Da staten ga milliarder til Norges rikeste selskaper

Våren 2020 stengte land etter land som svar på koronapandemien. Oljeprisen stupte. Masseoppsigelser hos leverandørselskapene truet, var advarselen fra oljeindustrien.

Hvordan skulle norske arbeidsplasser reddes?

Stortinget svarte med å gi oljeindustrien en rausere skattelette enn de selv ba om, mot klare faglige råd. Krisepakken gjorde at staten dekket en større del av oljeselskapenes investeringer (se faktaboks).

Men hva slags arbeidsplasser «reddet» egentlig skattepakken?

NRK har undersøkt hva som skjedde etter oljeskattepakken ble vedtatt.

For første gang kan NRK fortelle at oljeskattepakken ikke først og fremst reddet norske ansatte med fast jobb, som var målet, men flere tusen innleide hvor over halvparten var utenlandske:

• Det er en kraftig vekst i antall innleide hos leverandørbedriftene.
• Over halvparten av de innleide er utenlandske.
• Overskuddene hos leverandørbedriftene er langt høyere enn årene før oljeskattepakken.

Regjeringen nekter i dag å si hva oljeskatten koster. Beregninger viser at oljeselskapene fikk rundt 30 milliarder kroner i skattelette. Det er nesten like mye som hele Norges befolkning delte i strømstøtte i fjor.

Økonomiprofessor Diderik Lund kaller dette en gavepakke til oljeindustrien.

– Det burde vært mulig å finne andre måter å støtte bransjen og arbeidsplassene på, enn en så kraftig subsidiering.

Lund ser flere problemer med oljeskattepakken. Men for å forstå etterspillet av oljeskattepakken, må vi spole tilbake til senvinteren og våren 2020.

Den korte krasjen

Samtidig som koronaviruset fikk land etter land til å stenge ned, krasjet oljeprisen. Bransjen er vant til at oljeprisen svinger, men opplevde fallet som uvanlig brutalt.

Oljeindustrien ba derfor om krisehjelp. Aker, som kontrolleres av Kjell Inge Røkke, var blant dem som frontet saken.

Mens oljeindustrien ba myndighetene om støtte, satte oljeselskapene investeringer på is og varslet nedleggelser. Leverandørbedriftene, de som gjør byggearbeidet i oljeindustrien, varslet permitteringer og nedleggelser.

I Verdal risikerte de full stopp i 2020, forteller Sturla Magnus, som er konserndirektør for nybygg, verft og anlegg i Aker Solutions.

– Også var det litt varierende bilde på andre lokasjoner. Noen hadde prosjekter inn i 2021, men det ville så vært helt stopp hvis ingenting hadde endret seg.

Men ting endret seg.

Samtidig som partiene på Stortinget overbydde hverandre, gikk oljeprisen samme vei, altså oppover. Da skattepakken ble vedtatt 8. juni, var oljeprisen på nesten 40 dollar fatet. Det er en pris olje- og gassprosjekter bør være lønnsom på.

– Det vi så var at selv med oljepriser på opp mot 40 dollar, så tok ikke kundene investeringsbeslutninger og satte i gang prosjekter som skapte aktivitet hos oss, sier Magnus i Aker Solutions.

Oppturen for oljeprisen stoppet ikke der.

Da oljeskattepakken fylte ett år, var oljeprisen over 70 dollar fatet. Det var høyere enn gjennomsnittsprisene i årene før 2020.

Nå hadde oljeselskapene gass fra både oljeskattepakken og gode oljepriser.

– Kom politikerne med en langvarig løsning på et kortvarig problem?

– Jeg kan ikke stå her og si at det var et kortsiktig problem. Ingen visste i mars 2020 hvordan pandemien ville utvikle seg, og hvordan det ville påvirke oss framover, svarer Magnus i Aker Solutions.

Innleiehoppet

Etter oljeskattepakken ble vedtatt, ble permitterings- og oppsigelsesvarsler trukket tilbake. Hos Aker Solutions omgjorde de også beslutningen om å legge ned i Sandnessjøen, der 40 jobber stod i fare.

Men det var ikke bare de faste jobbene milliarder i skattepakken sikret. Innleietallene gikk raskt opp hos de største leverandørselskapene.

NRK har bedt om innleietall hos Norges ti største leverandørselskap. Kun Aker Solutions og DeepOcean deler alle tall.

Tallene viser at innleietallene raste våren 2020. Og så hentet de seg relativt raskt inn igjen:

Det en tydelig sammenheng mellom innleide, og hvor mye de har å gjøre, sier Magnus i Aker Solutions.

– Akkurat nå er det høy aktivitet, ikke bare hos oss, men i leverandørindustrien i Norge, til prosjekter som går under tiltakspakken, sier Magnus.

Norges nest største leverandørselskap, Aibel, har ikke gitt tall pr. kvartal, slik NRK spurte om. Grunnen er at de mener at de ikke er pålagt å dele tallene.

Men de har gitt tall som viser antall enkeltpersoner som var innleid hos dem gjennom året.

Siden de ikke deler tall pr. kvartal, viser de ikke hvordan krisen våren 2020 påvirket innleieaktiviteten. Innleietallene gikk ned på denne tiden, opplyser selskapet.

– 2023 er representative for de øvrige årene. Det vil si at det ikke er noen nevneverdige utsving, utenom den utviklingen som naturlig er knyttet til arbeidsmengden ved verftet i Haugesund, skriver kommunikasjonsrådgiver Christian Foder i en e-post.

De forsvarer oljeskattepakken.

– Oljeskattepakken har vært en viktig bidragsyter til at energiselskapene har satt i gang prosjekter som ellers ikke ville blitt igangsatt, skriver Foder.

De utenlandske innleide

Milliardene fra oljeskattepakken skulle berge norske arbeidsplasser, var Stortingets mål.

Oppturen som kom etter, ble fulgt av flere tusen utenlandske innleide hos de to største leverandørselskapene.

• Hos Aker Solutions var 65 prosent av de innleide utenlandske pr. andre kvartal i år. Det utgjør 5870 personer.
• Hos Aibel var 51 prosent av de innleide i første halvår av 2023. Det utgjør om lag 1100 personer.
• Begge selskapene økte andelen utenlandske innleide, sammenlignet med 2019.

Både Aibel og Aker Solutions peker på at det ikke er mulig å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft i Norge, og at utenlandske ansatte får samme lønn som de norske.

– Det er knapphet på ressurser innen enkelte disipliner, som malere og stillasarbeidere i Norge, skriver Foder i Aibel.

Begrunnelsen Aker Solutions og Aibel har for innleie, er at prosjektmengden svinger, og det er ulikt kompetansebehov på ulike tidspunkt.

– Ved å kunne supplere med innleie for å ta toppene i de ulike prosjektsyklusene, kan vi være konkurransedyktige, og vi unngår permitteringer og oppsigelser som virkemiddel for å håndtere opp- og nedbemanninger, skriver Foder i Aibel.

Flere faste jobber

De innleide utgjør en stor andel av arbeidsstyrken i de to største selskapene.

I september hadde Aker Solutions 9591 ansatte i Norge. Til sammenligning utgjorde innleide 7046 fulltidsansatte i andre kvartal av 2023.

– Vi har ambisjon om å ha flest mulig faste ansatte, men det er topper som må tas. Da er fleksibilitet viktig for oss, sier Magnus.

Det er ikke bare innleietallene som har økt. Antall ansatte i Aker Solutions og Aibel er høyere enn før krisepakken. Til sammen var det 1200 flere registrerte ansatte i de to bedriftene i september i år, enn i januar 2020.

I NRKs tall skilles det ikke mellom ansatte og innleide på heltid og deltid. NRK har ikke tatt med tall for RainPower, som ble en del av Aker Solutions i slutten av 2022.

– En forferdelig dyr måte

Tilbake til professor Diderik Lund. Han og flere advarte mot oljeskattepakken i 2020.

– Man har reddet norske arbeidsplasser, men på en forferdelig dyr og lite treffsikker måte.

I tillegg til prisen, mener han det er to problemer med oljeskattepakken:

• Hvis myndighetene ønsket å bevare kompetanse til det grønne skriftet, ville det vært bedre om myndighetene fremskyndet grønne prosjekter, selv om dette hadde tatt noe tid.
• Det er mer effektivt å støtte bruk av arbeidskraft, altså betale deler av lønnen, hvis målet er å berge arbeidsplasser.

Da Stortinget jobbet med oljeskattepakken, var en viktig diskusjon hvor mye som skulle gis i friinntekt – altså hvor mye av investeringene staten skulle dekke. Lund mener at størrelsen på friinntekten ikke er hovedproblemet.

– Jeg mener at man ikke burde ha hatt den typen støtte i det hele tatt. Dessuten at det var ganske merkelig å la det vare så lenge, fordi dette dreier seg jo om prosjekter som varer lenge etter at krisen er over.

Oljeindustrien ønsker selvfølgelig så gode vilkår som mulig, sier Lund.

– I dette tilfellet så klarte de da ved hjelp av en del påvirkning å få Stortinget til å vedta veldig gunstige vilkår for investeringer gjennom mye av 2020-tallet.

Norges rikeste

De som tjente på oljeskattepakken, var bedrifter som Equinor og selskaper i Aker-systemet. De er av Norges rikeste og mest lønnsomme selskaper.

Konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, forsvarer i dag oljeskattepakken.

– Vi husker at oljeprisene var faktisk negativ en periode.

Det sa Opedal, da NRK intervjuet ham etter presentasjonen av tallene for tredje kvartal.

– Oljeprisene var jo tilbake på nesten 40 dollar per fat, da oljeskattepakken kom. Hvorfor var likevel skattepakken så viktig for at dere skulle investere?

– Den var veldig viktig for leverandørindustrien. Den var viktig for at de kunne ha forutsigbarhet på at prosjektene ville gå videre. Det gjaldt arbeidsplasser, det gjaldt kompetanse for fremtiden.

Ifølge Equinor utgjorde oljeskattepakken 1,5 milliarder kroner for dem. Det tilsvarer 2,5 promille av skatteregningen.

– Måtte skattepakken være så langvarig og gunstig for at vi skulle få den ønskede effekten?

– I etterkant kan du stille deg spørsmålet, men husk at når vi sto i den situasjonen, var det veldig krevende, svarer Opedal.

Venter et bratt fall

Økonomisk har leverandørindustrien gjort det godt i årene etter oljeskattepakken ble banket gjennom. NRK har gått gjennom regnskapene til de ti største leverandørselskapene. Tallene er langt bedre enn tiden før oljeskattepakken:

Overskuddene gir muligheter. Sturla Magnus i Aker Solutions viser rundt på anlegget i Verdal. Det han først trekker frem er den en nye produksjonslinjen de nå bygger.

– Aktivitet på det nivået som vi har nå, det gjør at vi tjener penger. Da kan vi bruke pengene for å investere inn mot nye kommende prosjekter i grønne energiformer.

Neste år er det ventet 232 milliarder i investeringer på norsk sokkel. Det blir i så fall det meste som noen gang er investert på norsk sokkel på ett år.

Mye å gjøre nå, betyr mindre å gjøre senere. For en oljeplattform kan bare bygges en gang.

– Det fører til knapphet på en del ressurser i leverandørbransjen, men det fører også til en bratt nedgang etterpå, sier Diderik Lund.

Etter publisering har NRK lagt til at oljeskattepakken utgjorde 1,5 millarder kroner for Equinor.

Ingress endret fra «Isteden kom flere tusen utenlandske innleide» til «Så fulgte flere tusen utenlandske innleide»