– Det er en deprimerende utvikling, sier Geir Wing Gabrielsen, forsker ved Norsk Polarinstitutt.
Han har vært del av et internasjonalt forskningsprosjekt, som nylig en artikkel om plastforurensning i det anerkjente tidsskriftet Nature. I artikkelen kommer det frem flere relativt nye tall.
For det første: For noen år siden var det en slags enighet om at mellom 8 og 12 millioner tonn plast ender opp i havet hvert år. Dette tallet har endret seg.
Nå antar forskerne at det er snakk om mellom 19 og 23 millioner tonn plast som årlig havner i havet. Altså nesten en dobling av det forskerne gikk ut fra bare for noen år siden.
BEKYMRET: Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt har lenge ment at tallene for hvor mye plast som ender i havet har vært feil.
Foto: Petter Strøm / Petter Strøm/NRK– De «gamle» tallene var basert på veldig få undersøkelser av kildene til plastforurensningen til havene. Rundt 2013 var det rundt 50 publikasjoner om temaet på verdensbasis. De siste årene har det blitt publisert over 1.000 artikler årlig, sier Gabrielsen.
Blant annet har forskerne fått bedre oversikt over hvor mye plast som ender opp i elver verden over, og til slutt ender i havet.
Også Verdens naturfond (WWF) har sett på tallene for marin plastforsøpling.
STORE MENGDER: På Svalbard driver store mengder plast i land hvert år.
Foto: Petter Strøm / NRKWWF: – Dette er alvorlig
De ga nylig ut en rapport som sammenfatter drøye 2.500 studier. De konkluderer med at det er mer riktig å gå ut fra at mellom 19 og 23 millioner tonn plast ender i havet årlig.
Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, er bekymret.
– Innen slutten av århundret kan havområder som er to og en halv gang større enn Grønland overskride økologisk farlige terskler for konsentrasjon av mikroplast, skriver Andaur i en e-post til NRK.
Beregningene deres går ut fra at mengden marin mikroplast kan øke med 50 ganger. Dette er basert på anslag om at plastproduksjonen skal mer enn dobles innen 2040, noe som resulterer i at plastrester i havet firedobles innen 2050.
VANSKELIG Å RYDDE OPP: – Ukontrollert plastforurensning, som vi er vitne til nå, vil få svært alvorlige konsekvenser for våre økosystemer. Når plastavfallet først havner i havet, er det nesten umulig å rydde opp, sier generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.
Foto: Elin Eike Worren / WWF Verdens naturfond– Det er ingenting som tyder på at plastproblemet er i ferd med å minke, snarere tvert imot. Alle beregninger viser en betydelig vekst i plastforsøpling i årene som kommer, dersom ikke drastiske tiltak iverksettes, skriver Andaur.
– Dette er alvorlig, og det er viktig at Norge og verdens ledere ikke glemmer at vi befinner oss i en plastkrise.
I 2020 gikk TV-aksjonen til WWF og deres arbeid for å stanse forsøplingen av verdens hav. De fikk inn 239 millioner kroner og har satt i gang flere tiltak.
Men kanskje viktigere: I mars ble verdens land enige om å utvikle en global plastavtale.
Avtalen går ut på at landene forplikter seg til nye regler for bruk og produksjon av plast, med mål om å stanse plastforsøpling.
Nøyaktig hva avtalen skal inneholde, er ennå ikke bestemt.
Lang liste fra WWF
WWF har tydelige krav til politikerne som skal utforme avtalen.
– Vi trenger rettslig bindende avtaler og spesifikke globale reguleringer for å stanse miljøkrisene vi står overfor. Kanskje kan det neste tiåret bli tiåret for nye bindende miljøavtaler og videreutvikling av globalt lovverk på miljø? spør generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.
De har utarbeidet en liste over hva de mener en slik avtale bør ta for seg:
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) er litt mer forsiktig på spørsmål om hva som blir viktig for at plastavtalen skal nå målet sitt.
– Det er viktig at landene nå fortsetter dette arbeidet, slik at vi får en avtale som kan stanse plastforurensingen både på land og i verdenshavene. Dagens bruk av plast er ikke er bærekraftig, og det er det en økende internasjonal vilje til å gjøre noe med, sier Melhus.
– Hvilke skjær i sjøen kan dukke opp?
– Enigheten i Nairobi viser at det er internasjonal vilje til å få til en juridisk bindene avtale. De videre forhandlingene skjer – som i andre internasjonale forhandlinger – mellom suverene stater som ikke kan tvinges til å forplikte seg til noe de ikke ønsker å være med på. Det vil helt sikkert bli krevende diskusjoner, men jeg har stor tro på at vi kan lykkes. Norge vil fortsette å være en pådriver for å få det til.
Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt mener en slik avtale kan bli svært viktig for å få ned plastmengden i havet. Og han mener det haster å få gjort noe med det.
For forskningen deres viser nemlig andre ting som bekymrer han og alle andre som jobber med forurensningen i Arktis.
Stadig mer plast i de urørte områdene
Studien er ledet av det tyske Alfred Wegener Institute, med hjelp fra både nederlandske, kanadiske og norske forskere. Den viser at plastforurensningen nå har nådd alle områder i Arktis.
Ifølge Geir Wing Gabrielsen skyldes dette at både havstrømmene og luftstrømmene fører plast nordover. I tillegg finnes lokale forurensning fra bosettinger, og fiskeri- og skipsaktivitet i Arktis.
Og konsekvensene kan bli svært tydelige.
Polarinstituttet har allerede dokumentert mange arktiske dyrearter setter seg fast i eller har spist plast. Deriblant sjøfuglen havhest:
FANGET: Jennie Olsson Qvist fant en sjøfugl som endte livet sitt i noen garnrester på Svalbard i 2016.
Foto: Petter Strøm / NRKI tillegg har vi veldig små plastpartikler, såkalt nanoplast, som bidrar til økt smelting av havisen.
– Partiklene fraktes i lufta og faller ned på isen. Mange mørke plastpartikler i isen fører til at mer sollys blir tatt opp av de mørke flatene, det blir varmere og gir raskere smelting sier Gabrielsen.
Forskerne frykter også at det snart vil utvikle seg en egen plastøy, en såkalt gyre, i Barentshavet.
Line har blitt søppelgæren, og har lommene fulle av andres plastsøppel. Men det er vanskelig å rydde verden alene. Vil hun få med seg flere?
– Dette er på grunn av Atlanterhavsstrømmen, som fører plasten nordover, sier Gabrielsen.
De har også funnet nanoplast i blodet på dyr.
– Er du bekymret?
– Som forsker er jeg bekymret over ting vi ikke vet så mye om. Hvordan vil for eksempel nanoplasten påvirke oss og dyrelivet. Derfor er det både viktig å ha best mulig oversikt over status, for å kunne sette inn tiltak. I tillegg må vi fortsette å overvåke plastforurensingen i Arktis. Det blir også viktig at myndighetene får på plass ordninger som gjør at vi kan redusere plastforurensingen til naturen.
