kraftproduksjon og bedre ENØK-tiltak. Det er den langsiktige løsningen, svarer Aasland.

På spørsmål om regjeringen har kontroll på strømmarkedet, svarer Aasland:

– Vi har vært inne i en veldig urolig situasjon med stor energiknapphet som følge av at Putin valgte å bruke energi som et virkemiddel i konflikten mot Europa, for å skape splittelse rundt krigføringen i Ukraina.

– Hvor lenge ser du for at denne situasjonen kan vare?

– Denne regjeringens oppgave er å trygge folks økonomi i en situasjon hvor prisen er ekstremt høy. Så håper jeg og tror at vi skal kunne stabilisere energiprisene i løpet av ikke for altfor lang tid, svarer Aasland.