Hopp til innhold

Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten

Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen. Resten deles av 2800 bedrifter.

Scandic Lerkendal, EM-hotellet.

OMSETNINGSFALL: Hotell- og reiselivsbransjen har blitt hardt rammet av koronakrisen, og er bransjen som har fått mest i koronastøtte. Blant dem som har fått mest støtte, er hotellkjeden Scandic.

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Nesten 900 millioner kroner er delt ut gjennom den nye kompensasjonsordningen fra staten, som åpnet 18. januar. Hele 402 av disse millionene har gått til kun fem selskaper: Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS.

At noen får stikker av med en så stor andel av ordningen får SV til å reagere. De mener dette er selskaper som kunne hentet penger i markedet.

– I stedet for å bruke penger på selskaper som vil klare seg greit gjennom krisen, så vil vi innrette systemet slik at det redder de små og mellomstore bedriftene, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes

KRITISK: Kompensasjonsordningen gir for mye til de største aktørene, mener nestleder og næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Verken Scandic, Hurtigruten, Color Line eller PGS har stilt til intervju, men har i stedet sendt skriftlige svar (se siste avsnitt).

Radisson Blu, som er kjeden Oslo Plaza er en del av, har ikke svart på henvendelsen.

Kan få 80 millioner i måneden

For få tilskudd til å dekke faste, unngåelige kostnader, må bedriften blant annet ha hatt et omsetningsfall på 30 prosent, som hovedsakelig skyldes koronapandemien. Større omsetningsfall og jo større faste kostnader, gir altså høyere utbetalinger (se faktaboks).

Maksbeløpet en bedrift kan få utbetalt fra kompensasjonsordningen er 80 millioner kroner for en tomånedersperiode.

– Vi vil senke maksgrensen for månedlige utbetalinger til 10 millioner. For beløp over dette, er det mer hensiktsmessig med statlige lån, sier Fylkesnes.

Forslaget om lavere maksbeløp og lån får støtte av Ragnar Torvik, som er økonomiprofessor ved NTNU.

– Hvis bedriftene skal de sitte med pengene når det er gode tider, mens staten skal betale når det er lav etterspørsel, da er vi inne på en veldig farlig sti.

Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim.

OVERLEVER: Økonomiprofessor Ragnar Torviks mener at arbeidsplasser det er behov for etter krisen vil bestå, enten med nye eller gamle eiere.

Foto: Therese Lee Støver

Selv om det er mange arbeidsplasser i de store bedriftene, så må vi stille spørsmål om det er riktig pengebruk, mener professoren. Risikoen er at vi holder kunstig liv i arbeidsplasser som uansett blir borte etter pandemien. advarer han.

– For en del av selskapene, så vil hotellene og skipene være der gjennom krisen, slik at de arbeidsplassene vil bli berget uansett. Dersom det er behov for dem.

Taper mye

Også de store bedriftene er hardt rammet av korona, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Dette er bedrifter som har ansatte de gjerne vil ha i jobb og utgifter de må betale hver eneste måned. Det er klart at å få kompensasjon ikke er det samme som å ha en normal omsetning.

Regjeringen la opp til et tak på 50 millioner i måneden, før dette ble hevet til 80 millioner kroner i budsjettforliket med Frp. Stortingsflertallet med SV, Ap, Frp og Sp endret ikke dette da de sammen la frem krav til økonomiske tiltak i januar, minner hun om.

– Når det er sagt, så er det en grunn til at de største bedriftene får mest penger: Det er de som har de største tapene og det er de som har de fleste arbeidsplassene.

I tiltakspakken fra de fire opposisjonspartiene la SV ned et forslag om å senke grensen til 10 millioner kroner, men de fikk ikke gjennomslag for dette.

Næringsministeren besøker Meny Røa

FLERTALL: Tydeligvis har de ikke fått flertall på Stortinget for å redusere taket, sier næringsminister Iselin Nybø om SVs forslag om å senke taket for kompensasjonsordningen.

Foto: Berit Roald / NTB

Mener vi må se fremover

Enigheten mellom SV og Torvik stopper ved de store bedriftene. SV vil gi de små og mellomstore bedrifter mer i støtte, gjennom å dekke omsetningsfallet i stedet for faste, unngåelige kostnader.

Ordninger som gir mer penger jo mer omsetningen din faller, belønner ikke bedriftene som prøver å holde hjulene i gang, mener Torvik.

– Slike effekter må vi leve med i starten av en pandemi, men jo lenger pandemien pågår, jo større blir problemene. Da må vi tenke fremover om hvordan vi skal komme ut av krisen, og hvordan skal vi stimulere til verdiskaping og omstilling.

Det er en risiko med å være for sjenerøs, men målet med kompensasjonsordningen skal være å redde sunne selskaper, svarer Fylkesnes.

– Vi må bruke permitteringsordningene og lønnsstøtteordningen til å stimulere til aktivitet. Å få kompensasjonsordningen til å gjøre alt samtidig, det er veldig vanskelig.

Ser ikke for seg store endringer

Å kompensere omsetningsfall er vanskelig av to grunner, mener Nybø: enten gir du så mye at bedriftene går i pluss, ellers er dekningsgraden så lav av det ikke dekker de faste kostnadene.

– Så noen perfekt modell er vanskelig å finne.

Foreløpig varer kompensasjonsordningen ut februar, men regjeringen har varslet at denne vil forlenges. Nybø sier at ingen ordninger vil være perfekte, og at det kan komme justeringer.

– Der har vi også levert til Stortinget ulike ting vi jobber med. At vi får en helt ny ordning ser jeg ikke som realistisk, nå som Stortinget har fattet sine beslutninger.

– Avhengig av gode støtteordninger

Hurtigruten sier at de ikke har anledning til å stille til intervju. I en e-post skriver de:

– Siden vi er et stort selskap med mange arbeidsplasser, blir tallene for støtte også ganske store. Men totalt sett er ikke kompensasjonsordningen i nærheten av å dekke opp for inntektstapet, skriver de.

Hurtigrutene møtes i Trondheim

TAPER: Hurtigrutens omsetningen er ned med over 75 prosent, og selv med støtte taper de 130 millioner kroner i måneden, ifølge dem selv.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Scandic skriver i en e-post at de ikke ønsker å stille til intervju før etter 17. februar. I skriftlig svar siteres finansdirektør Snorre Moe:

– Vi står overfor en krevende omstillingsperiode de kommende årene, og er avhengig av gode støtteordninger og rammebetingelser for å klare dette på en god måte.

Begge selskapene understreker at de har hentet penger i markedet gjennom lån og aksjonærer.

PGS sier de har tatt omfattende grep for å tilpasse oss et dramatisk omsetningsfall og for å sikre tilstrekkelig likviditet.

– Kompensasjonsordningen har hatt betydning for vår evne til å håndtere denne situasjonen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger