Hopp til innhold

– Planene står ikke i stil til de enorme utfordringene vi skal løse

Regjeringens nye planer for å ta vare på havområdene våre får kritikk fra mange hold.

To fiskere sorterer torsk på en fiskebåt

VIKTIG: Havet er viktig for Norge. Regjeringen la fredag frem en ny forvaltningsplan for havområdene som får kritikk.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Livet i havet er truet som aldri før, men det regjeringen legger fram i dag står ikke i stil til de enorme utfordringene vi skal løse i årene som kommer, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur til NRK fredag.

Dette er en misbrukt mulighet for å vise politisk ansvar som bidrar til å undergrave Norges rolle som en ansvarlig havnasjon.

Norske havområder er nesten seks ganger større enn våre landområder, og vi er en av verdens største fiskeri- og havnasjoner.

Havet gir oss mat, energi, ressurser og transport.

Men hvordan skal vi ta vare på havet for framtidige generasjoner?

Les også Slakter Norges vern av sårbare havområder

Steinbit som ligger og hviler på havbunnen

Les også Vil fjerne Norge fra internasjonalt samarbeid om havet: – Vi er i ferd med å bli avslørt

Goliat-plattformen er her på feltet i Barentshavet og blir klargjort til produksjon

Bør Norge frede deler av havet vårt eller bygge ut havvind, gruvedrift på havbunnen og hente opp mer gass?

Den siste tiden har Norge fått krass kritikk for nettopp hvordan vi tar vare på havområdene våre.

Internasjonale forskere vil fjerne Norge fra ledelsen av Det internasjonale havpanelet. Også norske fagfolk har uttrykt skepsis ti norsk havpolitikk.

Nå prøver regjeringen å ta grep. Fredag presenterte de en oppdatert forvaltningsplan for norske havområder.

Men planen som ble presentert er ikke god nok, mener flere.

Kvinne med mørkt hår og blå boblejakke i fjæra

KRITISK: – Det er smått utrolig å lese forvaltningsplanene og se at de aller fleste miljømålene enten ikke er nådd eller ikke vurdert, mens de aller fleste næringslivsmålene er vurdert som nådd, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Foto: WWF Verdens naturfond

Sjøfuglene er viktige

Det er ingen forslag til hvordan man skal planlegge bruken av areal i havet, sånn at også naturen får det vernet som kreves. Nå legges det bare opp til næringsplaner. Hvordan skal vi ta vare på havets rike biologiske mangfold i disse planene? spør stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt.

Forvaltningsplanene skal danne grunnlaget for en stortingsmelding regjeringen skal legge frem senere i år.

Formålet med planene er å fortsatt kunne utnytte havområdene, samtidig som vi tar best mulig vare på havet.

Men hvordan kan man gjøre begge deler på en gang?

Andaur i WWF sier forvaltningsplanene frem til nå knapt har nådd noen av miljømålene for havområdene våre.

Nå som det haster for Norge å levere på sine internasjonale forpliktelser, er det skremmende å finne så lite konkret om hvordan disse skal oppfylles i norsk havforvaltning.

Dykker etter søppel i Saltstraumen

EN AV UTFORDRINGENE: Søppel i havet er en av utfordringene for miljøet under vann. Norge får kritikk for hvordan de håndterer havområdene våre.

Foto: Vebjørn Karlsen

I planene har regjeringen blant annet fokusert mye på sjøfugl.

For å ta best mulig vare på sjøfugl i norske havområder, vil de blant annet innføre strengere begrensninger for olje- og gassutvinningen ved Bjørnøya og i Barentshavet.

Regjeringen reduserer antall særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er). Samtidig blir disse områdene større.

– Men en SVO-kategorisering gir ingen gir direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, skriver regjeringen i den oppdaterte planen.

– Det signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene.

Une Bastholm, MDGs stortingsrepresentant i energi- og miljøkomiteen, lar seg ikke imponere.

– Tør ikke ta nødvendige valg

Med dette forslaget fortsetter regjeringen å gjøre havet til en alles kamp mot alle. Det er rett og slett et prakteksempel på hvordan en ikke kan forvalte havområdene, hvis vi skal ta vare på livet og matfatet i havet framover, skriver Bastholm i en e-post til NRK.

Hun er blant annet skeptisk til SVO-ene, selv om hun er fornøyd med at de utvides.

Masse småsei som svømmer nær havoverflaten

Bastholm og MDG er fornøyd med at SVO-ene utvides. Samtidig mener de at planene må være strengere når det gjelder faktisk vern av havområdene.

Foto: Vebjørn Karlsen

Det er en lettelse at SVO-ene i stor grad følger miljøfaglige råd, men utover det er det få tegn til at Norge nettopp har forpliktet seg til en ambisiøs global avtale for å ta vare på natur. Det er skuffende.

I tillegg mener Bastholm at regjeringen ikke tør å ta nødvendige prioriteringer for å ta vare på havområdene våre.

Une Bastholm

MÅ TA KRISEN PÅ ALVOR: – Nå må regjeringen ta natur- og klimakrisen på alvor, og starte med å verne våre mest sårbare havområder og iskantsonen, ikke utvide leteområder for mer olje og gass, sier Une Bastholm i MDG.

Foto: William Jobling / NRK

Havet er allerede under hardt press fra oljevirksomhet, bunntråling, klimaendringer og forurensing. Muligheten til å redde marine økosystemer og bremse klimaendringer har blitt kidnappet av en politisk Ole Brumm: ja takk til alt, skriver hun.

Hun mener vi må også ha full stans i nye letelisenser.

Ressursøkonom ved Salt i Lofoten, Vilma Havas, er en annen som mener regjeringen går i feil retning.

Les også Kraftige reaksjoner fra nord etter havvindnyhet: – Tafatt, irriterende og altfor dårlig

Vindtrubiner til havs.

Nevner ikke gruvedrift

Det er fortsatt stort fokus på bærekraftig bruk av havområder og få miljømessige lysglimt, sier hun til NRK.

I planen er økonomisk bærekraftig næringsutvikling ivaretatt, mens miljømessig bærekraft kommer tydelig på andre plass.

Havas mener olje- og gassnæringen får tilsynelatende fortsette som før, med noen småjusteringer rundt fuglefjell på Bjørnøya.

Planen nevner ikke hvordan aktivitet i Barentshavet vil påvirke andre marine nøkkelarter som sørger for liv videre i næringskjeden.

Vilma Havas i Salt

SAVNER MYE: Vilma Havas i Salt savner blant annet at forvaltningsplanene omtaler gruvedrift og dumping av gruveavfall.

Foto: Espen Mortensen / Salt

Hun mener vider at SVO-ene ikke begrenser bruk av havområdene, men heller legger til rette for videre utnyttelse av havet.

Videre er ordene «Førdefjorden», «Repparfjorden» eller «gruveavfall» ikke å finne i dokumentet. Det er meget interessant, i og med at Norge er ett av to land i verden som tillater dumping av gruveavfall i sjøen, sier Havas.

Les også Flertall for å lete etter mineraler på havbunnen

Stortinget er kommet til enighet om en trinnvis åpning for gruvedrift på havbunnen.

Klima- og miljøministeren: – Tar vare på både næringer og økosystemene

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skriver i en e-post til NRK at forvaltningsplanene er et verktøy for å se verdiskaping og bærekraftig bruk i sammenheng med bevaring av natur til havs og en god miljøtilstand.

Gjennom å se helheten og bygge på oppdatert kunnskap, sørger vi for en havforvaltning som tar vare på både næringer og økosystemene, sier Eriksen.

Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

– Forvaltningsplanene handler om å etablere et godt kunnskapsgrunnlag om miljøverdiene i havområdene, og på dette grunnlaget vurdere tiltak som sikrer god balanse mellom miljø og verdiskaping, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Foto: Tom Balgaard

Han sier etablering av konkrete verneområder foregår gjennom egne prosesser, og ikke følger forvaltningsplanene.

– Det settes områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanene. Dette er tiltak som innebærer at det tas særlig hensyn til viktige områder for miljøverdier og fiskeri. Samtidig gir rammene forutsigbarhet for næringer.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble politisk rådgiver Anne Blix sitert i en kommentar fra partiet Rødt. Det riktige er at det er stortingsrepresentant Sofie Marhaug som er avsender av sitatet. Rettelsen ble gjort klokken 17.46 lørdag 6. april 2024.