NRK Meny
Normal

Skal laksen fôres med gran i fremtida?

Oppdrettsnæringa vil snart stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen, sier forsker. Her er fem mulige løsninger.

Lauvøya

Sitkagran langs kysten kan bli fiskefôr i fremtiden. Her fra Lauvøya i Nordland.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen tror oppdrettsnæringa snart vil møte veggen, om de ikke finner nye og bedre måter å produsere fôr til laksen på.

Are Kvistad

Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad hos Sjømat Norge.

Foto: FHL, pressefoto

Are Kvistad forteller at arbeidet med å søke etter alternative fôrråvarer fra havet er høyt prioritert og omfatter blant annet høsting av alger og zooplankton, som det produseres enorme volumer av i havet.

– Målet er å finne fram til fôrråvarer og bærekraftige løsninger for å bidra til å dekke det økte behovet for sjømat i fremtida, sier kommunikasjonsdirektøren hos Sjømat Norge.

Her er noen av prosjektene som forskere er i gang med:

1. Insekter som laksefôr

Insekter kan omdanne forskjellige typer organisk material til næringsrike fôringredienser, ifølge NIFES, som gjennom tidligere forsøk har vist at det er et potensial for å bruke insekt-basert fôr for atlantisk laks.

Målet er å utvikle insektmel og insektolje for dietter til atlantisk laks som bidrar med essensielle næringsstoffer for å ivareta fiskens helse og velferd, kan man lese på NIFES sine nettsider.

– I insekter er det en god balanse av næringsstoffer i forhold til behovet hos fisk, og insekter kan fôres på «ubrukelig» materiale som husdyrmøkk og grønnsakrester, sier Are Kvistad hos Sjømat Norge.

2. Kyllingavskjær som fremtidens fiskefôr

Flere deler av et slaktet dyr blir ikke brukt til mat, men har likevel god næringsverdi, sier forskningssjef Robin Ørnsrud ved NIFES.

De delene av dyret som ikke ender opp på matbordet til forbrukeren kan bli til prosesserte animalske proteiner (PAP). Dette kan blant annet være blodmel, fjærmel eller kjøtt- og beinmel, og mye av det er gode protein- og fettkilder som gjerne vil kunne brukes som fiskefôr.

– Når det gjelder selve innholdet i fôret, er det viktigste å sikre at fisken får den næringen den trenger slik at man ivaretar god fiskehelse, dyrevelferd og mattrygghet i tillegg til hensynet til en effektiv sjømatproduksjon, bemerker Kvistad.

Et prosjekt er i gang for å nærmere vurdere risikoene forbundet med å bruke animalske biprodukter fra landbruket i fôr til atlantisk laks.

3. Trevirke som fiskefôr

NRK har tidligere skrevet om at sitkagran om få år kan erstatte soya fra Brasil i fiskefôr. Det er foretatt flere vellykkede forsøk på å ta i bruk barskog som fôr til oppdrett av fisk.

– Vi jobber med gran, men det er mulig å bruke andre typer treslag også. Cirka halvparten av landarealet i Norge består av skog, så potensialet er stort, sier professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Går alt etter planene kan fôr fra skogen tas i bruk om en ti års tid, tror hun.

4. Kan hente fôr lenger ned i næringskjeden

Ved hver overføring av energi til et nytt trofisk nivå forsvinner energi fra systemet, og i alminnelighet kan man si at bare 10 prosent av energien i et nivå er tilgjengelig for organismene i det neste.

Laksen eller torsken du får på middagsbordet har altså spist fem ganger sin egen vekt i kjøtt, sier Jeppe Kolding, som bestemt mener at løsningen er å droppe soyaen; flytte fôrproblemet ut i havet igjen, og begynne å høste lenger ned i næringskjeden.

Are Kvistad hos Sjømat Norge synes ikke det er en dum idé.

– De absolutt største biomassene i verden er nettopp plankton og krepsdyr, og dette er organismer med høyt næringsinnhold. Men dette er også nøkkelarter i havet som hele det marine økosystemet er avhengig av, og som for all annen fangst, må en høsting skje på en kontrollert og ansvarlig måte.

5. Vil utnytte avfallet fra oppdrettsanleggene

Ved siden av alt dette testes et konsept som heter integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) som innebærer at man side ved side ved fiskeoppdrett dyrker skjell og alger som drar direkte nytte av næringssaltene fra oppdrettsmerdene.

Et pilotprosjekt på dette er «Ocean Forest» som er et konkret samarbeid mellom Bellona og Lerøy.

Selskapet AkvaDesign på Helgeland er et av selskapene som ser for seg produksjon av laks i lukkede merder der man tar rede på utslippene, og tørker det til slam for gjenvinning på ulike måter.

Skeptisk

Dette er bare et lite utvalg av forskningsprosjektene som er i gang. Det er også flere prosjekter i gang der målet er å bedre forstå laksens ernæringsbehov. For eksempel dette og dette prosjektet.

Kolding hos Universitetet i Bergen er likevel skeptisk.

– Få tør nevne at det er mat nok i havet allerede. Vi skal på liv og død lage den marine løven om til en plantespisende ku. Da spiser jeg hellere kylling og tar en trankapsel fra Kurt Tande.

Med den knapphet på ferskvann og begrensede landarealer vi har globalt, tror kommunikasjonsdirektøren hos Sjømat Norge at mer produksjon av både fôrråvarer og mat må skje i havet.

– Over 70 prosent av kloden er dekket av hav, men mindre enn fem prosent av verdens mattilførsel kommer fra havet. Potensialet er enormt, og jeg mener vi bare er i startgropen for en blå matrevolusjon.

– Den utviklingen vi ser i Norge er sånn sett ikke spesiell, men det spesielle for oss som havnasjon er at vi har en kystlinje som er ekstremt godt egnet til havbruk og at vi i tillegg råder over svært store havområder med noen av verdens rikeste fiskeressurser, avslutter han.

  • Kjenner du til flere prosjekter? Diskuter i kommentarfeltet under.