Tidligere oberstløytnant: – Stortinget var feilinformert da de valgte Evenes

Et stykke inn i Ofotfjorden, på et flatt myrområde noen mil mellom Harstad og Narvik, ligger Evenes flystasjon. «Porten til Lofoten» er flyplassen blitt kalt.

Men om noen få år blir den også Luftforsvarets nye spydspiss i Nord-Norge. Hit skal både nye kampfly og nye militære overvåkningsfly flyttes.

Når forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen legger fram sitt fagmilitære råd i dag tyder alt på at Evenes flystasjon får en sentral rolle i fremtidas forsvar i Norge.

Men valget av Evenes har vært omstridt.

NRK har sett nærmere på hvorfor den nedlagte NATO-flystasjonen plutselig ble vekket til live, og hvordan den har blitt symbolet på fallet til Arbeiderpartiet og Høyre i nord.

Fotavtrykket i nord

Det er høst 2011. I Bodø står de gamle, ærverdige F-16-flyene i NATO-beredskap. Det er fredfullt i Europa og trusselen fra Russland er ute av fokus.

Samtidig er jagerflyene til Norge i ferd med å gå ut på dato. På Stortinget er man derfor enige om å kjøpe nye kampfly.

En lang prosess fører til at amerikanske F-35 blir valgt ut som vår nye spydspiss i Luftforsvaret. Men flyene bråker. De bråker langt mer enn dagens jagerfly.

Dette gjør at vi trenger en ny hovedkampflybase. Hovedbasen i Bodø ligger nemlig like ved sentrum. Base nummer to ligger på Ørland i Trøndelag.

Både forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) og forsvarssjefen er klare på at én flybase er nok. To blir for dyrt. Forsvarssjefen vil ha alle kampfly samlet på Ørland.

Det virker ikke så farlig å legge alle eggene i samme kurv. Og det er den billigste løsningen.

I Bodø må rullebanen flyttes skal støyproblematikken løses. Og det koster milliarder. Flere milliarder kroner enn daværende forsvarssjef Harald Sunde føler han har til rådighet.

Men det er et problem. Flyttingen av kampflybasen fra Bodø til Ørlandet vil tømme Nord-Norge for jagerfly.

Dette er ikke noe som den daværende rødgrønne regjeringen egentlig ønsker. Det vil sende feil signal til både de allierte i Nato og russerne.

Her kommer Barth Eides såkalte «fotavtrykk i nord» inn som begrep for første gang.

– Ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering er det nødvendig med et fotavtrykk i nord, sier Barth Eide til NRK i februar 2012.

Dermed kommer flystasjonen på Evenes inn i bildet. Den har et jagerflyanlegg og fasiliteter bygd med NATO-penger i løpet av 1980 og 90-tallet. Det er også svært få mennesker som bor i området rundt. Et perfekt politisk kompromiss.

Men det politikerne ikke vet i 2012 er av avgjørelsen skal skape en dominoeffekt som vil sette milliarder av kroner i sving. I tillegg til å skape ufred i en hel region.

Nederst i saken leser du Espen Barth Eides egen gjenfortelling av hva som skjedde.

Prislappen

På Evenes har det meste stått stille siden NATO-basen ble lagt ned på 90-tallet. Men ifølge forsvarets utregninger i 2011 vil det ikke koste all verden å ruste opp basen til å huse to-tre kampfly.

Det er planen i første omgang.

Politikerne blir først fortalt at med ei investering på bare 55 millioner kroner kan man gjøre Evenes beredskapsdyktig for F-35 kampfly. Dette kommer fram i rapporten «Kampflybasevalg – konseptuell løsning fra 2011». Det er dette tallet som ligger til grunn når Stortinget skal fatte sitt vedtak i 2012.

De to andre alternativene, Bodø og Andøya, vil bli betydelig dyrere totalt sett, selv om de har operative flybaser fra før av, er omkvedet.

Syv år senere er likevel kostnadene for utbygging av Evenes økt med nær hundregangen. For freden i nord skulle ikke vare. Ei russisk annektering av ei halvøy i Ukraina skal endre det meste for norsk forsvarspolitikk.

Andøy-saken

Når nåværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal legge fram et nytt fagmilitært råd i 2015, heter det passende nok «Et forsvar i endring».

Den sovende kjempen i øst er våknet. Nå handler det om å presse mest mulig forsvarsevne ut av pengene som er til disposisjon.

Bruun-Hanssen foreslår derfor å samle det meste av Luftforsvarets aktivitet i nord på Evenes. Basen som Stortinget allerede har utpekt som base for nye kampfly.

Andøya, som har vært hjemmebase for Orion-flyene i en årrekke, blir for dyr i drift. Det skal kraftsamles i nord.

I juni 2016 bestemmer Stortinget seg til slutt for å legge ned flystasjonen på Andøya, og nær 700 arbeidsplasser kan forsvinne fra den lille kommunen.

Høyre, Frp og Arbeiderpartiet er enige om et forsvarsforlik. Distriktspolitikken får vike.

De vedtar også kjøp av nye maritime patruljeflyene P – 8 Poseidon. Prisen på utbygging av Evenes har nå økt til over 4 milliarder kroner. Det trenges nye hangarer, sheltere og våpendepot.

Men det politiske bråket som følger skal skape store omveltninger i nord. Noen år senere får Senterpartiet over 56 prosent av stemmene i Andøy. En økning på 400 prosent.

9 av 10 høyrevelgere er borte og partiet nærmest utradert. For Arbeiderpartiet er situasjonen tilsvarende i flere forsvarskommuner. Begge partiet gjør katastrofale valg i Nord-Norge i 2019. I arbeiderbastionen Nordland mister Ap halvparten av sine ordførere.

Protestene

Etter at Evenes ble valgt har protestene stått i kø. På Andøya har forsvarsansatte sluttet i hopetall, facebook-gruppen «Bevar Andøya flystasjon» har fått over 25.000 medlemmer. Fakkeltogene har nærmest avløst hverandre. «Vi gir oss aldri» er mantraet.

Men det er ikke bare lokalbefolkningen som har protestert. Også blant forsvarseksperter er tilsynelatende motstanden mot Evenes stor.

En av dem som reagerer er tidligere oberstløytnant Steinar Almelid. Han er en tidligere militærflyver og militærstrateg som jobbet 21 år i Forsvaret.

Almelid mener våre folkevalgte ble presentert helt feil tall da de valgte Evenes.

– Stortinget får vite at Andøya vil koste 5,2 milliarder mer enn Evenes. Da er det tilsynelatende et rimelig valg. Dessverre var de feilinformert, hevder han.

I et nylig innspill til Stortinget skriver Almelid at det vil komme flere, store kostnader på Evenes, og at geografien i området ikke er egnet.

– Det siste tallet jeg har sett sitert Forsvarsdepartementet (FD) er 5,5 milliarder, men det kommer mange andre kostnader sigende.

Almelid presenterer dokumenter hvor han anslår den endelig prisen på Evenes til å havne mellom 10 og 15 milliarder. Dette har han sendt til Stortinget.

Samtidig ble det anslått at et valg av Andøya på bekostning av Evenes ville kostet over 8 milliarder kroner i utbygging og støytiltak.

Almelid er sterkt kritisk til denne kostnadsanalysen.

– Et beløp på opptil fire milliarder er mer enn nok. Det inkluderer luftvern, større kapasitet til folk og bygninger, samt å utvide noen hangarer for P8-flyene. Men det står 8,7 milliarder, og det er tatt ut av lufta, påstår han.

Almelid mener prisanslaget på Andøya er urealistisk, og at gode løsninger ikke var tatt med i betraktningen.

– Jeg vet ikke hva som har skjedd her. Det må ha vært lagt inn noen forutsetninger om at man uansett skulle lande på Evenes.

Forsvarsdepartementet avviser denne kritikken. Les deres tilsvar lengre ned i artikkelen

Er et fotavtrykk nok?

Tilbake til Russland og deres annektering av Krim-halvøya.

Da avgjørelsen om Ørland ble tatt i 2011 og 2012 hadde Den arabiske våren så vidt lagt seg, og norske jagerfly fra Bodø hadde nettopp gjort en jobb i Libya.

– I 2010 var det et veldig fokus på sør, sier Liv Signe Navarsete (Sp), som nå sitter i Stortingets forsvarskomité.

Hun beskriver øyeblikket da russiske tanker rullet inn på ukrainsk jord som et vendepunkt.

– Det skjedde noe da vi måtte innse at Russland var villige til å bruke militærmakt for å gjennomføre sine politiske mål.

Hun er ikke sikker på at hovedkampflybasen ville blitt lagt utenfor Nord-Norge dersom avgjørelsen ble tatt etter Krim-hendelsen.

– Det er mye som taler for at man kunne fått et annet resultat hvis det sikkerhetspolitiske bildet hadde vært som i dag. Men det nytter lite å spekulere i det.

– Russland provoserer stadig mer

Siden 2014 har Russland avholdt store militære øvelser.

Zapad-2017 foregikk i Russland og Hviterussland, nær grensen til de vestlig orienterte baltiske landene – Estland, Latvia og Litauen.

I 2018 samlet Russland over 300.000 soldater til en øvelse i øst i landet.

• Les også: – Norge evner ikke å holde oversikt over egne havområder

– Russland er stadig mer provoserende, sier Navarsete. De øver nær Norge, så klimaet har ikke blitt bedre. Nato har også et mye større fokus på nordområdene.

Norge og Nato svarte med øvelsen Trident Juncture i slutten av 2018. Det var den største Nato-øvelsen i Norge etter den kalde krigen. 50.000 soldater, 250 luftfartøyer, 65 skip og 10 000 landkjøretøyer fra 31 nasjoner var et tydelig signal til bjørnen i øst.

Basert på en kommentar fra forsvarssjefen tidligere i år er han enig i at situasjonen i nord har endret seg de siste årene.

– Sikkerhetssituasjonen rundt oss er kraftig forverret. Vi ser også at vi vil få mindre forvarsel dersom noe skulle skje. Dagens forsvar er for lite.

Betyr det at Andøya kan få nytt liv igjen fra tirsdag av?

Sannsynligvis ikke, men Bruun-Hansen har sagt at Andøya fortsatt vil ha «høy militær verdi.»

Får 1,5 milliarder

Mandag 7. oktober blir statsbudsjettet for 2020 lagt fram. Der bekrefter regjeringen satsingen på Evenes.

1,5 nye milliarder legges på bordet til bygg, anlegg og luftvern på flystasjonen.

– Det er en naturlig oppfølging, sier leder av Ofoten regionråd, Tor Asgeir Johansen.

Han sier det er for sent å snu.

– Det vil være uheldig å korrigere kursen nå.

Han har vært positiv hele veien, og mener Forsvarets analyser støtter valget av Evenes.

– Anbefalingene sier det styrker Norges forsvarsevne å sentrere alt på Evenes. I tillegg blir det en ordentlig kraftsamling av ressursene i regionen.

Han har registrert kostnadsøkningene, men sier det er naturlig i et prosjekt av denne størrelsen.

– Man har registrert flere ganger at når man går inn i et prosjekt så får du en økning. Man er på gyngende grunn hvis man skal synse om hva kostnadene blir til slutt. Uansett er det naturlig at det blir noe dyrere.

– Best operativ evne

Forsvarsdepartementet er klar i sin tale når NRK konfronterer dem med Almelids kritikk. De sier følgende i en e-post til NRK.

– Vi har ikke feilinformert Stortinget. Stortingets vedtak om en samling på Evenes gir best operativ evne til lavest kostnad. Det betyr at vi kan bruke en større del av ressursene til operativ virksomhet og understøttelsen av denne, slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver forsvarskrone.

– Steinharde på å bevare Andøya

NRK har vært i kontakt med tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide. Han står fast på fotavtrykket i nord.

– Det var fullstendig uaktuelt for oss med en enebase i sør. Vi var klare på at vi måtte ha fast nærvær i nord, da Ørland ligger alt for langt sør til å ha alle flyene.

Evenes sier han var ment som et relativt lite tilskudd, som skulle huse noen få F-35 samtidig som overvåkningskapasiteten på Andøya ble opprettholdt.

– I begge langtidsplanene jeg hadde ansvar for, altså 2008 og 2012, gikk vi fra politisk hold klart imot avvikling av Andøya, tross at mange i Forsvaret ønsker dette.