Statsministeren unnlot bevisst å klappe under fredspristalen

I begrunnelsen for at ICAN, Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen, ble tildelt årets fredspris, var arbeidet med en FN-avtale om å forby atomvåpen sentralt.

122 av FNs medlemsland vedtok i juli forbudet. Norge er blant landene som ikke ønsket å være med i prosessen, på linje med andre Nato-land og atommaktene.

Kritiserte flere

Under dagens nobelseremoni, der vinneren fikk tildelt prisen og holdt en tale, merket flere seg at Norges statsminister ikke klappet – på tidspunkt der applausen runget rundt henne.

Fredsprisvinner og ICAN-leder Beatrice Fihn, kom med indirekte kritikk av land som Norge.

– Til de nasjoner som tror de er beskyttet av atomvåpenparaplyen: Vil dere virkelig være med på å ødelegge dere selv og andre på egne vegne? spurte hun i talen.

Les også: ICAN-lederen: – Et knust ego kan gjøre at hele byer legges i grus

Måtte forklare seerne

SVTs kommentator Katia Elliot følte hun måtte forklare statsministerens manglende entusiasme for noen punkter i talen.

– Jeg måtte forklare for svenske seere hvorfor den norske statsministeren var så tilbakeholden med applausen, og at dette henger sammen med at Norge er imot atomforbudet, sier Katia Elliot til NRK.

Også på Twitter har flere reagert og bemerket statsministerens kroppsspråk. Både svenske og norske brukere har kommentert det de har sett.

– Jeg applauderte på de fleste punktene

Det var et bevisst valg fra statsministeren å ikke klappe, kommer det fram på direkte spørsmål etter seremonien.

Da hun ble spurt av NRK om hun kunne ønske at hun klappet mer, svarte hun følgende:

– Jeg applauderte på de fleste punktene, med unntak av de to punktene hvor jeg er grunnleggende uenig og hvor Norge har et annet standpunkt. Jeg synes at når man applauderer, så gir man tilslutning til det som sies. Det ville være feil, når det ikke er Norges standpunkt og ikke mitt standpunkt, sier Solberg.

– Det er faktisk slik at vi må ha nedrustning som alle partene er med på. En traktat som forbyr atomvåpen, uten at atomstatene er med på det – det er vanskelig for oss, sier Solberg.

– Har en felles ambisjon

Solberg mener noe av det ICAN arbeider for «går direkte imot det som er Natos forsvarskonsept».

– Det vi må få til, er gjensidig nedrustning. Vi må få en verden fri for atomvåpen, men da må atommaktene være med. Det når man ikke med et forbud som land med atomvåpen ikke er med i.

– Det var en god prosess på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, hvor man gjennom forhandlinger fikk ned antall stridshoder og man fikk verifiseringsprotokoller. Dette må vi tilbake igjen. Det er krevende og vanskelig, ikke minst fordi det er et dårlig forhold mellom de største atomlandene i verden for øyeblikket.

– Men det er den veien som gir oss mindre atomvåpen. Og så lenge det er atomvåpen i verden, så har Nato sagt at det også kommer til å være en del av kapasiteten organisasjonen har. Hvis ikke ville Nato-alliansen blitt en svak allianse.

– Vi har en felles ambisjon om å bli kvitt atomvåpen, sier Solberg, som altså er uenig med fredsprisvinneren om veien til målet.

Ikke ubehagelig å være norsk

Hun syntes det ikke var ubehagelig å være norsk statsminister under seremonien, selv om hun ble utfordret av både lederen av Nobelkomiteen og av prisvinneren og Norge ikke har undertegnet avtalen ICAN ble belønnet med fredsprisen for.

– Jeg er vant til at vi er uenige om politiske saker, så det går greit. Men jeg er også vant til at man ikke gir spontan applaus hvis man faktisk er uenig, sier Solberg.

Tidligere sekretær i Nobelkomiteen, Geir Lundestad, har sagt at årets fredspris til den internasjonale kampanjen mot atomvåpen er et spark til Norge.

– Det er klart at dette egentlig er en kritikk av atomlandene og Nato – inkludert Norge – som ikke stemte for resolusjonen, sa Lundestad da det tidligere i høst ble klart hvem som skulle bli tildelt fredsprisen.

• Les også: Nobelkomiteen refser atomstatene

Statsminister Solberg sa i etterkant av seremonien at det uansett var en fin seremoni med et viktig tema. Og at det hun vil huske best, er skildringene fra Setsuko Thurlow som overlevde atomangrepet i Hiroshima.

Les også: Hiroshima-overlevende: – Mennesker hadde øyeeplene hengende i hendene

– Vi må ikke glemme hvor grusomme atomvåpen er. Fortellingene fra overlevende er alltid vonde å høre, og det som skjedde i Hiroshima og Nagasaki var forferdelig, sier Solberg.

Les mer om årets fredspris her: