Regjeringen vil bruke Andøya og Bodø til å motta allierte styrker.
De skriver i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at:
(...)Andøya er i konseptet definert som en sivil flyplass med høy militær verdi(...)
Men i 2016 vedtok Stortinget å .
De nye signalene fra regjeringen gleder, men er også forventet.
– Dette er noe vi har sett hele tiden. Andøya og infrastrukturen på Andøya vil være viktig for Forsvaret og Nato i fremtiden, sier Andøy-ordfører Jonni Solsvik (H).
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har i stor grad endret seg siden vedtaket, påpeker han.
Mange spørsmål
I 2016 ville regjeringen gi flystasjonen til sivil næring. Til store protester på Andøya og hos Forsvaret.
Overvåkingsflyene Orion og basen på Andøya spiller i dag en sentral rolle i krisesituasjoner. Derfra søker de etter ubåter og kontrollerer fisket i nordområdene.
Men
. Fra 2021 skal Evenes romme F35 og de maritime patruljeflyene (MPA) P – 8 Poseidon.Etter planene skulle Andøya fases ut. Nå får flystasjonen en ny rolle.
– Det gjenstår likevel mange spørsmål, sier Stein Håkon Eilertsen i Norges Offisersforbund.
– Ville vært helt unormalt
Det blir ikke beskrevet noe nærmere hva en beredskapsrolle faktisk vil si.
Vi risikerer å få to MPA-baser med ti minutters mellomrom, sier Eilertsen.
– Det vil drive opp kostnadene. Har de råd til det? Hvor smart er det? spør Eilertsen. Han ber regjeringen om å pause.
Ordfører Solsvik mener det ville vært helt unormalt av regjering, Nato og Forsvaret å gå ut i detalj om Andøya nå.
– Jeg er fornøyd med at Andøyas rolle blir presisert i revidert, og så får vi se hva det innebærer i neste omgang, sier han.
Til NRK henviser Forsvarsdepartementet til pressemeldingen, hvor det står:
Vil styrke Forsvaret
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har påbegynt arbeidet med et nytt fagmilitært råd til regjeringen, skriver Forsvaret.
En forsvarskilde sier til TV 2 at satsingen på Andøya er et signal i forkant av rådet, som legges frem til høsten.
Forsvarssjefen vil styrke forsvaret.
– Sikkerhetssituasjonen rundt oss er kraftig forverret. Vi ser også at vi vil få mindre forvarsel dersom noe skulle skje. Dagens forsvar er for lite, sier Bruun-Hanssen.
Økt russisk aktivitet
Årsaken til den endrede sikkerhetssituasjonen er i stor grad knyttet til russernes fremtreden i Europa og mot Norge, forklarer Karsten Riis.
Han er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Endringen skjedde da Russland angrep Ukraina i 2014. Lokalt har vi sett økt russisk aktivitet i nordområdene med missiltester og simulerte angrep på Norge, sier Riis.
I tillegg må Norge tilpasse seg russiske, teknologiske nyvinninger som presisjonsstyrte kryssmissiler.
– Det er både en politisk og militær endring som har foregått, sier Riis.