Trenger 1500 arbeidstakere til ny batterifabrikk, men kompetansen finnes verken i Norge eller Europa

Battericellefabrikken Freyr kommer til å trenge 1500 ansatte for å drifte de fire fabrikkene som skal bygges i Mo i Rana. Men mangel på kompetanse gjør at Freyr må til Asia for å finne de rette hodene.

FREYR CTO Ryuta Kawaguchi and Mo industrial Park VP Marketing Jan Gabor inside the industrial park (Photo: FREYR)

Ny teknologidirektør: Ryuta Kawaguchi blir en viktig brikke for Freyr fremover. Japaneren er ingen hvem som helst, og ledet ingeniørteamet som utviklet batteripakken til Nissan Leaf.

Foto: Freyr

I januar hentet batteriselskapet Freyr inn 7 milliarder kroner for å bygge en fabrikk til produksjon av battericeller i Mo industripark.

Byggingen av fabrikken forventes å starte allerede neste år. Fra 2025 skal hele fabrikken kunne lage så mange battericeller årlig at den kan forsyne 800.000 elbiler.

I dag har Freyr hovedkontoret sitt i Oslo. Samtidig bygger selskapet opp et forskningsmiljø i Trondheim tilknyttet NTNU og Sintef. Så blir produksjonsstedet Mo i Rana med etterhvert fire fabrikker.

Battericellefabrikken Freyr i Mo i Rana kommer til å trenge 1500 ansatte for å drifte fabrikken.

Men utfordringen for den nye fabrikken er at den riktige kompetansen finnes ikke i Norge – og heller ikke i Europa.

Utviklet batteripakken til Nissan Leaf

Derfor ser ledelsen ved fabrikken mot Asia.

Freyr er godt i gang med å rekruttere nøkkelkompetanse fra Asia. En av dem er teknologidirektør Ryuta Kawaguchi, som tidligere ledet ingeniørteamet som utviklet batteripakken til Nissan Leaf.

Ryuta Kawaguchi tok med seg familien og flyttet fra Japan til Oslo for et år siden.

– Det er flere årsaker til at jeg valgte Freyr, men den viktigste er at Norge har et sterkt potensiale for produksjon av battericeller med sine lave energipriser og fornybare energi, skriver Kawaguchi i en epost til NRK.

Han skriver videre at Freyrs foretningsmodell appellerer til ham, fordi de tar utgangspunkt i allerede kjent teknologi.

– Ved å gå gjennom innlisensiering av teknologi og partnerskap, i stedet for å utvikle alt fra scratch, så kan vi bringe all bedriftskunnskapen og produksjonssystemene inn. Dette betyr at vi allerede fra starten av kan ha et høyt produksjonsvolum.

Har fått mange hundre søkere

Tove Nilsen Ljungquist som konserndirektør for drift og administrerende direktør for FREYR Mo i Rana

– Det er spennende å bygge opp en helt ny industri, men går etter planen, sier Tove Nilsen Ljungquist i Freyr.

Foto: Freyr

Det var Teknisk Ukeblad som først omtalte saken.

– Vi trenger en viss andel medarbeidere med erfaring fra batteriproduksjon for å drifte fabrikkene. Den kompetansen finnes det lite av i Norge. Da må vi dit hvor slik batteriproduksjon finnes, og det er ofte Asia, sier Tove Nilsen Ljungquist til NRK.

Hun er ny konserndirektør for drift, og har ansvaret for å bygge organisasjonen som skal drive fabrikkene i Freyr Mo i Rana.

GRAFIKK: Egil Ursin/NRK

Freyr har fått mange hundre søkere til jobbene, og har allerede ansatt flere medarbeidere. Men for å få tak i den riktige batterikompetansen har Freyr hyret flere rekrutteringsselskaper.

I første omgang skal 30-50 nye medarbeidere jobbe med og i pilotanlegget.

Men det finnes andre sektorer i Norge hvor Freyr kan hente kompetanse fra, ifølge Ljungquist.

Freyr, batterifabrikk i Mo i Rana

Freyr omtales som en av Fastlands-Norges største satsinger i nyere tid. Her skal det investeres for rundt 20 milliarder kroner. Her en illustrasjon av Freyrs planlagte fabrikk i Mo i Rana.

Foto: freyr

– Vi ser også etter folk med erfaring fra bilindustrien og olje- og gassindustrien.

Mener Norges omdømme vil hjelpe på rekrutteringen

Freyrs teknologidirektør Ryuta Kawaguchi har mellom smitteutbrudd og nedstenginger rukket to turer til Mo i Rana for å inspisere tomtene for gigafabrikkene, og ser fram til at reiserestriksjoner og bruk av hjemmekontor opphører.

– Entusiasmen for Freyr og det vi planlegger er tydelig i Mo i Rana, jeg opplever sterkt å bli ønsket velkommen av folk der.

Han tror ikke selskapet vil få problemer med å rekruttere nok riktige medarbeidere, til tross for at mye av ekspertkompetansen finnes i Asia.

– Utdanningsnivået i Norge er høyt og landet har mange dyktige industriarbeidere med høy kompetanse. Vi rekrutterer allerede battericellekompetanse og har også nytilsatte som venter på at grensen til Norge åpner igjen.

Han mener også Norge sitt omdømme som elbil-nasjon vil spille positivt inn under rekrutteringen.

– Freyrs forretningsmodell er attraktiv, men Norge er også et av de mest avanserte landene i verden for elbiler. Salget av elbiler utgjør nå mer enn 70 % av alle nye biler som selges. Jeg er jo en «EV-guy» og Norge er det landet du ser de første nye modellene fra elbilprodusentene ute i gatene.

Ljungquist både håper og tror at selskapet skal lykkes å få på plass det riktige teamet. For å få det til vil Freyr se bort fra kravet om at ansatte må flytte til Mo i Rana.

Noen ansatte vil jobbe fra Oslo, andre fra teknologi- og forskningsmiljøet i Trondheim.

Blant annet har Freyr ansatt 10 mastergradsstudenter fra NTNU.

Ljungquist legger ikke skjul på at fasen Freyr er inne i nå er utfordrende.

– Det er ingen i Norge som har gjort dette før. Det er nybrottsarbeid, og vi skal gjøre dette på fire år.

Tomta i Mo Industripark hvor Freyr skal bygge den første delen av battericellefabrikken.

Politikerne har vedtatt at i 2025 skal alle nye biler være nullutslipp. Men til tross for tidenes elbilsalg i Norge, produseres det for få biler. Årsaken er mangel på battericeller.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Professor: – Dønn realistisk

Odne Stokke Burheim er professor i energilagring ved NTNU og leder mange forskningsprosjekter mellom NTNU og sentrale industripartnere.

Han har jobbet tett med miljøet som står bak selskapet Freyr siden 2017, og underviser masterstudenter som nå har fått jobb i selskapet.

– Studenter som har valgt å studere fornybar energi, er veldig motiverte for å finne en jobb hvor de føler de utgjør en forskjell. De som er unge og talentfulle i dag, er mer opptatt av hvilke arbeidsoppgaver og muligheter de får til å utvikle seg, enn lønn og nære boforhold. Mange ser også mulighetene til å bli med å bygge opp en ny industri og kjenner nok litt på dette med litt eventyrlyst.

NTNU samarbeider med flere selskaper som jobber med å etablere batterifabrikker innen 2025. Som Freyr, Morrow Batteries, Beyonder, Hydro og Equinor.

Burheim forteller at Freyr ligger langt fram i denne løypa. Og at batteriplanene er realistiske, er det ingen tvil om.

– Europa har behov til ca 30-50 batterifabrikker innen 2030-35. Det gjør at de norske planene om ti fabrikker er dønn realistiske.

Milliardomsetning

Og at det er økonomi i batteriproduksjon er det heller ingen tvil om, ifølge Burheim.

– Hvis Norge får ti slike fabrikker, og hver batterifabrikk produserer 30 gigawattimer i året. Med en batteripris på rundt 100 dollar per kilowattime, snakker man om en omsetning på 2-300 milliarder kroner.

Til sammenligning var eksporterte Norge olje og gass for 326 milliarder kroner i 2020.

– Vi snakker om en industri som har den samme omsetningen som olje og gass.

– Fornybar kraft viktig

Batteriteknologien heter litium-ion. Det er den som skal drive oss inn i framtiden, mot klimaløftene for 2050.

Odne Stokke Burheim er professor og faggruppeleder for NTNUs batterisatsing.

Odne Stokke Burheim er professor og faggruppeleder for NTNUs batterisatsing.

Foto: Maren Agdestein

Når batterifabrikken i Rana etter planen skal fullt operativ i 2025, vil den være den batteriprodusenten i verden som har lavest karbonavtrykk på sin virksomhet.

Det er derfor tilgangen på sertifisert fornybar kraft er viktig for dem som skal utvikle den nye teknologien.

Batteriekspert Odne Burheim forteller at Freyr har flere fordeler enn å være plassert i et fylke med billig kraft og kraftoverskudd.

Freyr skal produsere battericellene med teknologi som krever færre ansatte enn konkurrentene.

– Freyr har lisens på en produksjonsteknologi som gjør at de har sju-åtte produksjonssteg istedenfor opp mot 15-20, som er vanlig i mer konvensjonell produksjon.

Ifølge Burheim kan Freyr slik produsere mer på eksisterende areal enn konvensjonell teknologi.

– Det gjør også at de kan komme i gang mye fortere enn mange andre, tror han.