Narvik kommune vil fjerne middags­laging på sykehjemmene: – Helt borti hampen

– Det er så grusomt at du aner ikke, sier Torild Nilsen.

Torild bor på omsorgsbolig i Kjøpsvik og får i dag mat fra det lokale kjøkkenet på sykehjemmet.

Snart må hun kanskje varme opp maten i mikrobølgeovn etter den har blitt ferdiglagd, kjølt ned og transportert til der hun bor.

Nesten 100 kilometer unna.

I 2021 omtalte Nettavisen at lederen av helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre, Aina Stenersen (Frp) ville åpne de lokale sykehjemskjøkkenene i hovedstaden.

Hun ville det på bakgrunn av tall fra Helsedirektoratet der det kom fram at over 60 prosent av beboere på sykehjemmene i Oslo var underernærte.

– Helt borti hampen

Nå får alle sykehjemmene i byen Narvik middag fra felleskjøkkenet hver dag i ukedagene.

Og hvis forslaget til kommunen går gjennom vil de legge ned det lokale kjøkkenene i distriktet; for å opprette ett felleskjøkken i Narvik.

Der skal maten lages, kjøles ned og transporteres til sykehjemmene i Kjøpsvik, Ballangen og Bjerkvik to ganger i uken.

Det eneste sykehjemmene da må gjøre er å varme opp maten i mikro eller ovn.

– Det blir jo helt borti hampen, sier Torild Nilsen, og fortsetter:

– Hvorfor kan ikke vi få lov å beholde kjøkkenet?

Med denne løsningen skal det skal det spares rundt 3,5 millioner kroner i året.

Flere eldre med ernæringsutfordringer

Lederen i arbeidstakerorganisasjonen Delta Narvik, Arnt Ove Pettersen er imot å legge ned de lokale kjøkkenene.

Pettersen trekker fram regjeringens nasjonale strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester.

Der kommer det frem at det er en økende andel eldre i Norge.

Og med det vil det bli flere med ernæringsutfordringer.

Derfor mener regjeringen at det er behov for mer oppmerksomhet, kompetanse og ett godt system i hvordan man følger opp ernæring og mat. Slik at alle kan få egne tilpasset tilbud.

Pettersen forteller på bakgrunn av andre erfaringer at kvalitet og matsikkerhet vil reduseres ved en nedlegging av sykehjemmets lokale kjøkken.

Erfaringene viser også at det blir ett økt arbeidspress på sykepleiere og helsefagsarbeidere fordi de også får ansvar for forbereding og servering av mat, forteller han.

Og blir felleskjøkkenet en realitet er Pettersen redd for hvordan utviklingen i befolkningen ute i distriktet blir.

– Kommunen vår har flere små plasser med få arbeidsplasser. En nedleggelse av kjøkken vil kunne føre til tap av arbeidsplasser og dermed fraflytting.

I Kjøpsvik har pårørende, tillitsvalgte, lokalpolitikere, pensjonistforeningen og bygdeutviklingslaget hatt møte. Der ble det enstemmig vedtatt ett krav om at sykehjemskjøkkenet må få leve videre.

Fra møtet ble det sendt et brev til samtlige politikere i kommunen, som NRK har fått innsyn i.

Ruster seg for framtiden

Kommunalsjef Helse og Omsorg i Narvik kommune, Heidi Laksaa forteller at de har gode erfaringer med de som allerede får mat fra felleskjøkkenet i Narvik.

– Vi har matlukt på sykehjemmene våre, vi har beboere som holder vekten og som ikke er underernært.

Laksaa forteller at Narvik kommune vil satse på en sentral middagsproduksjon og en lokal helsetjeneste.

Men hun understreker at det ikke bare er for å spare penger.

– Vi gjør det her for å ruste oss litt for fremtiden.

For ute i distriktene opplever kommunen at det kan være utfordrende å rekruttere kjøkkenpersonell, forteller hun.

– Vi har nedgang i barne- og ungdomskullene i vår region, og vi ser at færre søker seg til kokkeutdanning.

Hun forteller også at ingen av arbeiderne på kjøkkenet skal bli arbeidsledig, men at de vil få tilbud om å fylle andre ledige stillinger i kommunen.

Fornøyd med felleskjøkkenet

Cecilie Woll Johansen er enhetsleder på Villa Solborg, ett av sykehjemmene i Narvik som allerede får daglige leveranser med middag fra felleskjøkkenet.

Johansen forteller at hun har gode erfaringer med middagen fra felleskjøkkenet.

Middagen er veldig bra, og sykehjemmene i distriktet har ikke noe å frykte hvis de lokale kjøkkenet legges ned, forteller Johansen.

– Jeg tror at misnøyen ikke er direkte mot felleskjøkkenet, men fordi at folk mister sin nærhet til sitt kjøkken som de allerede opplever fungerer bra.

Minne om ferdigmat

Politiker Johan Daniel Hætta frykter for framtiden til distriktene hvis storkjøkkenet til Narvik blir en realitet.

Han tror at bygdene vil forsvinne mer og mer.

– Jeg tror faktisk det er viktig å satse på distriktene.

Hætta forteller også at han har liten tro på at middagsmaten som etter planen skal sendes to ganger i uka skal holde bra nok kvalitet for de eldre.

Han tror nemlig at maten kan minne om ferdigmat man får kjøpt på matbutikk.

– Det er jo sagt at kvaliteten skal være like god, om ikke bedre, men jeg tviler på det på det. For mye av ferdigmaten man kjøper i butikk bærer preg på av at den er laget før og kjølt ned og varmet opp.

Mat er viktig for eldre

Kjersti Berge Evensen har forsket på hvordan sykehusmaten blir når kjøkkenpersonell og helsepersonell snakker sammen.

Evensen fant ut at når de ulike institusjonene hadde egne kjøkken ga den fysiske nærheten mellom helsepersonell og kjøkkenpersonell en større mulighet til å tilpasse maten etter ønskene og behovene til de ulike pasientene.

Utfordringene med ett felleskjøkken er at det også er vanskeligere å tilpasse maten til pasienters ernæringsmessige behov og ønsker, som til tider er raskt skiftende, forteller Evensen.

– Dette igjen kan jo føre til at pasientene spiser mindre og får i seg mindre næring enn de har behov for.

Evensen forteller også at de som bor på sykehjem har nemlig ofte ernæringsmessige behov som skiller seg ut.

– Mat er kjempeviktig for livskvaliteten til de eldre, du får bedre effekt på noen medisiner, det er viktig for rehabilitering og for å kunne nyttiggjøre seg av behandlingen som gis.

Evensen mener det ikke er problematisk at maten lages og transporteres til en annen plass, men det har andre utfordringer:

– Det stilles jo da krav til at de som skal tilberede og servere maten har kunnskap om hvordan dette skal gjøres. Når maten ikke kommer oftere enn to ganger i uken betyr det og at mange måltider er planlagt og laget lang tid i forkant, og igjen blir det vanskelig å tilpasse maten til pasientenes behov og ønsker, og fortsetter:

Om Kjøpsvik, Bjerkvik og Ballangen får beholde de lokale kjøkkenene på sykehjemmene blir bestemt i Narvik kommunestyre i slutten av mars.