Kraftig millionunderskudd for Harstad

Hopp til innhold

Minus 84,7 millioner kroner.

Det viser regnskapsresultatet i Harstad for 2023, som kommunen presenterte tirsdag.

– Driftsunderskuddet representerer minus 3,1 prosent av de totale driftsinntektene, noe som avviker betydelig fra kommunestyrets mål om et positivt driftsresultat på 2 prosent, samt fra statlige anbefalinger om 1,75 prosent, sier kommunedirektør Børge Toft i en pressemelding, og erkjenner at resultatet er som tidligere varslet, skriver kommunen i ei pressemelding.

Kommunen hadde opprinnelig budsjettert med 13,7 millioner kroner i minus i 2023, med regulert budsjett på minus 30,1 millioner. I 2022 endte kommunes regnskap med 90 millioner i pluss.

Samtidig kommer det frem at kommunens disposisjonsfond er svekket med 90 millioner, og nå utgjør 280 millioner kroner.

Kommunen understreker at de i 2023 investerte for 807 millioner kroner, noe som ifølge kommunen selv er historisk høyt. Dette har medført en økt lånegjeld fra 3,24 milliarder kroner i 2022 til 4,3 milliarder kroner i 2023.

Kommunedirektør Børge Toft beskriver resultatet som overraskende, og noe de ikke kan leve med over tid.

– Vi må ha en grundig gjennomgang av våre tjenester og tilbud. Det kommer til å bli noen krevende diskusjoner i tiden fremover. Vi kan ikke fortsette med driften vi har i dag, sa Toft på en pressekonferanse i Harstad tirsdag formiddag.

I november ble det kjent at den nye videregående skolen i Harstad, som fylkeskommunen har ansvar for, ender med en budsjettsprekk på 454,3 millioner kroner.

Kraftig økning

Innenfor helse, velferd og omsorg ender regnskapet langt over hva det opprinnelig ble budsjettert med.

Kommunen budsjetterte i 2023 med 741,4 millioner, noe som var en nedgang på nærmere 50 millioner fra regnskapet året før.

Regnskapet for 2023 viser derimot en kostnad på 925,4 millioner kroner – en økning på 24,8 prosent.

– En primær utfordring er det betydelige merforbruket innen tjenesteområder, særlig helse, omsorg og velferd. Det er kritisk å redusere driftskostnader, samtidig som tjenestene må styrkes for å møte demografiske endringer med en økende eldre befolkning. Sektorer står også overfor betydelige rekrutteringsutfordringer som bidrar til økte driftskostnader, sier Toft.

Kommunedirektøren anser det som nødvendig med kostnadsreduksjoner også innen andre områder, inkludert grunnskolen, og påpeker at man vil se en nedgang i elevtallet de kommende årene.

Driftskostnader knyttet til tekniske enheter er blant det som har økt mest for kommunen sammenlignet med budsjettert. Regnskapet viser en økning på 53 prosent.

Frykter skolenedleggelser

Gruppeleder for Troms Frp, og medlem av kommunestyret i Harstad, Kristian Eilertsen, frykter budsjettunderskuddet vil bety kutt innen helse og skole i tiden fremover.

– Forrige gang tallene var så røde, ble skoler lagt ned og det ble kuttet i eldreomsorgen. Det er uaktuelt for Frp, sier Eilertsen til NRK.

Eilertsen er nådeløs i sin beskrivelse av millionunderskuddet.

– De blodrøde tallene viser med tydelighet at Arbeiderpartiet har mistet kontrollen i Harstad, slår han fast.

Ordfører Kari-Anne Opsal kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Eilertsen, og betegner det hele som kjent type retorikk fra Fremskrittspartiet

- Eilertsen har gjennom hele valgkampen gått ut og lovt mer bruk av penger, og mindre avgifter enn oss andre. Det er både hult og småfrekt å komme med påstand om at vi har mistet kontrollen over budsjettet.

Høyres gruppeleder i Harstad, Nina Dons-Hansen, frykter ikke skolenedleggelser som følge av tallene som ble presentert tirsdag, men er klar på at resultatet ikke er pent.

– Vi kan ikke fortsette å drifte på samme måte, vi er nødt til å gå inn og se på hva som gjør at vi har mer utgifter innen helse- og omsorg enn andre kommuner.

Hun påpeker at kommunen i dag har en rekke ubesatte stillinger innen helse- og omsorgssektoren, noe som fører til større belastninger for de som er i sektoren.

– Vi har så mange ansatte som står på hver dag, og jeg er sikker på at mange av de har gode innspill og forslag til hvordan deres arbeidshverdag kan bli enda bedre, sier hun.

Harstad kommune har i lengre tid opplevd kraftig økning i vold og utagerende adferd i grunnskolen. En utvikling som bekymrer flere, deriblant justiskomiteens leder på Stortinget.