Utvalg: Disse kommunene har så spesielle utfordringer at de bør få mer penger fra staten

Øykommunene Værøy, Røst og Træna har så spesielle utfordringer at de bør få mer penger fra staten.

Det mener et utvalg som har sett på inntektssystemet til kommunene.

Fylkesrådsleder Remi Solberg (Ap) i Nordland støtter konklusjonen til utvalget fullt ut.

– Nå forventer jeg at regjeringen og kommunalministeren følger opp.

Inntektssystemet fordeler en stor del av inntektene til kommunene, og er et helt sentralt virkemiddel for å utjevne geografiske og sosiale forskjeller.

Store avstander

Det er dyrere å drive kommuner med lang reisevei til tjenestene, ifølge rapporten.

– Det er også langt til nærmeste nabokommune og regionsentrene. Det gjør det vanskeligere for disse innbyggerne å benytte seg av tjenestetilbudene der.

I tillegg vil det være dyrere å kjøpe tjenester og samarbeide med andre kommuner.

– Tilskuddet vil kunne bidra til å hjelpe på de utfordringene.

Alle tre kommunene har mer enn 140 kilometers reiseavstand for å nå et kommune- eller regionsenter med mer enn 5 000 innbyggere.

Træna har 230,9 kilometer, Røst 224,8 kilometer og Værøy 143,4 kilometer.

Til sammenligning har Hasvik kommune i Finnmark 149,2 kilometer. De får allerede forhøyet sats som medlem av tiltakssonen.

Fornøyd ordfører

De tre øykommunene Træna, Røst og Værøy har lenge kjempet for å få mer mynt i kommunekassa.

– Våre kommuner kan dokumentere store ulemper som følge av beliggenheten langt ute i havet. Dagens inntektssystem gir ikke kommunene uttelling for dette, sier Røst-ordfører Elisabeth Mikalsen på vegne av øykommunene.

Jan Helge Andersen, ordfører i Træna (Ap) peker også på dagligdagse utfordringer med å drifte en havskommune.

– Skal vi ha en elektriker så må vi ha dem fra Sandnessjøen eller Mo i Rana, og taksameteret begynner å gå allerede når de setter seg på ferga.

Dersom regjeringen går for forslaget, vil det slå best ut for Træna, som i så fall vil få om lag 19.000 kroner ekstra per innbygger – totalt cirka 8,5 millioner kroner.

Mikalsen peker på flere ulemper som øykommunene har.

• Umulig å samarbeide om en del innbyggernære tjenester med andre kommuner.
• Mer kostbart å dele andre delbare tjenester med andre kommuner.
• Mer kostbart å kjøpe eksterne tjenester til egen drift.
• Mer kostbart å investere i helt nødvendig infrastruktur som oppvekstsenter, helse- og omsorgsbygg mm.

Trøndelag kan miste distriktstilskudd

Forslaget fra utvalget innebærer ikke bare at kommuner skal få mer penger.

Noen vil kanskje også få mindre.

Fra og med 2009 er det 11 kommuner i Trøndelag som er inkludert i området for distriktstilskudd Nord-Norge, og som har fått tilskudd etter samme sats som kommunene i Nordland.

Men utvalget mener de ikke har like spesielle utfordringer. Og at de er mer lik andre distriktskommuner i Trøndelag eller resten av Sør-Norge.

Dette reagerer ordfører i Grong kommune, Borgny Grande, negativt på.

– Det er jeg imot. Det er mye som tilsier at vi er mer lik Nord-Norge enn Trøndelag, sier hun.

For kommunen betyr tilskuddet rundt 10 millioner kroner, sier ordføreren. Hvis de mister det, vil det gå ut over tjenester og stillinger i kommunen.

– Det er mye «pæng», sier Grande.

Nå skal forslaget ut på høring.