Havmerden til SalMar

SalMar er en av fem som så langt har sendt søknad til Fiskeridirektoratet.

Foto: SalMar

Disse prosjektene kan revolusjonere oppdrettsnæringa

Fem prosjekter skal løse utfordringene oppdrettsnæringa har med både areal, lakselus og rømming.

Norge eksporterte laks for svimlende 47,7 milliarder kroner i 2015, noe som er den høyeste eksportverdien av laks noensinne. For at oppdrettsnæringa fortsatt skal kunne vokse, er det flere utfordringer som nå må løses. Kampen mot lakselus er bare én av tingene som koster oppdrettsnæringa flere milliarder i året, og der økt bruk av legemidler dessuten kan gjøre stor skade på miljøet rundt anleggene.

Nå kan nye innovative prosjekter være med på å løse flere av disse utfordringene.

Mari Sørensen Aksnes ved Kyst- og havbruksavdelingen hos Fiskeridirektoratet

Mari Sørensen Aksnes ved Kyst- og havbruksavdelingen hos Fiskeridirektoratet.

Foto: Fiskeridirektoratet

– Det handler om utfordringer knyttet til både lakselus og rømming, samt å finne nye områder som per nå er regnet som uegnet for akvakultur, sier Mari Sørensen Aksnes ved Kyst- og havbruksavdelingen hos Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet har inntil nå fått fem søknader om såkalte utviklingstillatelser, som er en særlig type tillatelser innenfor akvakultur som gjelder både laks, ørret og regnbueørret.

Forskriftsendringen som gir Fiskeridirektoratet mulighet til å tildele utviklingstillatelser kom i slutten av november, og skal bidra til å utvikle teknologi som kan løse en eller flere av utfordringene som akvakulturnæringen står overfor.

– For at søknaden skal bli godkjent, stilles det krav om at prosjektet skal innebære betydelig innovasjon og at det innebærer betydelige investeringer. Så langt har vi fått inn fem søknader, som nå er til behandling.

Disse fem er som følger:

1. Verdens største skip?

Havfarmen til Nordlaks

Havfarmen til Nordlaks skal kunne romme hele 10 000 tonn fisk.

Foto: Nordlaks Produkter AS

Det første prosjektet som presenteres her, er det Nordlaks som står bak, i tett samarbeid med NSK Ship Design i Harstad. Selskapets konsept «Havfarm» er i realiteten et 430 meter langt og 54 meter bredt oppdrettsskip, som skal kunne romme hele 10 000 tonn laks. Det tilsvarer over to millioner fisk, ifølge Bladet Vesterålen. Tre av disse enorme konstruksjonene har administrerende direktør Inge Berg planer om å sette ut mellom Senja og Vestfjorden i første omgang.

Kostnad? Mellom 600 og 700 millioner per stk.

– Dette er et prosjekt som kan bidra til å ta næringa ut av fjordene. Vi ønsker kortere produksjonstid i fjordene, for så å få fisken ut i mer åpne havområder, sier Berg til NRK.

Inge Berg

Administrerende direktør Inge Berg i Nordlaks ser bare fordeler med sin Havfarm.

Foto: Stian Klaussen / Nordlaks

«Skipet», hvis man kan kalle det det, skal ligge på svai, og forankres i bunnen med hjelp av teknologiske løsninger fra offshoreindustrien. Hvis alt går etter planen, kan sjøsetting skje allerede i 2017. Holder løsningen vann, kan prosjektet være med på løse utfordringer knyttet til både arealkonflikter, lakselus og rømming. Ti meter dype luseskjørt skal for eksempel minimere faren for lus, og anlegget skal plasseres langt fra andre installasjoner.

– Skulle vi få lusepåslag, er dette konstruert slik at man kan utføre en mekanisk avlusning, uten bruk av kjemikalier. Anlegget er delt opp i ulike seksjoner, slik at man har ikke alt i én not. En semilukket løsning gjør denne konstruksjonen rømningssikker.

Anleggene skal tåle ti meters signifikant bølgehøyde og kan heves fire meter i uvær. Selve havfarmen vil stikke ti meter ned i sjøen, og plasseringen vil gjøre at avfallsstoffene spres over et stort område, skriver Bladet Vesterålen.

– 10 000 tonn fisk – hva hvis uhellet først skulle være ute?

– Det er alltid en risiko, men vi mener dette vil være et skritt i riktig retning. Vi har opplevd at både miljøsiden og folk i det politiske miljøet har uttalt seg positivt til dette.

2. Vil lage enorm laksemerd

Verdens største laksemerd

Også Gigante Offshore har store planer, med en laksemerd som vil kunne produsere 10 000 tonn laks i året.

Foto: GIGANTE OFFSHORE

Oppdrettsselskapet Gigante Offshore ønsker å bygge verdens største oppdrettsmerd i Gildeskål i Nordland. Den såkalte supertankmerden blir 500 meter lang og vil ha en diameter på 40 meter. Merden vil kunne produsere 10 000 tonn laks i året, noe som tilsvarer kapasiteten på 8,5 laksekonsesjoner. Prisen på prosjektet er estimert til cirka 600 millioner kroner, ifølge Fiskeribladet Fiskaren.

Kjell Lorentsen

Styreleder og daglig leder Kjell Lorentsen er godt i gang med planleggingen av det som kan bli verdens største oppdrettsmerd.

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

Styreleder og daglig leder Kjell Lorentsen er godt i gang med planleggingen, og satser på byggestart i løpet av året – såfremt Fiskeridirektoratet gir sin velsignelse.

– Det er flere årsaker til at vi ønsker å bygge denne. Den viktigste er at vi ønsker å beherske mer eksponerte lokaliteter enn vi gjør i dag. Vi har vurdert yttersida av Fugløya som et passende sted for å teste ut en slik konstruksjon, med åpent hav mot nord og vest, sier Lorentsen.

Han skisserer to store utfordringer: Problemet med rømming og lakselus. Den nye oppdrettsmerden vil være godt rustet mot begge disse utfordringene, ifølge Lorentsen.

– Med tanke på rømming, vil merden bli sikret med dobbelt nett. Konstruksjonen blir 40 meter i diameter, og de ti øverste meterne – hvor lakselusa primært flyter, vil være skjermet mot lakselusyngel. Med en mer åpen lokalitet, vil også næringssaltene fra anlegget spres over et større område.

3. Ønsker alt inn i lukkede merder

Anders Næss i AkvaDesign på Helgeland

Daglig leder Anders Næss i AkvaDesign på Helgeland. Her fra mottak av Miljøprisen under AquaNor´2013.

Foto: Privat

Selskapet AkvaDesign på Helgeland har utviklet og dokumentert produksjon av laks i lukkede merder gjennom fem år allerede. Konseptet består av kompakte anlegg, der hele produksjonssyklusen fram til slaktevekt skjer i lukkede merder.

– Vi ønsker nå å ta dette et skritt videre for å vise at dette er en miljømessig bærekraftig produksjon som er konkurransedyktig i forhold til dagens produksjonsmetode i åpne merder, sier daglig leder Anders Næss.

Hittil har de testet dette i størrelser på 3000 kubikk, men vil nå utvide til 6000 kubikk. Dette gir en dimensjon på 90 meter i diameter. Litt avhengig av størrelsen på fisken og produksjonssyklus, vil dette romme mellom 200 og 300 tonn fisk per merd.

– Anleggene er kompakte, der 6 til 16 merder kobles sammen. Dette er mer driftsmessig fornuftig enn måten man gjør det på i dag, hvor man må kjøre med båt fra merd til merd for å utføre ulike arbeidsoperasjoner.

Bilde fullt anlegg - 16 merder - 4

Anleggene er kompakte, der 6 til 16 merder kobles sammen. Slik ser skissen ut på papiret.

Foto: AkvaDesign

Næss ønsker ikke å gå ut med eksakte kostnader på prosjektet ennå, annet enn at de vil investere et tresifret millionbeløp for å ta i bruk de omsøkte utviklingstillatelsene. Selskapet har per nå en godkjent lokalitet i en fjord i Brønnøy-regionen. De har også undersøkt flere andre lokaliteter, og vil søke klarering av disse når endelig svar fra Fiskeridirektoratet foreligger.

Næss mener prosjektet er et viktig bidrag i debatten om å utvikle næringa, og oppnå ønsket vekst i tiden som kommer. Han mener konseptet tillater bruk av arealer som tidligere ikke har blitt avsatt eller vurdert til oppdrett.

– Vi har gjennomført mange tester de siste fire-fem årene, og har ikke opplevd påslag av lus en eneste gang. Merdene har dobbel sikring mot rømming, og vi tar også rede på utslippene, som tørkes til slam, og kan gjenvinnes. Dette er også viktig i et bioøkonomisk perspektiv.

Den første konseptmerden skal etter planen sjøsettes i månedsskiftet januar/februar i år.

4. Havgående merd

Havmerden til SalMar

SalMar ser for seg havbasert fiskeoppdrett med denne havmerden.

Foto: SalMar

SalMar har kommet lengst i søknadsbehandlingen hos Fiskeridirektoratet. Direktoratet har gjennomgått dokumentasjonen fra selskapet, og med basis i opplysningene som foreligger på nåværende tidspunkt vurdert at konseptet faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser.

Selskapets havgående merd er bygget på offshoreteknologi, og er et anlegg som skal være robust nok til å kunne installeres og opereres i havnære områder. Konseptet består av et slakkforankret nedsenkbar anlegg med fast struktur som flyter stabilt i havnære områder med dyp på 100 til 300 meter, «hvor de aquabiologiske forhold er optimale for oppdrett på «fiskens premisser», skriver SalMar på sine nettsider.

Total høyde oppgis til 67 meter, med en diameter på 110. Volum 245 000 m³, og vekt 5600 tonn.

Leif- Inge Nordhammer

Administrerende direktør Leif Inge Nordhammer mener oppdrett på land er et blindspor.

Foto: Geir Terje Nergård

Administrerende direktør Leif Inge Nordhammer forteller til NRK at prosessen startet i 2012, med avgjørende hjelp fra oljeindustrien (Global Maritime, Kongsberg-gruppen). Merden er allerede testet ut i skipsmodelltanken i Trondheim.

– SalMar tror at dersom vi skal ta ut potensialet langs kysten av Norge på sikt, må vi satse på oppdrett i mer eksponerte områder. Oppdrett på land er et blindspor.

De erfarer blant annet mindre utfordringer med lus lenger til havs.

– Vi er nå i dialog med verft og underleverandører, og vi har fått vite fra Fiskeridirektoratet av vår søknad tilfredsstiller kravene og vil bli behandlet, men vi venter fortsatt på endelig avklaring på konsesjonene, sier Nordhammer, som håper å sette inn fisk sommeren 2017.

Ifølge hitra-froya.no har SalMar fått godkjent en lokalitet i Frohavet for etablering av den første havmerden.

5. Ny behandlingsmetode for laks

Helixir, konsept fra Måsøval Fiskeoppdrett AS

Måsøval Fiskeoppdrett har troen på sin «HeliXir».

Foto: Anne Sofie Utne

Måsøval Fiskeoppdrett AS har søkt om utviklingskonsesjoner til å kjøre en bred prosjektportefølje relatert til prototypen «HeliXir», over en tidsperiode på fem år. Flåten kobles til oppdrettsanlegget, og all avlusing av fisken skal skje inni den. Målet er å få en medikamentell avlusning av laks og ørret under kontrollerte betingelser, skriver iLaks.

Selskapet har søkt om tre utviklingskonsesjoner på 780 tonn hver. Produksjonen er planlagt i Midt Norge, og teknologiutviklingen og innledende tester har en total kostnadsramme på mellom 45–50 millioner kroner for Måsøval. I tillegg ligger utviklingskostnader i størrelsesorden 20 millioner kroner.

– HeliXir er et nytt konsept, for å få til en medikamentell avlusing av laks og ørret under kontrollerte betingelser om bord i en flåte, forklarer administrerende direktør Asle Rønning.

Flåten er utstyrt som en resirkuleringsenhet, med styringsmuligheter på vannkvalitet og en holdetank med en skrue som skyveskott. Alt prosessvann filtreres slik at all lus og eggstrenger samles opp og uskadeliggjøres, for å unngå smittespredning av lus.

– Til forskjell fra dagens metoder, hvor avlusing skjer «batchvis», innebærer metoden en kontinuerlig avlusingsprosess i en behandlingstank, der skruen sikrer nøyaktig oppholdstid i et bad med jevn sirkulasjon som gir en homogen og nøyaktig konsentrasjon av medikamenter.

Totalprosjektet består av potensielt 20–30 ulike utviklingsløp. Noen av løpene inneholder ny bruk av eksisterende midler, mens andre inneholder utvikling og testing av nye midler/metoder. Nordhammer regner det for sannsynlig at det i prosjektgjennomføringen vil bli behov for modifiseringer på selve flåten og teknologien. Han sier det er vanskelig å anslå noe beløp til slik modifisering nå.

– Det er på samme måte vanskelig å anslå kostnader til gjennomføring av potensielt 20–30 ulike testløp, der alle hver for seg vil være prosjekter med flere partnere involvert. Men prosjektets finansielle størrelse og risiko er for en bedrift som Måsøval vesentlig, det er det liten tvil om og enkelt å uttale seg om.

Måsøval overtar prototyp av flåten fra teknologipartner Stranda Prolog AS i løpet av denne måneden.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost