Over hundre kommuner tar opp kampen for en jevnere fordeling av pengene

Hva mener du? Si din mening nederst i saken.

På Brunla ungdomsskole i Larvik viser tiendeklassingene Selma Dybwad Gulliksen og Kristine Sørlle frem utfordringene det gamle skolebygget byr på.

– Det er jo veldig slitt, sier Sørlle.

– I gymsalen for eksempel, lekker det vann når det regner, fortsetter Gulliksen.

Løsningen på lekkasjen er at det er satt frem en bøtte. Det er ikke noe hyggelig, synes tiendeklassingene.

I et av klasserommene er det flere hull i taket, og toalettet mangler dør. Ved sykefravær har ikke skolen råd til å skaffe vikar.

– Det føles litt urettferdig at vi må ha gymsal som lekker og hull i taket, sier Sørlle.

Rektor Else Marit Bjerknes har bestemt at elevene og lærerne selv må måke, så det blir fremkommelig.

– Vi har ikke råd til å måke skolegården, forklarer hun.

– Vår tids store utfordring

Alle landets kommuner har samme krav til hvilke tjenester de skal tilby sine innbyggere.

Men hva som kan tilbys, avhenger av hvor mye penger kommunen har.

En analyse av fordelingen av skatteinntekter fra 2022 viser at det er stor forskjell på de inntektssterke og inntektssvake kommunene.

Mange ordførere er bekymret over kommunens økonomi.

Med Larvik i spissen har 31 kommuner rustet opp for kampen for en jevnere fordeling av skatteinntektene. De vil at det i større grad tas fra de rike og gis til de fattige.

De har invitert over 300 av de kommunene i landet som får skatteinntekter under nasjonalt gjennomsnitt. Hittil er over 100 kommuner påmeldt.

– Vi har et skatteutjevningssystem i Norge som gjør rike kommuner stadig rikere og fattige kommuner som Larvik, stadig fattigere.

Det sier ordfører i Larvik Birgitta Gulla Løken (H).

– Ulikhetene i Kommune-Norge er i ferd med å bli vår tids store utfordring, så det må vi gjøre noe med.

Les også Ordføreropprør: Frykter Kommune-Norge står på randen av kollaps

Kommunene som har skatteinntekter under nasjonalt gjennomsnitt, utgjør over 80 prosent av Kommune-Norge. På listen er kommuner som Kautokeino, Halden, Eidsvoll og Arendal.

Kun et fåtall kommuner har inntekter over snittet. Forholdene på skolen i Larvik står i sterkt kontrast til Bekkestua ungdomsskole i Bærum, en kommune med skatteinntekter over nasjonalt gjennomsnitt.

Skolen, som ble pusset opp for to år siden, tilbyr eget rom med tribune for bordtennisturneringer, fussball bord, store og lyse fellesarealer og green screen til å lage film.

Elevene får egen Ipad, og det er både AppleTV og tusjtavle i alle klasserom.

– Vi er veldig fornøyde med at vi har fått et nytt bygg. Vi har fått ansatt alle vi trenger, og vi har det utstyret vi trenger, sier rektor Morten Rondan.

Forstår engasjementet

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) sier han forstår engasjementet fra kommunene som har lave inntekter, men store behov.

– Det er forskjeller i Kommune-Norge nå. Et av målene vi har er å utjevne noe mer mellom de kommunene som har lite skatteinntekter og de som har mye.

Det vil alltid være litt forskjell fra kommune til kommune, mener ministeren.

– Men nå er det større forskjeller mellom de fattige og de rike kommunene, og da må vi prøve å utjevne i større grad.