NRK Meny
Normal

Hiroshima-overlevende: – Mennesker hadde øyeeplene hengende i hendene

Setsuko Thurlow beskriver dramatiske scener etter at USA slapp atombomben over Hiroshima i 1945. – Den ekle stanken av brent menneskekjøtt fylte lufta.

GRUFULLE MINNER: – Et opptog av spøkelsesaktige mennesker slepte seg forbi meg. Mennesker med groteske skader, fortalte Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow i en av de sterkeste talene som er blitt holdt under en fredsprisutdeling.

Setsuko Thurlow mottok sammen med ICAN-leder Beatrice Fihn Nobels fredspris for 2017 i Oslo rådhus i ettermiddag.

Da et amerikansk bombefly slapp atombomben «Little Boy» over den japanske byen Hiroshima 6. august 1945, var det første gang et atomvåpen ble detonert over et bebodd mål.

Et øyeblikk senere var byen tilintetgjort. Av Hiroshimas drøyt 300.000 innbyggere døde nær 80.000 umiddelbart. Ved utgangen av 1945 var antallet døde steget til 140.000, og flere titalls tusen døde også i løpet av de neste årene på grunn av skader og sykdommer knyttet til strålingen etter bomben.

Også i Nagasaki døde nær 100.000 mennesker etter at USA angrep byen med atombombe tre dager etter Hiroshima-angrepet.

– Hver person hadde et navn. Hver person var elsket av noen. La oss sørge for at de ikke døde forgjeves, sier Thurlow.

Setsuko Thurlow står på talerstolen under utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus

SKARP KRITIKK: – Ni nasjoner truer fortsatt med å brenne ned hele byer. Atomvåpen er ikke er nødvendig onde, de er det ytterste onde, sier Setsuko Thurlow.

– Tarmene hang ut, og kjøtt og hud hang i remser fra beina

Setsuko Thurlow var bare 13 år da atombomben ble sluppet av hjembyen Hiroshima.

– Jeg husker fortsatt den morgenen klart og tydelig. Klokken 8.15 så vi et blendende blåhvitt lysglimt fra vinduet. Jeg husker følelsen av å sveve i luften, forteller Thurlow i sin nobeltale i Oslo rådhus.

Da hun kom til bevissthet, lå hun begravet under en sammenrast skolebygning. Hun klarte så vidt å krype ut gjennom en liten åpning.

– Da jeg krøp ut, sto ruinene i brann. De fleste av mine klassekamerater som var i den bygningen, ble brent levende. Rundt meg så jeg en total og ubegripelig ødeleggelse, sier Thurlow.

Hun beskriver dramatiske og groteske scener.

– Et opptog av spøkelsesaktige skikkelser slepte seg fordi. Mennesker med groteske skader, med blødende, forbrente, svidde og oppsvulmede kropper. De manglet kroppsdeler, og kjøtt og hud hang i remser fra beina deres, sier Thurlow.

– Noen hadde øyeeplene hengende i hendene. Hos noen hadde buken sprukket, og tarmene hang ut. Den ekle stanken av brent menneskekjøtt fylte lufta.

Flere av gjestene i Oslo rådhus tørket tårer under Thurlows sterke og personlige tale. Sjelden har krigens grusomheter kommet så nær og blitt så tydelige under fredsprisutdelingen.

PRISEN OVERRAKT: Berit Reiss-Andersen overrakte den 175 gram tunge medaljen i rent gull og nobeldiplomet til ICANs generalsekretær Beatrice Fihn og Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow.

Minnes nevøen (4): – Han var en ugjenkjennelig klump av smeltet kjøtt

Thurlow mistet mange familiemedlemmer og skolekamerater i det totalødeleggende angrepet.

Blant dem som døde, var hennes fire år gamle nevø Eiji.

– Den lille kroppen hans var blitt en ugjenkjennelig klump av smeltet kjøtt. Med svak stemme tryglet han om vann helt til døden kom og befridde ham fra lidelsene, sier Thurlow.

– For meg står han som en representant for alle uskyldige barn i verden som i dag trues av atomvåpen. Hvert eneste sekund, hver eneste dag, utgjør atomvåpnene en fare for alle vi er glade i, og alt det vi har kjært. Vi kan ikke tolerere denne galskapen lenger.

VIL LØSNE GREPET: – Det er galskap å la disse våpnene bestemme over oss, sa ICANs leder Beatrice Fihn i sin takketale.

Det er i dag rundt 15.000 atomvåpen i verden. De kontrolleres av ni stater: Russland, USA, Frankrike, Storbritannia, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

– Ni nasjoner truer fortsatt med å brenne ned hele byer og ødelegge livet på jorden. Å utvikle atomvåpen betyr ikke at et land løftes opp til storhet, men at det synker ned i den dypeste fordervelse. Disse våpnene er ikke et nødvendig onde, de er det ytterste onde.

Sangeren fremførte Bob Marleys «Redemption Song» under fredsprisutdelingen søndag.

SANG FOR PRISVINNEREN: John Legend rørte mange med sin versjon av Bob Marleys «Redemption Song».

Krass kritikk av land som ikke signerer atomvåpenforbudet

Årets fredsprisvinner ICAN har helt siden organisasjonen ble dannet i 2007, belyst de katastrofale humanitære konsekvensene bruk av atomvåpen har, og har jobbet for å forby atomvåpen.

Gjennombruddet kom 7. juli i år, da et flertall bestående av 122 land i FN vedtok en traktat som forbyr utvikling, oppbevaring, bruk og trussel om bruk av atomvåpen.

– Jeg som hadde opplevd menneskeheten på sitt verste, fikk denne dagen oppleve menneskeheten på sitt beste. La dette være starten på slutten for alle atomvåpen, oppfordrer Thurlow.

Nobelkomiteens leder talte under fredsprisutdelingen.

KLART BUDSKAP: – Atomvåpen må aldri, aldri bli brukt igjen, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

Verken de ni atomstatene eller noen av Nato-landene, deriblant Norge, har støttet forbudet og har nektet å signere det.

Thurlow retter krass kritikk mot alle dem.

– Alle ansvarlige ledere kommer til å signere denne traktaten. Og historien vil ikke være nådig med dem som avviser den. Nå er det slutt på at deres abstrakte teorier skal kunne dekke over noe som i praksis betyr folkemord, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger