NRK Meny
Normal

Mener oppdrettsnæringen bryter Grunnloven

Grunneier mener oppdrettsnæringen bryter grunnlovens naturparagraf og får støtte fra professor. Næringen selv avviser kritikken og nekter for brudd.

Fisk i oppdrettsanlegg

Norsk oppdrettslaks er milliardindustri, men næringen får nå miljøkritikk på ny. Næringen selv avviser beskyldningene.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Kampen mot lakselus koster oppdrettsnæringa flere milliarder kroner i året og laks fortsetter å rømme fra merdene sine og finner veien til norske elver. Men nå kan næringen få en ny utfording i fanget.

– Slik det er nå produserer oppdrettsanlegget urenset kloakk, tilsvarende mange tusen mennesker. I tillegg til kloakken er det fôrrester og utslipp av gift. Alt dette går i havet. Når vi har vært og fisket får vi fisk stappfull av pellets, sier Birgit Aas Holm.

Kjemper mot næringen

Hun er grunneier i Pundsvik i Ballangen i Nordland og sterkt imot måten oppdrettsnæringen driver der hun bor, og mener den er grunnlovsstridig.

For Norge har nemlig et grunnlovsfestet vern av naturen og miljøet for framtidige generasjoner, som i 2014 fikk sin egen paragraf.

– Oppdretten, som den bedrives i dag, ødelegger natur og mangfold i fjordene. Den forstyrrer og vil kanskje ødelegge helt for fremtidens generasjoners rett og tilgang til naturressursene i Norge, hevder Holm.

Får støtte

Beate Sjåfjell

Jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo.

Foto: Alem Zebic / NRK Brennpunkt

Hun mener mye av løsningen ligger i lukkede anlegg, men at man også må være mer varsomme med hvor fiskeoppdrett tillates.

Og det kan ha seg slik at Holm og andre kan nå fram i sine krav ved hjelp av Grunnloven.

– Etter det jeg har sett av dokumentasjon i denne saken, er det vanskelig å se for seg at måten oppdrettsnæringen organiseres på i dag, oppfyller de kravene som grunnlovens paragraf 112 stiller og som er mer detaljert stilt i andre lover, sier jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke dermed sagt at paragrafen forbyr alle former for inngrep i naturen. Sjåfjell understreker at mennesker alltid vil påvirke naturen, men hun mener naturparagrafen innebærer at man må ta vare på mangfoldet.

Nekter for brudd

Geir-Ove Ystmark

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Foto: FHL/Ingunn A. Mæhlum

I havbruksnæringens egen forening er de fullstendig uenig i at de bryter Grunnloven. Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener at de tar grep og sier næringen har et spesielt stort fokus på lakselus og rømming.

– Denne næringen har investert fortløpende i kraftig teknologiutvikling og er i dag verdens fremste næring når det gjelder havbruk globalt sett. Norge er ikke bare en stor leverandør av sjømat, men også en stor leverandør av teknologi på havbruksfronten.

Han avviser også at forholdene i Ofotfjorden er slik Birgit Aas Holm hevder.

– Jeg bor selv ved Ofotfjorden og hvis denne beskrivelsen hadde vært i nærheten av virkeligheten, hadde jeg selv protestert.