Det havner mye mer plast i havet enn vi har trodd. Forskere og fagfolk er bekymret

Hopp til innhold

– Det er en deprimerende utvikling, sier Geir Wing Gabrielsen, forsker ved Norsk Polarinstitutt.

Han har vært del av et internasjonalt forskningsprosjekt, som nylig en artikkel om plastforurensning i det anerkjente tidsskriftet Nature. I artikkelen kommer det frem flere relativt nye tall.

For det første: For noen år siden var det en slags enighet om at mellom 8 og 12 millioner tonn plast ender opp i havet hvert år. Dette tallet har endret seg.

Nå antar forskerne at det er snakk om mellom 19 og 23 millioner tonn plast som årlig havner i havet. Altså nesten en dobling av det forskerne gikk ut fra bare for noen år siden.

– De «gamle» tallene var basert på veldig få undersøkelser av kildene til plastforurensningen til havene. Rundt 2013 var det rundt 50 publikasjoner om temaet på verdensbasis. De siste årene har det blitt publisert over 1.000 artikler årlig, sier Gabrielsen.

Blant annet har forskerne fått bedre oversikt over hvor mye plast som ender opp i elver verden over, og til slutt ender i havet.

Også Verdens naturfond (WWF) har sett på tallene for marin plastforsøpling.

WWF: – Dette er alvorlig

De ga nylig ut en rapport som sammenfatter drøye 2.500 studier. De konkluderer med at det er mer riktig å gå ut fra at mellom 19 og 23 millioner tonn plast ender i havet årlig.

Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, er bekymret.

– Innen slutten av århundret kan havområder som er to og en halv gang større enn Grønland overskride økologisk farlige terskler for konsentrasjon av mikroplast, skriver Andaur i en e-post til NRK.

Beregningene deres går ut fra at mengden marin mikroplast kan øke med 50 ganger. Dette er basert på anslag om at plastproduksjonen skal mer enn dobles innen 2040, noe som resulterer i at plastrester i havet firedobles innen 2050.

– Det er ingenting som tyder på at plastproblemet er i ferd med å minke, snarere tvert imot. Alle beregninger viser en betydelig vekst i plastforsøpling i årene som kommer, dersom ikke drastiske tiltak iverksettes, skriver Andaur.

– Dette er alvorlig, og det er viktig at Norge og verdens ledere ikke glemmer at vi befinner oss i en plastkrise.

I 2020 gikk TV-aksjonen til WWF og deres arbeid for å stanse forsøplingen av verdens hav. De fikk inn 239 millioner kroner og har satt i gang flere tiltak.

Dette gjør WWF med pengene fra TV-aksjonen

Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, sriver følgende i en e-post til NRK:

Vi valgte å fokusere på land i Sørøst-Asia, fordi regionen står bak mye av plastforsøplingen som ender i havet.

Midlene fra TV-aksjonen går til å etablere og forberede eksisterende avfallssystemer i Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene.

Gjennom prosjektet Plastic Smart Cities skal hverdagen forbedres til mer enn 900.000 mennesker i disse landene. Byene vi jobber i skal redusere plastforsøplingen med 30 prosent i løpet av de neste årene.

Alliansebygging med lokale myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og andre aktører har vært en viktig prioritering i den innledende prosjektfasen, og er avgjørende for videre gjennomføring av prosjektet.

Siden oppstart har WWF Norge inngått samarbeid med WWF i Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Hovedmålet var å få på plass et solid kunnskaps- og datagrunnlag for å kunne etablere konkrete situasjonsbeskrivelser av tilstanden i de aktuelle byene, slik at man kunne lage gode prosjektplaner sammen med bymyndighetene og andre sentrale aktører.

En annen viktig målsetting, i tillegg til kunnskapsinnhenting og planlegging, var å sikre politisk oppslutning hos lokale myndigheter i de byene der dette ikke var oppnådd på forhånd.

Vi oppnådde politisk tilslutning til Plastic Smart Cities-prosjektet i byene Bogor og Depok i Indonesia, og Hue i Vietnam. Det ble også gjort fremskritt med dialogarbeid i Jakarta, Manila og Samui, slik at vi har et godt grunnlag for samarbeid også der i årene som kommer.

Vi har også jobbet mye med FNs bosetningsprogram (UN Habitat), som er en sentral global aktør i arbeidet med å redusere plastforsøpling og forbedre avfallshåndtering (jfr. bærekraftmål 11.6.1). Vi har blant annet tatt i bruk deres metodikk for grunnlagsundersøkelser av avfallshåndtering, og FNs bosetningsprogram og avfallseksperter i Waste Advisory Group har bistått med kursing og opplæring av WWF-ansatte, lokale konsulenter og representanter for bymyndighetene.

Sammen med lokale kunnskapsmiljøer og FNs bosetningsprogram har WWF fått på plass en detaljert oversikt over systemene for avfallshåndtering, og de viktigste kildene til plastforsøpling i de fleste prosjektbyene. Det var teknisk krevende å sikre godt datagrunnlag for videre planlegging av prosjektene, da det finnes lite data fra før.

Vi er allerede i gang med noen av aktivitetene. Blant annet samarbeider vi med den lokale miljøorganisasjonen i Bogor, Rekam Nusantara, og har bygget fire nye midlertidige avfallsstasjoner i byen. Dette skal sikre tilgang til avfallshåndtering for 390 husholdninger, som bor langs Ciliwung-elva.

I byen Depok har vi holdt en rekke webinarer for å engasjere ungdom, og i Ciliwung har vi arrangert flere ryddeaksjoner. Målet for 2022 er å igangsette flere konkrete prosjektaktiviteter som er identifisert gjennom arbeidet som ble gjort i fjor.

Men kanskje viktigere: I mars ble verdens land enige om å utvikle en global plastavtale.

Avtalen går ut på at landene forplikter seg til nye regler for bruk og produksjon av plast, med mål om å stanse plastforsøpling.

Nøyaktig hva avtalen skal inneholde, er ennå ikke bestemt.

Lang liste fra WWF

WWF har tydelige krav til politikerne som skal utforme avtalen.

– Vi trenger rettslig bindende avtaler og spesifikke globale reguleringer for å stanse miljøkrisene vi står overfor. Kanskje kan det neste tiåret bli tiåret for nye bindende miljøavtaler og videreutvikling av globalt lovverk på miljø? spør generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

De har utarbeidet en liste over hva de mener en slik avtale bør ta for seg:

WWFs krav til plastavtalen

En global plastavtale må inneholde:

forbud mot enkeltprodukter som ikke lar seg samle inn eller håndtere forsvarlig
krav til design og resirkulering
konkrete tiltak for å bedre avfallshåndtering
felles målemetoder
mekanismer for å bistå utviklingsland med å nå sine mål om å redusere plastforsøplingen
felles standarder for plastprodukter og resirkulering som gjelder i alle land

For å bli et effektivt verktøy må avtalen:

være rettslig bindende og ambisiøs nok til å løse plastkrisen globalt
være spesifikk og tydelig på hva land må gjøre - har klare delmål og tidsfrister som må overholdes
fokusere på tiltak med størst evne til å redusere de negative konsekvensene av plastforurensning
være utformet slik at fremdrift kan måles og at avtalen kan styrkes over tid
stimulere til deltakelse og etterlevelse

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) er litt mer forsiktig på spørsmål om hva som blir viktig for at plastavtalen skal nå målet sitt.

– Det er viktig at landene nå fortsetter dette arbeidet, slik at vi får en avtale som kan stanse plastforurensingen både på land og i verdenshavene. Dagens bruk av plast er ikke er bærekraftig, og det er det en økende internasjonal vilje til å gjøre noe med, sier Melhus.

– Hvilke skjær i sjøen kan dukke opp?

– Enigheten i Nairobi viser at det er internasjonal vilje til å få til en juridisk bindene avtale. De videre forhandlingene skjer – som i andre internasjonale forhandlinger – mellom suverene stater som ikke kan tvinges til å forplikte seg til noe de ikke ønsker å være med på. Det vil helt sikkert bli krevende diskusjoner, men jeg har stor tro på at vi kan lykkes. Norge vil fortsette å være en pådriver for å få det til.

Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt mener en slik avtale kan bli svært viktig for å få ned plastmengden i havet. Og han mener det haster å få gjort noe med det.

For forskningen deres viser nemlig andre ting som bekymrer han og alle andre som jobber med forurensningen i Arktis.

Skal rydde verdenshavene for søppel: – Har sjøsatt 100 meter lang prototyp

Stadig mer plast i de urørte områdene

Studien er ledet av det tyske Alfred Wegener Institute, med hjelp fra både nederlandske, kanadiske og norske forskere. Den viser at plastforurensningen nå har nådd alle områder i Arktis.

Ifølge Geir Wing Gabrielsen skyldes dette at både havstrømmene og luftstrømmene fører plast nordover. I tillegg finnes lokale forurensning fra bosettinger, og fiskeri- og skipsaktivitet i Arktis.

Og konsekvensene kan bli svært tydelige.

Polarinstituttet har allerede dokumentert mange arktiske dyrearter setter seg fast i eller har spist plast. Deriblant sjøfuglen havhest:

I tillegg har vi veldig små plastpartikler, såkalt nanoplast, som bidrar til økt smelting av havisen.

– Partiklene fraktes i lufta og faller ned på isen. Mange mørke plastpartikler i isen fører til at mer sollys blir tatt opp av de mørke flatene, det blir varmere og gir raskere smelting sier Gabrielsen.

Forskerne frykter også at det snart vil utvikle seg en egen plastøy, en såkalt gyre, i Barentshavet.

– Dette er på grunn av Atlanterhavsstrømmen, som fører plasten nordover, sier Gabrielsen.

De har også funnet nanoplast i blodet på dyr.

– Er du bekymret?

– Som forsker er jeg bekymret over ting vi ikke vet så mye om. Hvordan vil for eksempel nanoplasten påvirke oss og dyrelivet. Derfor er det både viktig å ha best mulig oversikt over status, for å kunne sette inn tiltak. I tillegg må vi fortsette å overvåke plastforurensingen i Arktis. Det blir også viktig at myndighetene får på plass ordninger som gjør at vi kan redusere plastforurensingen til naturen.