Frp og Høyre berget Arbeiderpartiet i trøbbel: – I Norge spiller vi politisk teater

Lørdag var det duket for valgkamp på Sortland, som mange andre steder i Norge.

Da Svein Robert Vestå fra Arbeiderpartiet skulle sette opp teltet sitt, fikk han trøbbel. Da kom representanter fra både Høyre og Frp til unnsetning.

Høyrepolitiker Roar Wessel-Olsen syntes situasjonen var så symbolsk at han tok et bilde.

– Vi kjenner hverandre godt. Vi sitter i formannskapet og kommunestyret sammen. Så vi kastet oss rundt og hjalp ham med å få opp teltet, sier Wessel-Olsen.

– Det er ikke uvanlig at en hjelper til.

Spiller politisk teater

Høyrepolitikeren forteller at hverdagen i norsk lokalpolitikk er sånn. Bittert fiendskap mellom partiene ser han lite av.

– Vi er kolleger og bor på samme sted. Noen er i slekt med hverandre, andre er venner fra barndommen, sier han.

Men i valgkampen kan det fort virke som at politikerne fra forskjellige partier er bitre fiender.

– I Norge spiller vi politiske teater. Vi er egentlig venner. Vi kan krangle så busta fyker, men når alt kommer til alt, så er vi bare folk, sier Wessel-Olsen.

– I en valgkamp blir frontene spissere. Det er lett å glemme at det er et teater, og at vi spiller roller for å få frem forskjellene.

Forsker: – Illustrerer lokalpolitikken

Høyrepolitikeren får støtte fra valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet. Stein har også sett bildet fra helgens valgkamp på Sortland, og mener det illustrerer norsk lokalpolitikk på en fin måte.

– Norske politikere kan snakke med hverandre. Ofte er de enige i mange saker også, i alle fall gjelder det i lokalpolitikken. Der er de som regel enige om å jobbe sammen for lokalsamfunnet, sier Stein.

– Det ser du for eksempel ikke i USA.

Klima og innvandring er betente tema

I tillegg mener Stein at det ofte er kryssende linjer i norsk politikk. Partiene kan være uenige i en sak, men enige i en annen. Men han understreker at det finnes en del områder der det er stort gap mellom partiene.

– Den økonomiske politikken til Rødt og SV er for eksempel langt unna Frp og Høyre, sier Stein.

– Men når det dannes regjeringskonstellasjoner, så dras de ofte mot midten.

Det kan også få konsekvenser for den politikken som blir førende for norske regjeringer.

Neppe en revolusjon med ny regjering

Ifølge Roar Wessel-Olsen trenger ikke folk være redde for et eventuelt regjeringsskifte. Forskjellene vil neppe bli så store, mener han. Jonas Stein er enig.

– Det blir neppe en revolusjon hvis vi får et regjeringsskifte. Folk vil neppe merke en så stor forskjell i hverdagen sin, sier han.

Stein forklarer det blant annet med at der svært mange andre institusjoner som påvirker norsk politikk.

– Vi har lover, regler og rettssystemet, vi har et byråkrati, vi har media, vi har fagforeningene og organisasjonslivet og vi har interesseorganisasjoner, som alle er med å påvirke avgjørelsene som blir tatt, sier han.

Klima og innvandring mer betent

Men Stein ser likevel at det er noen områder i politikken der partiene er tydelig forskjellige. Områdene som er litt nye i norsk politikk.

– Økonomi har vi for eksempel diskutert siden 1920-tallet. Der er vi blitt flinke til å komme til enighet og finne løsninger.

Men andre saksfelter er mer betente.

– Nå ser vi for eksempel at klima og innvandring fører til stor uenighet og store forskjeller. Disse saksfeltene er mye mer betente enn de klassiske saksfeltene, hvor vi har blitt finke å finne kompromisser, sier Stein.

– Er det en fordel eller en ulempe at partiene er såpass like i Norge?

– Dersom det blir slik at velgerne ikke klarer å se forskjell, er det et problem. Men dersom likhetene fører til at partiene klarer å samarbeide konstruktivt, så er det en fordel, mener Stein.

– Og klarer de å se at viktigheten for at den politiske motstanderen får satt opp teltet sitt og får drevet valgkamp, og at det er viktigere enn å være politiske fiender, da er det absolutt en fordel.

• Les: Tror unge bryr seg om politikk uten å tenke over det selv