NRK Meny
Normal

Nobels fredspris for 2017 går til Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen

Nobelkomiteen har tildelt Nobels fredspris for 2017 til Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen.

The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) tildeles Nobels fredspris for 2017.

International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) ble dannet i 2007 og er blitt en samlende og ledende kampanje for et forbud mot atomvåpen.

ICAN er en koalisjon som per i dag består av 468 sivilsamfunnsorganisasjoner i 101 land, hvorav 25 i Norge.

– Den norske nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN).

Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

Historisk vedtak

Det brøt ut spontan applaus i FN-bygningen da 122 land i juli i år stemte for en avtale om å forby bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Forhandlere og delegater gråt av ren glede.

Bak vedtaket lå mange års kamp. I sin aller første resolusjon i 1946, ba FNs generalforsamling om en total avskaffelse av atomvåpen. I de over 70 årene som er gått siden, har det motsatte skjedd.

ICAN har skapt et enormt engasjement i det sivile samfunn og spilte også en ledende rolle for å berede grunnen for FN-forhandlingene og atomvåpenforbundet.

Organisasjonen har vært nominert til Nobels fredspris også tidligere, men har da ikke hatt et konkret resultat å vise til. Med atomvåpen-forbudet i FN, har de nettopp hatt det i år.

– Banebrytende innsats for forbud

– ICAN har i tillegg vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

ICAN har vært inspirert av Den internasjonale kampanjen mot landminer, som fikk Nobels fredspris for 20 år siden, og har jobbet på samme måte som dem.

ICAN arrangerer egne «Civil Society Forum» med flere hundre deltakere i forbindelse med internasjonale konferanser om de humanitære konsekvenser av atomvåpen. Engasjementet og ropet fra sivilsamfunnet har gitt kampen mot atomvåpen et nytt dytt.

Leder i ICAN Beatrice Fihn mener ferdsprisen får stor betydning

BETYR MYE: ICAN-leder Beatrice Fihn mener fredsprisen til antiatomarbeidet betyr mye, inkludert for spenningen rundt Nord-Korea.

– Bruk av atomvåpen er større enn på lenge

Med ICANS arbeid har diskusjonen om atomvåpen blitt dreid fra å handle om sikkerhetspolitikk til å handle om de humanitære konsekvensene som bruk av atomvåpen fører til.

– Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på, sier Reiss-Andersen.

– Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud.

ICANs leder Beatrice Fihn og Grethe Østern har fått beskjeden om at de har fått Nobels fredspris

SKANDINAVISK DUO: ICANs leder svenske Beatrice Fihn gratuleres av den norske rådgiveren Grethe Østern etter at de har mottatt den offisielle beskjeden om at ICAN er årets mottakere av Nobels fredspris.

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

Vil oppfordre atommaktene til forhandlinger

75 år er gått siden USA opprettet prosjektet for å utvikle den første atombomben, og 65 år siden USA sprengte den første hydrogenbomben i Marshall-øyene.

Neste år er det 50 år siden ikkespredningsavtalen ble signert. I de årene som er gått siden den gang, og siden FN helt fra 1946 har hatt som mål å avskaffe atomvåpen, har utviklingen gått i motsatt retning. Atommaktene har modernisert og rustet opp sine arsenaler.

Det er i dag om lag 15.000 atomvåpen i verden. Russland har flest atomvåpen, tett fulgt av USA. Andre atomstater er Frankrike, Kina, Storbritannia, Pakistan, India, Israel og Nord-Korea.

ICANs oversikt over land med atomvåpen
Foto: NRK

Atommaktene boikottet forhandlingene om atomvåpenforbud i FN. Kritikerne av forbudet har derfor ment at forbudet er ren markeringspolitikk og har ment at det ikke er viktig, ettersom det ikke bidrar til nedrusting når ikke atommaktene støtter det.

– Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte, så langt støtter avtalen, sier Reiss-Andersen.

– Komiteen vil vektlegge at de neste skrittene mot en atomvåpenfri verden må involvere de atomvæpnede statene. Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen.

Da Nobelkomieens leder Berit Reiss-Andersen fikk ble stilt spørsmålet om tildelingen til ICAN kun er symbolsk ettersom ingen av atomstormaktene faktisk sluttet seg til FN-resolusjonen som forbyr atomvåpen, avviste hun det.

– Internasjonale lover og forpliktelser har alltid vært viktige, sier hun.

Etter forhandlingene i FN, er det blitt kjent at USA sendte brev til flere av landene som vurderte å signere forbudet, og truet med hvilke konsekvenser det kunne få dersom de gjorde alvor av det.

– Dette er ikke et spark til Donald Trump, sier Reiss-Andersen.

Berit Reiss Andersen håper årets pris kan oppmuntre den norske og andre lands regjeringer til å jobbe videre for å avskaffe kjernevåpen.

Reiss-Andersen: – ICAN har løftet de humanitære konsekvensene

Nobelkomité-leder Berit Reiss-Andersen vektlegger overfor NRK ICANs betydning for å rette fokuset mot de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk.

– Ofte blir det veldig sentrert rundt tekniske detaljer, med eksperter og telling av stridshoder. Men dette er en problemstilling for folk flest. Vi frykter de humanitære konsekvenser som vi kjenner til fra Hiroshima og Nagasaki, og det har ICAN vært flinke til å løfte frem, sier Reiss-Andersen.

Hun legger til at hun håper fredspristildelingen kan være en oppmuntring for den norske regjeringen til å komme på banen, og andre verdens regjeringer om å slutte seg til avtalen – inkludert atommaktene.

– Ikke vanskelig å komme frem til årets vinner

Sekretær for Nobelkomiteen og direktør ved Nobelinstituttet Olav Njølstad sier til NRK at det ikke var spesielt vanskelig å komme frem til årets fredsprisvinner.

– Det var mange sterke kandidater i år, men ICAN pekte seg ut som den prisvinneren som adresserte det store og viktige temaet i år, nemlig at noe må gjøres med atomvåpen, sier Njølstad.

Han håper årets fredspristildeling kan være et bidrag i den sammenhengen.

– Vi håper at atomforbudet vil styrke normen mot enhver bruk av atomvåpen. En bruk er en umoralsk og helt uforsvarlig handling, sier Njølstad.

– Når man har forbudt minevåpen, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen – våpen som påfører uakseptabel skade – så er det ingen logikk i at det aller farligste våpenet, atomvåpen, ikke skal forbys, mener Nobel-direktøren.

Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad om årets fredspris.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt