Avtalen feires som historisk, til tross for boikott fra atommaktene og NATO. Bortsett fra Singapore og Nederland, stemte alle andre land i avstemningen for forslaget.
Utenriksminister Børge Brende (H) kaller avtalen «ren markeringspolitikk».
– Et vedtak om å forby kjernevåpen, som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke fremgang. Det fjerner ikke et eneste kjernefysisk stridshode, sier Brende.
Forbyr anskaffelse og bruk
Etter tre uker med intense forhandlinger, var avtaleteksten klar til avstemning fredag ettermiddag norsk tid.
Det endelige utkastet til den juridisk bindende teksten krevde at land som ratifiserer avtalen aldri under noen omstendigheter utvikler, tester, produserer, fremstiller eller på annen måte anskaffer seg eller lagrer atomvåpen.
Det forbyr også enhver overføring eller bruk av atomvåpen eller kjernefysiske, eksplosive innretninger, samt trussel om å bruke slike våpen. Det er første gang FN har vedtatt et slikt forbud.
– Dette blir et historisk øyeblikk og vil bli den første multilaterale nedrustningsavtalen på mer enn 20 år, sa Elayne Whyte Gomez før avstemningen, ifølge nyhetsbyrået AP. Hun har ledet FN-konferansen for å forhandle fram avtalen.
Tror forbud vil legge press på atommaktene
«Historisk» er en beskrivelse som går igjen i reaksjonene.
– Dette er en gledens dag som vil gå inn i historiebøkene, sier Anne Marte Skaland, som leder den norske fløyen av anti-atomvåpenorganisasjonen ICAN.
Til tross for at forhandlingene er boikottet av alle atomaktene og alle NATO-land, med unntak av Nederland, er hun optimistisk om at avtalen vil få betydning.
– Atomvåpenforbudet kommer til å bli et verktøy til å presse atomvåpenstatene til å jobbe hardere for gjensidig nedrustning, sier Skaland.
– 7. juni 2017 vil bli husket som dagen da verden hadde fått nok av brutte løfter fra atomvåpenstatene. Atomvåpenstatenes gjentatte forsøk på å sabotere for FN-forhandlingene viser resten av verden at avtalen vil ha en effekt, sier Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.
Signering i høst
Norge er blant landene som ikke ønsket å være med i prosessen.
Flere anti-atomvåpenorganisasjoner påpeker at Norge fortsatt har mulighet til å signere og ratifisere avtalen. Undertegning er planlagt 20. september i år.
– Forbudstraktaten inneholder ingen formuleringer som begrenser muligheten for å være i militære allianser med land som har atomvåpen, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
Utelukker at Norge snur
Men utenriksminister Børge Brende gjør det umiddelbart klart at det er uaktuelt for Norge å endre kurs. Traktatene er ikke forenelig med Norges allianseforpliktelser i NATO, slår han fast.
– I denne saken står vi sammen med våre allierte. Det er ikke aktuelt for Norge å støtte forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse, sier Brende.
Et enstemmig Storting stemte i fjor for at Norge skal arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk på grunnlag av balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen. Brende mener dette forutsetter en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med.
SV, som ønsket at Norge skulle delta i FN-prosessen, vil ikke gi opp.
– Norge kan ikke leve med å være på utsiden. SV vil kreve av et nytt flertall at Norge igjen blir en pådriver i dette arbeidet, og at en ny regjering straks setter i gang arbeidet for et atomvåpenforbud, sier utenrikspolitisk talsmann Bård Vegar Solhjell.