Strid om oppdrett i verdensarvområde: – Jeg er nesten litt flau på Norges vegne

At norske myndigheter tillater oppdrett i verdensarvområdet i Vega på Helgelandskysten har møtt mye kritikk. Nå har også FN sendt et bekymringsbrev. – Det er pinlig for Norge, mener lederen av den norske Unesco-kommisjonen.

Vega på Helgelandskysten.

Bildet viser området hvor Mowi har fått tillatelse til å drive oppdrett. Bildet er tatt av SVs stortingsrepresentant Arne Nævra, som selv er en kritiker av oppdrettsplanene.

– Dette brevet er en bekymringsmelding vi bør ta på alvor.

Det sier Tora Aasland til NRK. Hun er leder av den norske Unesco-kommisjonen.

Brevet hun snakker om ble sendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) 5. mai fra Unescos verdensarvkomité. Brevet er underskrevet av direktøren Mechtild Rössler.

Verdensarvkomité bestemmer verdensarvlisten og blir ifølge regjeringen selv regnet som en prestisjetung komité i FN-systemet.

Fikk tillatelse likevel

Bekymringen det er her snakk om handler om at departementet i slutten av april ga tillatelse til at Mowi, verdens største oppdrettsselskap, skal få å sette fisk i sjøen rundt Vega på Helgelandskysten etter mange års omkamp.

Det betyr at departementet overprøver Miljødirektoratet, som for ett år siden satte en stopper for Mowis planer i verdensarvområdet. (ekstern lenke).

Tora Aasland i Bodø

Tora Aasland er leder for den norske Unesco-kommisjonen og kritisk til manglende konsekvensutredning av oppdrettsplanene i Vega.

Foto: Simen Follesø Røiseland / NRK

Miljødirektoratet påpekte at Fylkesmannen i Nordland, som ga tillatelse i 2016, ikke tok hensyn til Vegaøyans verdensarvstatus da de innvilget søknaden om tillatelse etter forurensningsloven.

Stridens kjerne handler mye om at det fortsatt ikke foreligger en ordentlig utredning for hvordan oppdrett vil påvirke et område med verdensarvstatus. Det er en prosess Vega kommune nå er i gang med, men noen konklusjon finnes ikke.

Likevel ga KLD altså en tillatelse. Årsaken til det er ifølge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at det foreløpig ikke var nok grunn til å omgjøre Mowis opprinnelige utslippstillatelse.

Brønnøysunds Avis skriver at Mowi før helga også fikk den endelige godkjennelsen fra Nordland fylkeskommune. Dermed er fylkesrådets vedtak fra februar 2019 om midlertidig tillatelse til å drive oppdrett ved Rørskjæran i fem år gjeldende.

Unesco vil ha svar

Brevet fra direktør Mechtild Rössler i verdensarvkomiteen stiller spørsmål til hvor det blir av kunnskapsgrunnlaget.

I brevet vises det til at Klima- og miljødepartementet i 2017 understreket at det ikke ville bli gitt tillatelser til oppdrett i verdensarvområdet før et nødvendig kunnskapsgrunnlag var på plass.

Direktør Mechtild Rössler ber om en bekreftelse på at et slikt kunnskapsgrunnlag er på plass.

Hun viser videre til retningslinjene for verdensarven, som sier at «Myndighetene skal forsikre seg om at miljøkonsekvensvurderinger, konsekvensutredninger for kulturminner og/eller strategiske miljøvurderinger blir utført som en forutsetning for utviklingsprosjekter og aktiverer som er planlagt gjennomført i eller rundt en verdensarvseiendom».

– Pinlig

Tora Aasland har på vegne av Unesco-kommisjonen bedt om et møte med Sveinung Rotevatn for å snakke om saken og det hun mener er en tydelig bekymring fra verdensarvkomiteen. Hun mener brevet er «alvorlig».

– Den norske Unesco-kommisjonen skal være rådgivere for den norske regjeringen i spørsmål om verdensarvstedene. Som leder av kommisjonen mener jeg det i denne saken har vært en mangelfull prosess, sier hun til NRK.

Aasland sier det er mange som lurer på hvordan man skal få oppdrett og verdensarv til å harmonere.

Også SV og Riksantikvaren har hatt kritiske innspill.

– Etter min mening bør vi være stolt av verdensarvstedene vi har, og da er det utrolig viktig at vi passer på dem. Vi er satt til forvalte dette på vegne av hele verden.

At Norge faktisk er et av 20 land i FN som sitter i den nevnte verdensarskomiteen, gjør saken «pinlig», mener Aasland. Norge fikk plass der i 2017.

Norge er dermed satt til å passe på at andre land passer på sine verdensarvsteder.

– Derfor er det nesten litt pinlig for Norge at det blir sendt et sånt brev som angår et av de norske stedene. Jeg blir nesten litt flau på Norges vegne, sier hun.

Miljøminister Sveinung Rotevatn har gitt et utfyllende svar om saken i Stortinget etter et skriftlig spørsmål fra SVs Arne Nævra.

I sitt svar skriver Rotevatn at dette er «en kompleks sak med en lang forhistorie».

Etter en lengre utredning om sakens bakgrunn skriver Rotevatn at til tross for vedtaket så «fører ikke det uten videre til at det er gitt grønt lys for oppdrettsanlegg i verdensarvområdet».

NRK har også sendt spørsmål direkte til departementet.

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) sier at det skal mye til for å oppheve en slik avgjørelse, og at det etter deres vurdering ikke foreligger tilstrekkelig grunn til å endre utslippstillatelsen.

– Kommunen er nå i gang med å gjøre en konsekvensanalyse av oppdrettsvirksomhet i verdensarvområdet og vi vil følge dette arbeidet nøye. Det er fortsatt ikke gitt et klarsignal for oppdrettsvirksomhet i nærheten av Vega, sier hun.

Alle svarene fra statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) følger i faktaboksen under:

– En byråkratisk suppe

Kommunikasjonssjefen i Mowi, Eivind Nævdal-Bolstad, har tidligere kalt det hele for en «skikkelig byråkratisk suppe». I april i år, da den midlertidige tillatelsen kom på plass, var han i et bedre humør.

– Dette er en god dag for Mowi og en god dag for Vega kommune. Dette betyr at vi kan etablere rett i underkant av ti nye arbeidsplasser i Vega og det betyr at vi kan sette fisk i sjøen.

Nå arbeider de med å se hvor raskt de kan sette fisk i sjøen. Nævdal-Bolstad tør ikke å spå hvor lang eller kort tid det vil ta før de er i gang på Helgeland.

– Hvis det er én ting denne prosessen har vist, er det at det ikke skal stå på Mowi her. Så vi skal få ut fingeren, sier han.

Kommunikasjonssjefen er klar på at det har vært en krevende prosess.

– Den har vært frustrerende. Vi er et stort selskap med mye ressurser, som gjør at vi har folk som har kunnet følge prosessen hele tiden. Det vet jeg ikke om småselskaper langs kysten hadde vært i stand til – og slik skal det ikke være.