Dette er «de andre» partiene

I dag sitter ni partier på Stortinget, men flere andre stiller til valg. Hvem er de og hva er deres kjernesaker?

2EJDiy8mZwg

STORTINGET: I dag er ni politiske partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (Ap), Høyre, Fremskrittspartiet (Frp), Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre, Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt.

Foto: NTB

– Svakheten til småpartier er at det er vanskelig å finne sin egen nisje. Partiene blir ofte stiftet på grunn av at de er misfornøyde med de andre partiene og ikke finner sin plass, sier Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Bernt Aardal

MISNØYE: Mange partier oppstår fordi de er misfornøyde med de andre partiene, ifølge professor i statsvitenskap ved UiO Bernt Aardal.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Han sier de mindre partiene får oppslutning fra ulike grupper og kilder, avhengig av hvorfor de oppstod i utgangspunktet.

Mange små

I dag er det ni politiske partier representert på Stortinget, men det finnes et stort antall partier og lister utover dem. NRK har i denne saken valgt å omtale de ti av disse partiene med bredest oppslutning på tvers av landet.

Disse ti partiene er:

  • Partiet Sentrum
  • Industri- og næringspartiet (INP)
  • Pensjonistpartiet
  • Demokratene
  • Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB)
  • Partiet De kristne
  • Piratpartiet
  • Liberalistene
  • Helsepartiet
  • Alliansen

Grensen for å stille lister ved valg i Norge er lav fordi man trenger bare å ha 5000 underskrifter. Og man behøver ikke å være registret som politisk parti.

– Noen av partiene som i dag ikke er representert på Stortinget har et fortrinn, fordi de gir uttrykk for en strøm i befolkningen, mens andre partier fremstår mer som en fragmentering av partisystemet, sier Aardal.

Siden det finnes så mange partier og lister som stiller til valg i Norge, så kan det være krevende å sette seg inn i valget.

– Selv alle stortingspartiene kan være vanskelig for unge velgere å sette seg inn i, påpeker Aardal.

– Kamp om synlighet

– Kan noen av partiene som i dag ikke er representert på Stortinget, komme inn ved årets valg?

– Nå har vi noen nye partier, og det er vanskelig å si noe om dem. Det er en viss mulighet for å få distriktsmandat, uten sperregrensen på fire prosent, særlig i de store valgdistriktene, som Oslo, sier Aardal.

De andre partiene var langt unna å få inn representanter ved forrige stortingsvalg i 2017, men i år er det noen målinger som tyder på at noen ligger ganske nærme, ifølge Aardal. Han trekker frem at noen av partiene har kjente kandidater, som har gått over fra større partier, og at det kan øke oppslutningen.

Aardal sier det er vanskelig å plukke opp oppslutningen til de mindre partiene i meningsmålingene, fordi det er for få personer som deltar i undersøkelsene til at det gir nok utslag, og alle disse partiene da havner under den samme bolken «Andre partier». For partiene selv ville det vært en fordel om de skilles ut fra gruppen «Andre partier», sier Aardal.

– Det er en kamp om synlighet. Ni partier er allerede på Stortinget, og det er såpass mange at mediene må velge ut blant dem. Å legge til ti partier, for eksempel i en debatt, blir krevende. Lik dekning blir vanskelig, sier Aardal.

To nye partier

I årets valg stiller to helt nye partier: Partiet Sentrum og Industri- og næringspartiet (INP). Aardal sier Partiet Sentrum har en viss sammenheng med linjevalget KrF tok om å gå inn i regjering.

– Dette førte til en splittelse i partiet, og en del gikk fra KrF til Sentrum, men Sentrum vil appellere bredere enn den vanlige velgergruppen til KrF, sier Aardal.

Partiet sentrum

Geir Lippestad med nytt parti som skal hete Sentrum.

UTENFORSKAP: Geir Lippestad er leder for det nystiftede Partiet Sentrum. Partiet kjemper mot et voksende utenforskap.

Foto: Berit Roald / NTB

Partiet Sentrum ble stiftet september 2020. Partiet baserer all sin politikk på FNs bærekraftsmål fordi de er opptatt av at menneskerettighetene gjelder for alle og at Norge har ansvar utover egne landegrenser. Partiet Sentrum mener vår tids største samfunns- og bærekraftsutfordring er et voksende utenforskap, og derfor er partiets viktigste kjernesak kampen mot dette.

En annen kjernesak for Partiet Sentrum er å fremme verdien av mangfold. Partiet er opptatt av at fellesskapet skal være et rom for alle, og at samfunnet ikke kan basere seg på at vi skal være mest mulig like. Partiet vil motarbeide diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion- og livssyn, sosial/økonomisk klasse, kjønnsidentitet, seksuell orientering og funksjonsevne.

Industri- og næringspartiet

Owe Ingemann Waltherzøe

ARBEIDSPLASSER: For Industri- og næringspartiet er det viktig å legge til rette for gründere for å skape nye arbeidsplasser. På bildet: Partileder Owe Ingemann Waltherzøe.

Foto: Lars Tore Endresen

Det er første gang Industri- og næringspartiet (INP) stiller til valg, da partiet ble stiftet februar 2020. INP er et sentrumsorientert parti, og en av de viktigste kjernesakene til partiet er å legge til rette for industri- og næringsutvikling i Norge. Partiet er opptatt av at Norge vil trenge mange nye arbeidsplasser i tiden fremover, og derfor vil de legge til rette for at gründere skal kunne etablere seg.

Å bevare, utvikle og sikre Norge som en energinasjon er en annen kjernesak for INP. Dette gjelder både vannkraft, olje og gass. INP er opptatt av at ingen andre nasjoner, nasjonale tilslutninger eller organisasjoner skal ha styringsrett over norske naturressurser. Derfor ønsker ikke INP at Norge skal være en del av EUs energibyrå.

Pensjonistpartiet

Styreleder i Pensjonistpartiet

KJØPEKRAFT: Å sikre kjøpekraften for pensjonister og uføre, er en kampsak for Pensjonistpartiet. På bildet: leder Kurt Johnny Hæggernæs.

Foto: Frank Robert / Frank Robert

Pensjonistpartiet kjemper for seniorers og andre utsatte gruppers rettigheter. Partiet kaller seg hverken rød eller blå, men blokkuavhengige. Det var nylig vært full strid i Pensjonistpartiet, sentrert rundt uenighet om når landsmøtet skulle avholdes. Dette førte til eksklusjon av fire fylkesledere.

En av kjernesakene til partiet er minstepensjonistene. Partiet ønsker å heve minstepensjonen, og viser til at mange minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. De vil øke minstepensjonen slik at også disse pensjonistene skal kunne ha et verdig liv og delta i samfunnslivet på lik linje med alle andre.

En annen kjernesak for Pensjonistpartiet er å sikre kjøpekraften. Partiet mener underreguleringen av trygder og pensjoner har ført til at uføre og pensjonister har tapt flere ti tusener kroner i kjøpekraft. Dette, sammen med økte priser på strøm og andre varer, mener Pensjonistpartiet er uaktuelt.

Demokratene

Fylkesleder Geir Ugland Jacobsen i Oslo Frp

NEI TIL EØS: Det nasjonalkonservative partiet Demokratene vil ta Norge ut av EØS og Schengen. På bildet: Leder Geir Ugland Jacobsen.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Demokratene er et antiglobalistisk, nasjonalkonservativt parti, i den forstand at de er opptatt av å bevare norsk natur, kultur og et kristent verdigrunnlag. Det viktigste for partiet er å stanse at Stortinget avgir suverenitet til utenlandske interesser, noe de mener er en uheldig utvikling for Norge. På grunn av dette vil Demokratene at Norge melder seg ut av EØS og Schengen. Partiet er også imot FNs bærekraftsmål.

En annen kjernesak for Demokratene er å lovfeste folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle demokratiske system. Saker med bred folkelig viktighet skal vedtas ved folkeavstemninger, for å gi folk reell og effektiv rett til innflytelse. Slik ønsker partiet også å desentralisere den politiske makten.

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger

Landsmøtet i Folkeaksjonen bei til bompenger

NEI: Frode Myrhol og Cecilie Lyngby er begge ledere av partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. De sier nei til bompenger og veiprising.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) er et blokkuavhengig part, som er opptatt av å verne om individets rettigheter. Kjernen i politikken til partiet handler om rettferdighet og fordeling. Den viktigste kjernesaken til partiet er at de er imot å finansiere infrastruktur med bompenger eller veiprising. I stedet ønsker FNB at staten tar full finansiering av infrastruktur gjennom statsbudsjettet.

FNB er videre bekymret for et for høyt ressursbruk på klima- og miljløformål. Partiet er imot Energipakke 4, som de mener knytter Norge nærmere EUs energiunion og hindrer selvbestemmelse. Norges rett til selvbestemmelse er viktig for FNB, og de vil derfor ikke at vi forplikter oss til Parisavtalen eller andre internasjonale klimaavtaler.

Partiet De kristne

Erik Selle

VERDIKONSERVATIVT: Erik Selle er leder av det verdikonservative Partiet De Kristne, som legger en kristen forankring til grunn for sin politikk.

Foto: Frans Kjetså

En kristen forankring ligger til grunn for det verdikonservative Partiet De kristne. Partiet støtter en borgerlig regjering. En kjernesak for partiet er «ja til nasjonalstaten», og «nei til globalisme». I dette legger partiet å bevare og beskytte Norge som en fri og selvstendig nasjon, gjennom landegrenser, selvvalgte lover og full råderett over egne ressurser. Partiet sier også nei til EU og EØS.

Retten til liv er en annen kjernesak for Partiet De kristne. Partiet vil beskytte livet fra unnfangelse til naturlig død. Dette innebærer at de vil jobbe for å få ned aborttallene i Norge.

Piratpartiet

Svein Mork Dahl

INTERNETT: Piratpartiet mener internett muliggjør et styresett som er mer demokratisk enn det vi har i dag. På bildet: leder Svein Mork Dahl.

Foto: Svein Sundsdal

Piratpartiet er opptatt av individets frihet og privatliv. En kjernesak for Piratpartiet er at internett muliggjør et styresett som er mer demokratisk enn det vi har i dag. Partiet vil styrke folkestyret gjennom åpenhet og innsyn, blant annet ønsker de at alle postjournaler skal ligge tilgjengelig på internett, uten at man må søke om innsyn. Videre ønsker partiet å gi bindende folkeavstemninger grunnlovsvern og felles utforming av lover.

Gjenbruk av kunnskap og kultur er en annen kjernesak for Piratpartiet. Partiet kaller opphavsretten en alvorlig trussel for fri kommunikasjon. Likevel er de ikke imot opphavsretten, men mener det trengs en oppdatering av lovverket.

Liberalistene

Ronny Skjæveland

FRIHET: Liberalistene mener lovverket skal sikre hvert enkeltindivids frihet. På bildet: partileder Ronny Skjæveland.

Foto: Arnt Rune Flekstad / Arnt Rune Flekstad

Partiet omtaler seg som et klassisk liberalistisk parti, hvor frihet er den viktigste og mest grunnleggende verdien. Liberalistene mener lovverket skal sikre hvert enkeltindivids fredelige livsutfoldelse, og ser ingen grunn til at fredelige aktiviteter, som ikke skader andre mennesker, skal forbys. Derfor vil Liberalistene avkriminalisere en rekke ting som i dag er ulovlig, blant annet rusmidler og kjøp og salg av seksuelle tjenester.

Næringsvennlighet er en annen kjernesak for Liberalistene. Partiet vil legge til rette for økonomisk vekst gjennom blant annet kutt i offentlige utgifter, og kutte, og på sikt avskaffe, statsskatt og så mange avgifter som mulig.

Helsepartiet

Erik Hexeberg

BEDRE LØSNINGER: Helsepartiet jobber for bedre løsninger i helse- og omsorgssektoren. På bildet: partileder Erik Hexeberg.

Helsepartiet jobber for bedre løsninger i helse- og omsorgssektoren. Dette vil de blant annet gjøre gjennom økt kapasitet, moderne utstyr og bedre plass i gode bygg. Helsepartiet mener New Public Management setter systemets behov foran ansatte og pasienter, og ødelegger for faglighet, etikk og kjerneoppgaver.

Helsepartiet er ikke bare opptatt av pasienter og ansatte i helse- og omsorgssektoren, men også pårørende. Lite kapasitet i helsevesenet fører til at pårørende må gjøre tyngende oppgaver, som gjør at mange selv ender opp som pasienter, mener partiet. Helsepartiet vil derfor sikre bedre muligheter for avlasting og økonomisk kompensasjon for de pårørende.

Alliansen

Hans Lysglimt Johansen

Ytterliggående: Partileder i Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, er kjent for ytterliggående utsagn.

Foto: Heiko Junge

Partiet Alliansen har ikke et partiprogram, og deres eneste medlem er partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Listekandidatene til Alliansen står fritt til å fronte sine egne hjertesaker, men alle må forplikte seg til kjernesaken, som er å få Norge ut av EØS og Schengen.

Johansen er kjent for ytterliggående utsagn. Filter Nyheter har omtalt noen av hans YouTube-videoer. Blant annet har han i en video ha kommet med innvandringsfiendtlige og antisemittiske utsagn: «Islam skal ut av Norge, jødedom skal ut av Norge, alle moskeer skal stenges ned, alle synagoger skal stenges ned,» ifølge avisen.

Ikke stor oppslutning

Aardal sier Alliansen profilerer seg på å være innvandringskritisk, men at også de har konkurranse fra andre partier, ikke minst Demokratene og Frp.

– Lysglimt har vært aktiv i å komme med kontroverse utsagn, og slik få oppmerksomhet. Sist valg fikk Alliansen litt over 3000 stemmer, så de har ikke klart å få en veldig stor oppslutning, sier Aardal.

– Alliansen har ikke et partiprogram. Kan de likevel regnes som et politisk parti?

– Ja, så lenge du er registret deg som et parti, så er du det. I Norge kan også lister som er registret stille til valg. Noen av partiene er kanskje mer knyttet til enkeltsaker, og fordi de er så små, er det ikke mulig å utvikle politikk til alle enkeltområder. Det skjer gjerne hånd i hånd med oppmerksomhet og økt oppslutning, sier Aardal.

Nei til EU?

Flere av partiene som ikke er på Stortinget i dag, har nei til EU og EØS som sin kjernesak. Aardal sier det kan skyldes at mange partier samler opp en del misnøye og protest.

– Mange er misfornøyde med handelsavtalen med EU og mener den gir liten handlefrihet, så det er ikke overraskende. Ser vi på hele befolkningen, er det er klart flertall i Norge for EØS, men flertall mot EU-medlemskap, sier Aardal.

Endring 21. juli: I omtalen av Alliansen har NRK erstattet «kontroversielle» med «ytterliggående». Det er også lagt til «innvandringsfiendtlige og antisemittiske utsagn» i beskrivelse av Lysglimts uttalelser.

23. juli: Endret "skal ha kommet med" til "har kommet med".

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger