Kraftige reaksjoner fra nord etter havvindnyhet: – Utrolig skuffende

Forrige uke kom nyheten om at regjeringen vil åpne tre områder for havvind.

Områdene NVE skal konsekvensutrede ligger utenfor Haugesund, nordvest for Bergen, og uten for Sørvestlandet.

Dette har fått flere i Nord-Norge til å reagere.

– Dette er så utrolig skuffende at jeg har ikke ord. Her har flere regjeringsmedlemmer lovet at Nord-Norge skulle være en del av neste utlysning av Norges satsing på havvind.

Det skriver administrerende direktør i Bodøregionens Utviklingsselskap, Elnar Remi Holmen i et innlegg på Facebook. Han irriterer seg over at verken Helgeland eller resten av Nord-Norge er med i denne runden.

– Jeg har ikke ord. Dette er tafatt, irriterende og altfor dårlig.

Artic Energy-sjefen er heller ikke fornøyd med nyheten.

– Det er ikke gode nyheter at Nord-Norge skal komme i andre rekke når det gjelder havvind. Vi har både områder og industri som er klare til denne næringen, da må vi starte på likt på startstreken som resten av Norge, sier sjef Kjell Giæver.

– Minst like klar som resten av landet

Det var i april at NVE presenterte 20 nye områder for havvind. Der blant annet tre felt ligger på kysten utenfor Midt-Norge og sørlige Nordland.

Giæver sier at havområdene utenfor Helgeland er blant de best egnede områdene i Norge.

– Området er ikke i konflikt med fiskeri eller sjøfugl, og det er gode vindressurser, sier han.

– Industrien på Helgeland med Westcon i spissen er minst like klar og bra som resten av landet.

Organisasjonen Offshore Norge skulle også helst sett at flere områder var inkludert.

– Det burde være mulig å gjennomføre strategiske konsekvensutredninger også for områder i nord, blant annet utenfor Helgeland og Hammerfest, sier havvind-direktør Roger Pedersen i organisasjonen til NTB.

Umodent og lite kunnskap

– Nok en gang så opplever jeg at Nord-Norge blir nedprioritert, mens prosjekter i sør løftes fram. Jeg har opplevd i år at regjeringa har kommet med ord og løfter om at det skal gjøres noe i nord også, men det viser seg å være et løfte om å være bakerst i køen.

Det sier administrerende direktør i Mo Industripark, Arve Ulriksen

Men til Teknisk ukeblad sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at de skal koble nord på havvindsatsingen.

– Det kan Nord-Norge være trygg på. Det er litt mer umodent, litt mindre kunnskap. Vi jobber intenst med det spørsmålet. Vi håper det kan komme nesten umiddelbart i tilknytning til en 2025-runde, sa han til fagbladet.

Det overrasker Ulriksen.

– Det var direkte overraskende å høre at olje- og energiministeren sier at havvind-prosjektene i nord er mer umoden, og at regjeringa har mindre kunnskap om feltene. Det forstår jeg rett og slett ikke.

Han sier at feltet utenfor Helgeland er mer teknisk egnet og har mindre interessekonflikt, enn for eksempel Vestavind B, som et av de tre områdene heter.

– Vi har en vekstindustri på Helgeland som er tung. Den er både lokalisert i Vefsn, i Mo i Rana, Sandnessjøen og på Nesna, og de har den tekniske kompetansen til å realisere havvindprosjekter, hvis de får sjansen.

Vil koble på så fort som mulig

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap) skriver i en e-post at regjeringen ønsker å gå videre med alle de 20 områdene som direktoratsgruppen har foreslått, også områdene i Nord-Norge.

– Det er imidlertid forskjeller i hvor mye vi vet om de ulike områdene, som igjen påvirker hvor raskt vi kan gjennomføre de nødvendige utredningene som skal til, for å sikre at eksempelvis bærekraft og sameksistens er hensyntatt på en god måte.

Eriksen sier at de hele tiden vært tydelige på at vi vil koble på nord så raskt som mulig. Men det må skje på en måte som sikrer at de henter inn og analyserer den kunnskapen som trengs.

– For de områdene som er foreslått i nord har vi for liten kunnskap til at vi får gjort den grundige jobben som skal til for å åpne et område allerede til utlysningen i 2025.

Les hele svaret til statssekretæren her:

– Vi ønsker å gå videre med alle de 20 områdene som direktoratsgruppen har foreslått, også områdene i Nord-Norge. Disse vil vi komme tilbake til så raskt som mulig, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Det er imidlertid forskjeller i hvor mye vi vet om de ulike områdene, som igjen påvirker hvor raskt vi kan gjennomføre de nødvendige utredningene som skal til, for å sikre at eksempelvis bærekraft og sameksistens er hensyntatt på en god måte. Dette har konsekvenser for hva som kan inngå allerede i en utlysning i 2025, og hva som kommer i noe senere runder.

– Vestavind F og Sørvest F er blitt valgt fordi NVE mener vi kan hente enda mer kraft ved å se på utvidelser ved de allerede åpnede områdene. Dette vil gi mer havvind og flere prosjekter på allerede kjente områder. Utredningen vil bygge videre på kunnskapen vi har om disse feltene. I tillegg til disse to feltene ber Olje- og energidepartementet NVE om å foreta en strategisk konsekvensutredning av Vestavind B.

– Begrunnelsen for å inkludere Vestavind B i utredningsprogrammet for 2025-runden er todelt. En utredning gjennomført av NVE og Statnett i forbindelse med behandlingen av Trollvind viste at Kollsnes, blant annet med hensyn til kraftsituasjonen i Bergensregionen, kan være et svært gunstig tilknytningspunkt for havvind. Videre er Vestavind B et område med mye eksisterende infrastruktur til havs og eksisterende kunnskap om ulike interesser i området. Denne kunnskapen har vi for eksempel grunnet petroleumsvirksomheten i området.

– Vestavind B et område med mye eksisterende infrastruktur til havs og eksisterende kunnskap om ulike interesser i området. Når vi har valgt å flytte Vestavind B inn i utredningsprogrammet for 2025 er det fordi vi, basert på kjennskapen vi har til dette området, mener det med kunnskapen vi har er mulig å finne plass til et godt prosjekt som kan knyttes til Kollsnes med vekselstrøm. Økt produksjon inn til bergensområdet vil være spesielt gunstig.

– Når det gjelder nord har vi hele tiden vært tydelige på at vi vil koble på nord så raskt som mulig. Men det må skje på en måte som sikrer at vi henter inn og analyserer den kunnskapen vi trenger på en skikkelig måte. For de områdene som er foreslått i nord har vi for liten kunnskap til at vi får gjort den jobben allerede til utlysningen i 2025. Men så snart vi har fått denne kunnskapen – som vi nå setter i gang med å hente inn – skal vi åpne og tildele ett eller flere områder i nord.

– Formålet med konsekvensutredningene er at de skal gi oss mer kunnskap. Men det er forskjell på å ha kunnskap til å kunne gå i gang med en åpningsprosess for et område og å vurdere egnetheten til ulike områder opp mot hverandre. Et viktig mål med utredningen som skal se på de 17 identifiserte områdene, er å vurdere områder, og deler av områder, mot hverandre. Basert på kunnskapen fra konsekvensutredningen, vurderingen av områdene som gjøres i konsekvensutredningen og bearbeiding av innspill i etterkant av konsekvensutredningen, kan vi ta gode politiske beslutninger om hvilke områder vi vil gå videre med. Dette sikrer at vi gjør helhetlige og gode avveininger som sikrer sameksistens, bærekraft og en havvindsatsing som kan stå seg over tid.

– Vi har mye kunnskap

– Olje- og energiministeren signaliserte at Nord-Norge skulle komme tidlig og at det kunne være aktuelt allerede i den første runden. Altså den som er nå.

Det sier stortingsrepresentant for Høyre, Bård Ludvig Thorheim. Han er uenig med Aasland om at Nord-Norge er umodent og at det er lite kunnskap.

– Vi har mye kunnskap om dette.

Her tar han frem blant annet Westcon på Helgeland som er klar for å produsere fundamenter for havvind.

– Vi har en petroleumsnæring som har stor kompetanse. Og det er tre kommersielle aktører som ønsker å bygge ut havvind utenfor Hammerfest. Og det er også flere kommersielle aktører som er interessert på Helgeland.