Norge har aldri vært rikere – samtidig går halvparten av kommunene i underskudd

Norge går så det griner.

Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet som det populært kalles, har nå en verdi på over 17.000 milliarder, eller 17 billioner kroner.

Hadde vi fordelt det på hver eneste nordmann, ville rundt 3,1 millioner kroner tikket inn på sparekontoen vår.

Samtidig som Oljefondet aldri har vært større, går nær halvparten av norske kommuner i underskudd.

Det viser ferske KOSTRA-tall, som leveres hvert år av SSB.

Men hvordan kan norske kommuner ha så dårlig råd, når Norge håver inn penger?

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener at regjeringen må tåle kritikk for dette.

– Jeg mener tallene viser Senterpartiets svik, sier han.

• I Narvik forsøker kommunen å løse økonomiske problemer med å fjerne middagslaging på sykehjem. – Helt borti hampen, sier Torild Nilsen (75).

Store underskudd i Nordland og Troms

Den siste tiden har de idylliske turistkommunene Moskenes og Vågan i Lofoten vist til blodrøde tall.

Moskenes har truet med å slå seg selv konkurs hvis de ikke får økonomisk nødhjelp av staten. De har et merforbruk på 140 millioner kroner i år.

Vågan, med administrasjonssenter i Svolvær, trodde de skulle gå 35 millioner i minus. Fasiten ble 75 millioner. De innrømmer at Robek er neste steg.

I Tromsø kommune økte underskuddet på tre måneder fra 50 til 259 millioner. Frp krever at det settes i gang en gransking av hvorfor underskuddet ble femdoblet.

Harstad gikk også med et kraftig millionunderskudd. Flere frykter for skolenedleggelser etter et underskudd på 84 millioner kroner.

De nye tallene viser at de på ingen måte er alene.

Kommunenes gjennomsnittlige driftsresultat har falt fra 3 prosent i fjor til 0,8 prosent i år.

I fjor leverte 68 kommuner et negativt driftsresultat, men i år har dette tallet økt til 157 kommuner.

Det er en økning fra 19 prosent i fjor til 43,8 prosent i år.

Frp: – En fallitterklæring og et svik

Erlend Wiborg, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og nestleder i kommunalkomitéen på stortinget mener dette er en fallitterklæring og et svik fra Senterpartiet spesielt.

– AS Norge går så det suser og Staten har aldri hatt høyere inntekter noen gang i historien. Samtidig har vi sett at vanlige folk har fått vesentlig dårligere økonomi, og næringslivet sliter med historisk høye skatteøkninger.

Dette sier han nå også synes på kommuneøkonomien.

– De sliter historisk økonomisk. Nå går det ut over tjenestene. Nå går det ikke bare ut over privatøkonomien, men også det offentlige.

– Er dette bare Senterpartiets feil mener du? De har vel ikke full kontroll på rentenivået?

– Det er mange faktorer som spiller inn, men når regjeringen øker skatter, avgifter og drivstoffpriser er det et valg de tar.

Kommunal- og distriktsministeren: – Selektiv hukommelse

Men kommunal- og distriktsminister Erling Sande i Sp er ikke enig. Han mener de er i ferd med å bedre kommuneøkonomien med sin politikk.

– Frp har som vanlig selektiv hukommelse, sier han.

Sande sier det første Senterpartiet og Ap gjorde høsten 2021, da de tok over, var å styrke kommunene med 2,5 milliarder kroner.

Han avviser ikke at kommunene samlet sett fikk et svakere resultat i 2023 enn i 2022. Samtidig mener han resultatene i gjennomsnitt har vært gode de siste årene.

Nå mener han de er i ferd med å lykkes i å få prisveksten ned, og at renta vil følge etter.

– Det kommer til å bety mye for kommunene.

For kommunal- og distriktsministeren viser tallene at forskjellene mellom kommunene har økt.

– Vi er derfor i full gang med å gå gjennom av inntektssystemet for kommunene, og jobber for å gjøre endringer som gir en bedre fordeling av inntektene enn det som er i dag.

To hovedgrunner til utviklingen

Helge Eide er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

Han sier at det totale bildet for Norge er at velferdstjenester blir levert med rimelig grei kvalitet og at velferdstilbudet samlet sett er godt.

– Du kan ikke si at alt er «såre vel», men du kan heller ikke si at man står på avgrunnens rand, for det gjør ikke Kommune-Norge.

Det er likevel grunn til å være bekymret over at netto driftsresultat har blitt såpass mye svakere i løpet av kort tid.

Eide trekker frem to hovedgrunner til utviklingen:

• En sterk vekst i pleie- og omsorgsutgifter.
• De høye rentene som belaster kommunebudsjettene kraftig.

Det som blir viktig nå, ifølge Eide, er at rentene ikke fortsetter å vokse kraftig.

– Fordi veldig mange kommuner har påtatt høye investeringer og har derfor høy gjeld, og det vil svi kraftig hvis rentene fortsetter å stige.

Frp: Ikke løsningen å ta rike og gi til fattige kommuner

I januar skrev NRK om at over hundre kommuner tok opp kampen for en jevnere fordeling av skatteinntektene.

Men det mener ikke Wiborg er løsningen.

– Behovet er stort i alle kommuner. Jeg er mer opptatt av å se på hvordan vi kan få styrket kommuneøkonomien uten å ta fra en kommune og gi til en annen.

I tillegg mener han at nye oppgaver som stortinget pålegger kommunene må bli fullfinansiert. Men senterpartiets Sande mener utfordringene i utgangspunktet handler om at kommunene har brukt penger på flere ansatte i helse og omsorg, slik at flere eldre har fått gode tjenester.

Helge Eide i KS mener det blir viktig for regjeringen å ta høyde for veksten i helse- og omsorgstjenester når de skal fastsette inntektsrammene til kommunene neste år, som skjer via politiske vedtak i Stortinget.

Og at disse ikke bare kan forklares av flere eldre.

– Til såkalt brukere med store behov for ressurser og tjenester, de vokser kraftig. Det er først og fremst yngre brukere.