Ville ha overvåkningsfly til Andøya – hevder han ikke fikk jobbe mer med saken

En tidligere ansatt i Forsvarsdepartementet hevder han ble fortalt at han ikke hadde mer med saken å gjøre, da Norges overvåkningsfly fikk ny adresse.

Dei nye overvakingsflya av typen P-8 Poseidon.

NYE FLY: Norge har kjøpt fem nye overvåkingsfly av typen P-8 Poseidon. Flyene skal leveres i løpet av 2023 og får base på Evenes.

Foto: Lars Os / NRK

Det koster å skaffe seg tak over hodet. Noen ganger koster det milliarder.

En drøy måned har gått siden regjeringen gikk til Stortinget og ba om en halv milliard kroner ekstra, slik at Norges nye overvåkningsfly skal få sin hangar på Evenes.

Fly forsvarssjefen ikke fant penger til. Plassert på en base som ikke har slike fly.

Senterpartiet aner ikke hva som har skjedd og påstår de ikke får vite det.

Det gjør heller ikke en av dem som satt aller tettest på prosessen.

Fra Andøya til Forsvarsdepartementet

Det er mai 2020. På Nesøya innerst i Oslofjorden sitter Bernt Martinussen på hjemmekontoret sitt.

Bernt Martinussen

Bernt Martinussen har mange timer i lufta som navigatør om bord i Norges Orion-fly. Her er han fra 2006 under den siste Orion-turen som skvadronsjef.

Foto: Privat

Han har i dag en sivil jobb i et konsulentselskap, men har en lang karriere bak seg i ulike deler av Forsvaret. Både bak pulten og i lufta.

Han har blant annet vært navigatør om bord i Norges overvåkningsfly og etter hvert leder for hele skvadronen på Andøya flystasjon.

Karrieren bidro til å gjøre han svært sentral da Forsvarets fremtid skulle avgjøres i 2016. Året som avsluttet med at han valgte å forlate Forsvaret.

I to år og fem måneder hadde han da jobbet med det som skulle bli langtidsplanen for Forsvaret.

Men en periode var han satt på sidelinja:

Perioden det ble bestemt at Norges nye maritime overvåkningsfly skulle stasjoneres på Evenes.

Nå gir han et sjeldent innblikk i hva som skjedde da regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet, la ned Andøya flystasjon.

Orion-fly over Andenes

ANDENES: Et Orion-fly går inn for landing på Andøya flystasjon. Flytypen skal byttes ut og de nye maritime overvåkningsflyene skal stasjoneres på Evenes.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Natos øyne i nord

I mer enn 60 år har Andøya flystasjon vært Natos øyne i nordøst.

Helt nord i Vesterålen, med Norskehavet som nærmeste nabo, har Luftforsvarets Orion-fly hatt hjemmeadresse siden slutten av 60-tallet.

Oppgavene har vært mange, men flyene er først og fremst viktig i arbeidet med overvåkning til havs.

De fire propelldrevne motorene er for mange lyden av Andøya, men snart blir det stille over hustakene i kommunesenteret Andenes.

Flyene har gjort sitt og går snart av med pensjon. Jobben de har gjort skal slektningen P-8 Poseidon gjøre fra Evenes i fremtiden.

Det var en avgjørelse som ble tatt raskt. Overraskende raskt, mener noen.

«Et forsvar i endring»

Begynnelsen på den delen av historien må vi tilbake til høsten 2014 for å finne. Da ber daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide forsvarssjefen lage det som kalles et fagmilitært råd.

Det til slutt 94 sider lange dokumentet skal være med å forme Norges forsvarspolitikk de neste fire årene – også kjent som langtidsplanen for Forsvaret.

Forsvaret har en stram økonomi og flere store avtaler om materiell er allerede signert. Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen i rask endring.

Dermed får også dokumentet passende nok tittelen «Et forsvar i endring».

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverer sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

OVERLEVERING: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverer sitt fagmilitære råd til daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Hadde ikke råd

Bare noen uker før Ine Eriksen Søreide kommer med sin bestilling i 2014, har Bernt Martinussen sin første arbeidsdag i Forsvarsdepartementets avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging.

Der er han det som kalles «temaeier luftmakt» i arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd – et bindeledd mellom departementet, Luftforsvaret og forsvarssjefen.

I arbeidet med rådet er det to grupper i Forsvarsdepartementet som jobber parallelt sammen. En politisk gruppe og en fagmilitær gruppe, der de ulike grenene i Forsvaret er representert.

Martinussen har blant annet ansvaret for de maritime overvåkningsflyene, som han har god erfaring fra og med.

– Da ble det gjort en vurdering av oss sammen med Luftforsvaret og logistikktjenesten av hvor mye det koster å oppdatere Orion, slik at de kunne være brukbare. Det viste seg å være en kostnad som ikke var «regningssvarende». Det var ikke noe alternativ å beholde Orion fremover, sier Martinussen.

I dokumentet Ine Eriksen Søreide for overlevert 1. oktober et år senere omtales overvåkningsflyene i rosende ord og kalles et «kapabelt strukturelement som bidrar med viktig informasjon». Etterfulgt av et stort men:

Systemet har behov for betydelige oppdateringer som av økonomiske grunner ikke kan prioriteres i den anbefalte løsningen.

Anbefalte Andøya

Forsvarssjefen ber i stedet om en kombinasjon av droner, bemannede og ubemannede overvåkingsfly. Løsningen krever ikke mye plass og kan dermed få sitt hjem på Evenes.

Det er allerede i 2012 bestemt at den nedlagte Nato-stasjonen skal huse noen av Norges nye F-35 kampfly.

Andøya blir for dyr i drift. Det skal kraftsamles i Evenes.

Men det er nå forsvarsballen tilsynelatende begynner å rulle fort.

Når Ine Eriksen Søreide i juni 2016, på overtid, legger fram regjeringens forslag til langtidsplan, er maritime overvåkningsfly inne igjen.

Og ikke bare det. Norge skal få splitter nye fly og de skal ha base på Evenes.

– Jeg var helt uenig i Evenes for P-8, sier Martinussen, som aldri hadde lagt skjul på sin skepsis.

Men i slutten av mars 2017 var kontrakten på 10 milliarder kroner signert.

Nordmenn i Florida.

INSPEKSJON: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (t.v.) og statsminister Erna Solberg (t.h.) fikk se Norges nye overvåkningsfly høsten 2019. Her sammen med familiene til det ansatte fra Forsvaret som får opplæring.

Foto: Veronika Westhrin / NRK

– Hadde ingenting med den saken å gjøre lenger

Så hva skjedde egentlig i månedene fra det fagmilitære rådet var levert, til regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan.

Bernt Martinussen husker at flyprodusenten Boeing kom på besøk til Kjeller utenfor Lillestrøm høsten 2015.

Med på besøket var også US Navy og sammen presenterte de flymodellen og hva som kunne være mulig å få til.

– Jeg var med som en observatør og meningsbryter i de møtene.

Han mener erfaringen han hadde fra maritime patruljefly var svært relevant i det videre arbeidet.

Men rundt jul samme år skjer det noe.

– Jeg ble fortalt at jeg ikke lenger skulle holde på med P-8. Jeg hadde ingenting med den saken å gjøre lenger. Det ble jeg fortalt av leder.

– Kun P-8 eller generelt det som hadde med luft å gjøre?

– Det var kun P-8.

– Hva sitter du igjen med av årsaker til at du ble tatt av saken?

– Jeg er litt usikker. Det inntrykket jeg satt igjen med uavhengig av den egentlige grunnen, er at de ikke lenger ville ha meg i vurderingene. Om det var fordi jeg kunne argumentere mot på en god måte eller ikke, aner jeg ikke. Det blir spekulasjoner.

– Men at det var relatert til din mening om lokalisering?

– Det er sånn jeg oppfatter det hvert fall.

Kritisk

Hans kritikk mot valget av Evenes som base for de nye flyene handler først og fremst om hvem som skal drifte basen og hvordan man skal gjøre det.

Martinussen mener det ikke finnes nok hender til å håndtere oppgaven.

Med nye fly ser han for seg at skvadronen må deles i tre. En gruppe jobber med dagens oppgaver på Andøya, en annen gruppe er i USA på opplæring, mens en tredje gruppe skal jobbe med trening og innføring på Evenes.

– Logistisk og operativt sett kan jeg ikke se at det er mulig uten at skvadronen får et kraftig kutt i sin operativitet. Det har vært mitt hovedstandpunkt hele tiden.

Han mener også at det ikke finnes plass til «armeringssløyfer» – områder der flyene kan lastes med torpedoer. Han ser heller ikke plass til gjestende fly fra allierte.

– Andøya har masse plass og fasilitetene. Jeg fikk aldri det til å stemme operativt sett.

– Det er et svært lite miljø, selv på verdensbasis, som opererer maritime patruljefly og det er svært viktig å utveksle erfaringer og kompetanse med våre allierte.

Illustrasjon MPA 5fly_ Godkjent
OMSTRIDT HANGAR: Denne uka ble det klart at den omstridte hangaren ikke vil stå klar før i 2023. Forsvarsbygg og Avinor er i dialog for å finne en plassering av hangaren som ivaretar både militære og sivile interesser

HANGAR: De nye maritime overvåkingsflyene P-8 skal ha base på Evenes. Bildet illustrerer den nye hangaren til disse flyene.

Foto: Forsvarsbygg

Får ikke svar

En annen som ikke får ting til å stemme, er Liv Signe Navarsete.

I snart 15 år har hun representert Senterpartiet på Stortinget – de siste sju som medlem av utenriks- og forsvarskomiteen.

Hun har fulgt prosessen rundt Andøya tett, men til tross for det er det mye hun ikke har fått vite.

For eksempel hva som skjedde da det ble bestemt at Norges nye maritime overvåkningsfly skulle plasseres på Evenes.

– Det er mulig dette er en prosess man ikke ønsker skal se dagens lys i det offentlig rom, men det synes jeg det burde. Ikke minst burde grunnlaget for flytteprosessen til Evenes hatt en skikkelig belysning.

Navarsete mener hennes sikkerhetsklarering burde gjort det mulig å få svar på noen av spørsmålene, men det mener hun at hun ikke har fått.

– Ingenting. Den har vært totalt lukket. Jeg har prøvd å spørre hvorfor. Jeg har antydet at man fikk pålegg fra andre siden av havet. Ingenting er bekreftet og ingenting er sagt.

Liv Signe Navarsete

MANGE SPØRSMÅL: Liv Signe Navarsete (Sp) har sittet tett på norsk forsvarspolitikk siden 2013. Hun har en rekke spørsmål knyttet til nedleggelsen av Andøya flystasjon hun aldri har fått svar på.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Synes ting gikk fort

Hun lar seg ikke overraske over det Bernt Martinussen forteller og omtaler basevalget som «en veldig styrt prosess».

– Her hadde forsvarssjefen en helt annen løsning – og smukk – så bestemmer man seg for at man skal ha P-8 og de skal til Evenes.

– Jeg har spurt om avgjørelsen om å gå for P-8 og så kjapt. Det er jo ikke overflod av penger i denne perioden heller. Vi kan dra en liten parallell til sjøforsvaret, som nå er uten en fregatt. Der skal man bruke fire år på å utrede hvilken type fregatt man skal ha.

For det er det hun er kritisk til. Hun tviler ikke på at P-8 Poseidon er et godt fly. Hun mener heller ikke det er unaturlig at Norge diskuterer strategi og innkjøp med allierte.

– Men det jeg setter spørsmålstegn ved er at det skjedde så plutselig og uten noen prosess. Det er en stor investering, både i base og fly.

Står fast ved Evenes

NRK har stilt Forsvarsdepartementet en rekke spørsmål i forbindelse med denne saken.

Det er nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) som svarer på vegne av departementet.

Han avviser kritikken og står fast ved at det var rett å legge ned på Andøya og bygge opp på Evenes.

– Evenes ble vurdert å gi Forsvaret samlet sett best operativ evne til lavest kostnad. Grunnlaget for regjeringens anbefaling om å samle de maritime overvåkingsflyene og den framskutte operasjonsbasen for kampfly på Evenes var basert på en helhetlig vurdering av både operative og økonomiske forhold. Dette valget ble også støttet gjennom den eksterne kvalitetssikringen, sier Bakke-Jensen.

Han mener opposisjonen og andre har fått svar på sine spørsmål knyttet til prosessen.

– Regjeringen har holdt Stortinget løpende informert om planen for utviklingen av Evenes og flyttingen av den maritime overvåkingsvirksomheten fra Andøya. Dette er gjort blant annet gjennom årlige budsjettproposisjoner, revidert nasjonalbudsjett og investeringsproposisjoner, men også gjennom en rekke svar på spørsmål fra Stortinget.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) foran F-35 Rygge flystasjon

FORSVARSMINISTER: Frank Bakke-Jensen (H) mener fortsatt Evenes totalt sett er det beste valget for Norges nye maritime overvåkningsfly.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Avgjørelsen om at Norge skulle kjøpe P-8 Poseidon ble bestemt etter at det fagmilitære rådet var levert.

Forsvarsdepartementet mener det ikke er noen automatikk i at saksbehandlerne som jobbet med det fagmilitære rådet også ble involvert i anskaffelsen P-8.

Det ville ifølge dem ikke vært naturlig at Bernt Martinussen ble med videre i arbeidet med P-8 etter at det fagmilitære rådet var levert.

På spørsmål om prosessen, svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen følgende:

– Når regjeringen legger frem et forslag til en ny langtidsplan blir det både tatt hensyn til sektoren som helhet, sikkerhetspolitiske forhold, teknologisk utvikling og økonomi. Regjeringen skal balansere ambisjon, oppgaver og ressurser, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Departementet legger til at forsvarssjefens fagmilitære råd er et av flere innspill i dette arbeidet.

Ikke bitter

31. desember 2016 hadde Bernt Martinussen sin siste arbeidsdag i Forsvarsdepartementet.

Bernt Martinussen

SENTRAL: Bernt Martinussen hadde en sentral rolle da forsvarssjefen skulle komme med sitt fagmilitære råd til regjeringen i 2015. Han jobber i dag som konsulent.

Foto: Privat

De siste månedene er han med å lage dokumentet som i detalj beskriver hvordan langtidsplanen skal gjennomføres

Det var ikke et bittert farvel. Perioden med å utforme det fagmilitære rådet likte han godt, men han hadde en ny jobb i sikte og nærmet seg 60 år.

– Vi var ferdige med det fagmilitære rådet og det var ikke så mye mer jeg kunne få gjort, så fikk jeg åpnet en ny side i boken.

For Andøya sin del tror han ting ville sett annerledes ut, dersom man startet med blanke ark.

Men Norges nye maritime overvåkningsfly skal til Evenes.

– Det må bare gå bra. Jeg ser ikke at den beslutningen blir omgjort. Jeg tror det har gått for mye prestisje i saken.

– Jeg tror dessverre det løpet er kjørt, for å være ærlig.

Innbyggerne på Andøya samles for å bevare flystasjonen

«VI GJER OSS IKKJE»: Innbyggerne i Andøy har kjempet en innbitt kamp for å beholde flystasjonen. Her protesterer de uken før nedleggelsen blir vedtatt i Stortinget.

Foto: John Inge Johansen / NRK