Miljørørsla tapte mot staten i Førdefjorden

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har tapt fjordsøksmålet i Oslo tingrett. Staten får medhald for si tillating til å deponere gruveavfall i Førdefjorden.

Dommen fall onsdag ettermiddag.

Det politiske slaget om sjødeponiet har gått føre seg meir eller mindre sidan 2006, og i november varsla Oslo tingrett at dei måtte utsette dommen på grunn av «kompleksiteten og varigheita» i saka.

– Vi er både sinte og skuffa. Denne dommen er ei krise for naturens rettsvern i Noreg, seier Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet.

Gruveselskapet er alt i gang med bygginga av anlegget, og produksjonen skal starte seinare i år.

I 2016 var Verdens naturvernunion samla på Hawaii. 53 statar støtta eit vedtak om å stoppe deponering av gruveavfall i sjø. Berre Noreg og Tyrkia stemte imot.

– Denne dommen er heilt feil! Fjordsøksmålet har avslørt store svakheiter og feil i måten norske styremakter behandlar naturen på, seier nyvald leiar Gytis Blazevicius i Natur og Ungdom.

Miljørørsla har i alt brukt 4,4 millionar kroner på saka.

I dommen kjem det fram at dei må betale 1,4 millionar i sakskostnader til staten, på toppen av dei rundt 3 millionane dei har brukt sjølve.

– Eg er utruleg skuffa over at retten har straffa organisasjonane dobbelt ved å idømme oss statens sakskostnader på heile 1,4 millionar kroner, seier Gulowsen.

– Medhald på alle punkt

Regjeringsadvokaten har ført saka på vegner av Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

– Staten er naturlegvis godt nøgd med resultatet. Det er tale om ein særs omfattande og grundig dom, der alle relevante spørsmål i saka blir gitt ei detaljert behandling med forankring i bevisa, seier advokat Henrik Vaaler.

– Saka om gruva på Engebø har skapt mykje debatt. Tingretten gir ei grundig vurdering av mange av spørsmåla som har vore omdiskuterte, og konkluderer med at desse har vore forsvarleg greia ut. Staten håper at det kan danne grunnlag for god og kunnskapsbasert debatt om bruk av sjødeponi framover.

Spørsmålet retten tok stilling til er om løyvet til sjødeponi i Førdefjorden er i samsvar med EU-retten, som Noreg er forplikta av gjennom EØS-avtalen.

Ja, meiner staten.

Nei, påstår saksøkjarane, og viser til «klare saksbehandlingsfeil».

Heilt konkret meiner saksøkjarane at staten har forbrote seg mot to prinsipp: vassrammedirektivet og mineralavfallsdirektivet.

Kritisk til dommen

Kort tid etter dommen kom dei første politiske reaksjonane.

– Denne dommen står i skarp kontrast til kunnskapen vi har om naturen og tilstanden han er i. Dersom lovverket ikkje kan beskytte den sårbare fjordnaturen mot inngrep, må vi stramme inn, seier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant frå Raudt.

Une Bastholm i MDG seier mange er skuffa.

– Særleg alle som er glade i norsk natur og Førdefjorden og har kjempa for han i årevis. Men kampen for livet i fjorden og havet stoppar ikkje her!

– At retten vel å sende heile rekninga for sakskostnader på 1,4 millionar kroner til miljøorganisasjonane er ein lei hersketeknikk. Det hindrar demokratisk tilgang til rettsstaten.

Også lokale politikarar reagerer.

Åsmund Berthelsen (SV) er kommunestyremedlem i Sunnfjord og fylkestingsmedlem i Vestland.

Han meiner retten har sett vekk frå alle innvendingar mot å ureine fjorden.

– Eg er sjølvsagt svært skuffa, men dommen var ikkje uventa. Den viser kor svakt rettsvern naturen har, og kanskje spesielt i rettspraksis.

Andre organisasjonar reagerer også på utfallet av dommen, mellom anna miljøorganisasjonen Sabima, som arbeider for å stanse tapet av naturmangfald.

– Vi reagerer også på korleis avgjersla tilkjenner sakskostnader på ein måte vi meiner vil skremme andre organisasjonar frå å prøve miljøsaker for retten, og som dermed er i strid med Århuskonvensjonen – som Noreg er forplikta av, seier generalsekretær Christian Steel.

Nordic Mining: – Glade

Nordic Mining uttalte før dommen at dei var spente. Etterpå seier leiinga i selskapet at dei er «veldig glade for at dommen er tydeleg og som forventa for oss.»

– Først og fremst er vi glade for at vi no er i full gang med å bygge ut Engebø-prosjektet og skal lage langsiktig eksportindustri og produsere verdas mest klimavennlege titanråstoff i Noreg, seier administrerande direktør Ivar Fossum.

– Vi har brukt veldig lang tid på å utvikle prosjektet, mykje av tida har gått til å greie ut konsekvensar i alle moglege retningar, men og å ta i mot høyringsinnspel, forslag gjennom ulike forvaltningsorgan og høyringspartnarar mellom anna Naturvernforbundet heilt sidan vi starta regulering av prosjektet i 2007.

Oppdaga sårbare og truga artar i fjorden

Då Miljødirektoratet vurderte søknaden, konkluderte dei med at alternativa med deponi på land eller i ferskvatn «ikkje vil vere vesentleg betre» enn fjorddeponi, men vesentleg dyrare.

I tillegg til dei juridiske omdreiingane, har spørsmålet om sjødeponi fått nytt politisk momentum ved gjentekne tilfelle.

Les også Kina skaper press på meir gruvedrift i Noreg

Så seint som i fjor sommar fekk striden ny dynamikk då Havforskingsinstituttet (HI) oppdaga fleire sårbare og truga artar i Førdefjorden enn det som var kjent.

Det er staten som er saksøkt, men gruveselskapet har tidlegare sagt til NRK at dei er «trygge på at driftsløyvet er gitt på eit godt og lovleg fundament, etter gode og lange vurderingar i mange instansar».

Kva er dei miljømessige innvendingane mot sjødeponi? Les artikkel hos faktisk.no her.

Professor Sigrid Eskeland Schütz ved Universitetet i Bergen trur motstandarane av sjødeponi uansett kan notera seg ein delsiger.

– Slik eg ser det har denne rettssaka allereie fått noko å seie. Gjennom søksmålet har det komme fram synspunkt som gjer at forvaltninga har endra praksis.

NRK forklarer

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

Gruveselskapet Nordic Mining vil utvinne rutil og granat frå Engebøfjellet i Sunnfjord kommune.

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

Rutil blir brukt til kvitningsmiddel og som metall i fly og sportsutstyr. Granat blir brukt mellom anna til sliping.

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

I sjøkanten ved Engebøfjellet skal eit prosessanlegg knuse stein. Herifrå vert rutil og granat sendt ut i verda med skip.

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

Medan gruveavfallet vert deponert på botn av fjorden. Selskapet anslår mengda til 1,2 - 1,3 millionar tonn årleg.

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

Gruveplanane har vore omstridde. Då anleggsarbeidet starta opp, var aksjonistar til stades for å stogge arbeidet.

Kva vil Nordic Mining i Førdefjorden?

6. mai blei det kjent at Nærings- og fiskeridepartementet held fast ved driftsløyvet.

Gruvedrift i Vevring

Forrige kort

Neste kort