Vil kun bosette om lag halvparten av flyktningene de blir bedt om: – Vi mangler ansatte

Norske kommuner er anmodet til å bosette 37.000 flyktninger, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Men et flertall av kommunene vil bosette færre flyktninger enn de er blitt anmodet om.

Én av dem er den gjeldstyngede nordlandskommunen Fauske.

Fra før har kommunen med knappe 10.000 innbyggere bosatt 460 flyktninger.

Blant disse finner vi småbarnsfamilie Shyian.

– Fauske er en veldig fin by, med mange interessante mennesker. Jeg liker meg veldig godt her, sier familiefar Bohdan.

Men neste år vil det være færre som får starte livet på nytt i Fauske. Kommunen mangler nemlig ansatte for å ta imot det antallet flyktninger regjeringen ønsker at de skal ta imot.

– De som kommer etter hvert har litt mer bagasje med seg, og krever litt mer oppfølging, sier ordfører i Fauske.

Men IMDI er ikke bekymret. De sier flere kommuner ennå ikke har svart på hvor mange de kan bosette, og at nye prognoser viser at det ikke vil komme så mange som først antatt.

• Flyktningmottak kan være lønnsomt. Private eiere på Tverrlandet tjente over 20 millioner på flyktninger fra Ukraina: – Kvalmt, sier politiker.

– Fått mer enn forventet

Bohdan Shyian sitter ved siden av kona Viktoriia. På fanget hennes sitter fem år gamle Vladyslava.

Familien har flyktet fra Ivano-Frankivsk, vest i Ukraina, etter at Russland invaderte landet.

I Fauske har de fått alt de kunne ønske – og mer til.

– Vi har fått mer enn vi hadde forventet. Hvis det oppstår problemer, får man hjelp, sier Bohdan.

Han fortsetter:

– Ungene er vår førsteprioritet.

Særlig sønnen, Vladimir (8), trives veldig godt på skolen.

– Den lykkeligste i familien er sønnen vår, Vladislav. Han vil knapt komme hjem fra skolen. Han er veldig glad i klassekameratene og liker seg på skolen.

Flertallet vil bosette færre

Gladhistorien om småbarnsfamilien er neppe unik i Norge.

Men å ta imot flyktningene på en god nok måte utfordrer et allerede presset Kommune-Norge.

For av de 37.000 flyktningene som IMDI har anmodet kommunene om å bosette, har kommunene selv vedtatt å bosette kun 22.819.

Og blant de 276 kommunene i Norge som har fattet vedtak om bosetting, vil kun seks av dem bosette flere enn de har blitt anmodet til.

116 kommuner vil bosette like mange som anmodet.

154 av dem har vedtatt færre plasser.

Blant disse finner vi Fauske kommune.

IMDI har anmodet kommunen om å bosette 70 nye flyktninger. Selv mener de at de ikke klarer flere enn 40.

Mangler fagfolk

– Vi vil være sikre på at vi kan gi de tjenestene som vi er lovpålagte, og at vi klarer å integrere de som kommer på en god måte.

Det sier ordfører Marlen Rendall Berg (Sp).

Kommunen har per i dag 1,4 milliarder kroner i gjeld og har vært inn og ut av Robek-listen helt siden ordningen ble innført i 2001.

Men ifølge ordføreren er det ikke økonomien som er det største problemet med tanke på bosetting av flyktninger.

– Vi er nødt til å ta hensyn til økonomi, men det er ikke det som begrenser oss i stor grad nå. Det er faktisk å få tak i nok kompetanse og folk.

Flyktningene skal ha akkurat det samme tilbudet i kommunen som andre innbyggere.

– Det er både helsetjenester, skole, lege, psykolog, psykiatrisk sykepleier og så videre, sier Berg.

– Hvor krevende ville det vært å bosette 70 flyktninger?

– En ting er å skaffe nok boliger. Vi vet at vi klarer å skaffe boliger til 40. Men det andre, som er en stor utfordring, er å få tak i kompetanse og nok folk for å gi gode tjenester til de som kommer.

Kommunene får tilskudd for å bosette flyktninger, men ifølge ordføreren er det ikke nok.

For med flere innbyggere, blir det press på de kommunale tjenestene.

– Vi trenger flere lærere, helsesykepleiere, psykologer, leger. Da er ikke midlene nok til å dekke inn alt som skal tilrettelegges.

IMDI: Kommer sannsynligvis færre

Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDI, sier at det er et beregningsutvalg som har beregnet kostnadene flyktningene har for kommunen. Og at den generelle dekningsgraden god.

– Da er det slik at jo bedre jobb kommunene gjør, jo raskere kommer flyktningene ut i arbeid. Det er en vinn-situasjon både for kommunen og den enkelte flyktning, sier hun.

Rieber-Mohn er heller ikke bekymret for at de til nå bare har fått grønt lys til å bosette 22.000 av 37.000 flyktninger fra kommunene.

Det er nemlig fremdeles 80 kommuner som ikke har svart på IMDI sin anmodning.

– Sånn sett ligger vi an til at kommuner vil fatte vedtak mellom 70 og 80 prosent av det vi har anmodet om, altså mellom 28.000 og 29.000 flyktninger.

I tillegg er anmodningen basert på en prognose for 2024. Det betyr at det ikke er 37.000 flyktninger som er kommet til Norge så langt i år, men at dette er hva forrige prognose regnet med ville komme i løpet av hele 2024.

– Nå har det kommet nye prognoser fra beregningsutvalget som tilsier at måltallet blir 33.000 i 2024.

Ifølge direktøren kan det også komme færre flyktninger, avhengig av blant annet regjeringens innstrammingstiltak og utviklingen i Ukraina.

– Kommunene har gjort, og gjør en fantastisk innsats, sier Rieber-Mohn.

– Selv om man selvfølgelig merker det i inngangen til det tredje året med historisk høye bosettingstall, er det store bildet at det er stor vilje, selv om noen kommuner sliter med kapasitet, sier hun.