Mener dette kartet bryter med det Stortinget har lovet kommunen

Dette kartet fra Forsvaret har mange i Andøy kommune ventet lenge på, men verken ordfører eller Senterpartiet liker det de ser.

Arealoversikt Andøya flystasjon.

Dette kartet viser hvor Forsvaret ønsker å være på Andøya – også etter at overvåkningsflyene flyttes til Evenes. Kartet skaper stort engasjement.

Illustrasjon: Forsvaret

Avklaringen som kom fra Forsvaret tirsdag ettermiddag, i form av kartet med fargene, har vært etterlengtet.

I fire år har kommunen ventet på hva som skal skje med arealene som i dag huser Norges overvåkningsfly.

De skal nemlig til Evenes kommune fra 2023, og er en konsekvens av at flertallet på Stortinget vedtok å legge ned flystasjonen på Andøya.

Liv Signe Navarsete i Solund

Liv Signe Navarsete (Sp) kaller Forsvarets kart «et lappeteppe».

Foto: Arne Stubhaug / NRK

Et stort statlig omstillingsprosjekt, med mål om å skape hundrevis av arbeidsplasser, ble plasteret på såret.

Nå bekrefter Forsvaret at de fremdeles vil ha aktivitet på Andøya, selv etter at overvåkningsflyene drar til Evenes i 2023.

Kartet er en del av en anbefaling fra forsvarssjefen, og er sendt til forsvarsdepartementet.

Det viser at store deler av området fortsatt vil være i Forsvarets hender. Noen av dem kan riktignok leies ut med en såkalt beredskapsklausul.

Det synes Andøy-ordfører Knut Nordmo (Sp) lite om.

– Ingen vil investere der

– De arealene Forsvaret sitter på, midt i sentrum av kommunen, er meget lukrative næringsarealer. De var en forutsetning for omstillingen, men Forsvarets beslutning gjør at forutsetningen ikke lenger er til stede, sier han til NRK.

I dokumentet som ble offentliggjort tirsdag, antyder Forsvaret at aktiviteten vil skje i et begrenset omfang etter 2023.

Knut Andreas Nordmo

Andøy-ordfører Knut Nordmo (Sp) mener omstillingsarbeidet nå blir vanskelig.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Ordføreren understreker at han ikke er overrasket over at Forsvaret vil bli. Men han mener det legger klare begrensninger for omstillingsarbeidet i kommunen.

– Vi må bare ta til etterretning at forsvarssjefen sier de har behov for arealene både i fredstid og krisesituasjon.

Forsvaret understreker samtidig for at tilstedeværelsen kan skje i kombinasjon med sivil aktivitet.

Det blir vanskelig, hevder Nordmo.

– Det er ingen sivil næringsvirksomhet som vil investere penger i de arealene under forutsetning at de må rømme på kort varsel.

Dette betyr klausulen

Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole.

Han sier en såkalt beredskapsklausul er blitt mer vanlig etter hvert som spenningen i nordområdene har økt.

– Klausulen innebærer at det er greit å leie ut til sivile firma, men da må leietakeren forplikte seg til ikke å endre på infrastruktur slik at det blir vanskelig for Forsvaret raskt å ta det i bruk, forklarer Heier.

– Det kan være alt ifra bygning eller infrastruktur, til lagre, rullebaner, parkeringsplasser, gjerder eller sikringsanlegg.

– Tror du en slik klausul vil gjøre områdene attraktive for sivile næringsaktører?

– Det er egentlig helt umulig å si. Det avhenger av hvilken virksomhet det sivile firmaet driver med. Men det blir et problem, dersom de ønsker å gjøre store endringer.

Navarsete: – Et lappeteppe

Ifølge stortingsvedtaket skal området avhendes fullstendig i 2025. Det skjer likevel ikke, dersom Forsvaret får det som de vil.

Heller ikke Senterpartiets Liv Signe Navarsete er imponert. Hun kaller kartet et «lappeteppe».

– Det er fire år siden det ble lovet at arealet skulle tilbakeføres til kommunen, slik at de kunne bruke det til næringsutvikling, sier Navarsete til NRK og utdyper:

– På store deler av området skal være beredskapsklausul og restriksjoner, så dette er ikke i tråd med det kommunen fikk seg forespeilet for fire år siden av Stortinget.

Hun ber forsvarsdepartementet raskt avklare hvilke områder de faktisk vil bruke.

– Det viktige for meg, kommunen og Stortinget, er at man nå gjør det man sa man skulle gjøres. Hvis det ikke er mulig, noe som godt kan hende, får man være ærlig nok og si det.

Forsvaret vil tilrettelegge

Viseadmiral Elisabeth Natvig, sjef for Forsvarsstaben på kontoret sitt.

Viseadmiral Elisabeth Natvig sier de vil legge til rette for næringsaktivitet i Andøy kommune.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Elisabeth Natvig er viseadmiral og sjef for forsvarsstaben.

Hun understreker at Forsvaret ønsker å tilrettelegge for sivil næringsutvikling.

– Vi ønsker å opprettholde noe infrastruktur, veldig lite i forhold til det som er i dag. Konkret er det snakk om noe bygninger og lite grann tomt på østsiden av stripa der. Det er et lite område i forhold til det store området som vi båndlegger i dag.

– Og resten ønsker vi sammen med resten av Andøy-samfunnet å frigi, som de da enten kan leie fordi det er noen beredskapsklausuler på dette, eller frigi det totalt.

– Det som er viktig er at vi skal ikke bevare noe som er i daglig drift, så derfor bør ikke det være i konflikt med utvikling av næringsinteresser på Andøya, legger hun til.

Vil ha staten på banen

På Andøya er ikke ordfører Knut Nordmo beroliget av Forsvarets svar.

Han vil nå ha staten på banen.

– Dette legger begrensninger for våre muligheter til å drive omstillingsarbeid. Jeg har en forventning om at vi får sterkere oppfølging fra sentrale myndigheter på våre utfordringer.

– Men nå sier jo Forsvaret at de ikke skal hindre sivilt næringsliv i å etablere seg. Er det da et problem?

– Jeg skjønner at de sier det, men jeg må forholde meg til proposisjonen som sier at området skal avhendes innen 2025, svarer Nordmo.

– De kan ha gode intensjoner, men du får ikke sivile til å gå inn der. De trenger trygghet for at investeringene de skal gjøre er varig.