NRK Meny
Normal

Fire klimautfordringer oppdrettsnæringa kan stå overfor

Fisk som er mer mottakelig for sykdom og lakselus som vokser fortere er bare to av utfordringene havbruket kan stå overfor i årene som kommer.

Oppdrettsanlegg, oppdrett av laks.

Også de som driver med oppdrett av laks kan komme til å merke klimaendringene i årene som kommer.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

De siste 30 årene har det pågått en jevn temperaturøkning i Nord-Atlanteren. Til sammen har temperaturøkningen i Barentshavet siden begynnelsen av 1980-tallet vært på cirka 0,8 grader, noe som har ført til at en rekke arter i havet har forflyttet seg lenger mot nord.

Mette Sørensen ved Universitetet i Nordland

Mette Sørensen ved Universitetet i Nordland.

Foto: Martin Steinholt / NRK

– Vi ser i år historiske høye temperaturer, og det er høye sjøvannstemperaturer, sier professor Mette Sørensen ved seksjon for Akvakultur ved Universitetet i Nordland.

Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, kan temperaturen i Barentshavet øke med så mye som ni grader innen slutten av dette århundret.

Men selv bare én til to grader økning vil ha store konsekvenser for dyr i havet – og de som jobber med dyr i havet, sier Sørensen.

Hun trekker frem følgende punkter på spørsmål om hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke oppdrettsnæringa i fremtiden – en næring som omsatte for hele 44,3 milliarder kroner i 2014:

1. Mer lus

Temperaturstigning fører til at dyrelivet utvikler seg raskere. Ikke bare fisken vil vokse fortere – også parasitter som lus vil utvikle seg med økt hastighet, ifølge Sørensen.

I dag brukes ulike typer legemidler i kampen mot lakselusa, som hvert år koster næringa mye penger. Nofima anslår at luseproblematikken kostet næringa tre-fire milliarder i 2014. I tillegg kommer kostnader som følge av tapt tilvekst og dårligere fôrfaktor.

– De som driver med oppdrett sliter i dag med store utfordringer på lusesida, og vi vet at vekst av lus er veldig temperaturavhengig. Om 20–30 år har vi forhåpentligvis kommet opp med noen nye midler i kampen, men jeg tror vi aldri vil klare å bli kvitt problemet helt, sier Sørensen.

2. Økt bruk av kjemikalier

Salget av midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett økte i 2014, noe som gjenspeiler problemet med resistens hos lakselus. FHI beskriver forbruket av lakselusmidler som vært høyt siden 2009.

Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanleggene, noe et forskningsprosjekt har vist.

– Vi håper lusebekjempelse i framtida ikke involverer bruk av mer eller nye kjemikalier. Dette er en stor belastning for folk som jobber i næringa som bekymrer seg for miljøkonsekvensene, og ikke minst de som skal håndtere disse midlene.

3. Mer sykdom

Høyere temperaturer kan introdusere sykdommer som tidligere ikke har vært et problem her til lands. Det kan skje samtidig som forandringer i saltinnhold, ved at mer ferskvann renner ut i sjøen, gjør fisken mer mottakelig for sykdom gjennom stress.

– Næringa sliter nå med en parasitt som heter amøbesykdom. Dette er for så vidt er en ny sykdom i Norge, men som lenge har vært kjent fra andre deler av verden, sier professoren.

4. Mer ekstremvær stiller nye krav til anleggene

I fremtiden ventes mer ekstremvær. Under ekstremværet «Nina» rømte mer enn 150 000 laks og regnbueørret. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har tidligere vurdert rømt oppdrettslaks til å være en av de mest alvorlige ikke-stabiliserte påvirkningsfaktorene på villaksen.

– Mer uvær vil kanskje kreve ny teknologi, og denne teknologien må være dimensjonert til å kunne tåle mer uvær, slik at man unngår rømming.

Sørensen legger til at dette er et område som næringa jobber aktivt med i dag, slik at man i fremtiden har konstruksjoner som tåler mer enn i dag.

– Jeg tror også at i fremtida vil anleggene være lokalisert på andre områder, og ikke så nært kysten som i dag.

– Viktig matressurs

Professoren er samtidig klar på at vi trenger oppdrettsnæringa i fremtida, som følge av en økende verdensbefolkning og tilsvarende økt behov for mat.

– Mer og mer mat må hentes opp fra havet. Jeg håper næringa fortsetter satsingen på forskning og innovasjon, slik at den løser de utfordringene som kommer. Og det tror jeg den vil gjøre, sier Sørensen.

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.