Astrid representerer en økende trend: – På tide å ta tilbake det tapte

Hun kjemper for bærekraftig matproduksjon. Nå har Astrid Regine Nässlander (28) åpnet en delikatessebutikk i ei bygd med 150 innbyggere.

Astrid Regine Nässlander, prisvinnende kokk, forkjemper for bærekraftig matproduksjon og gründer.

Hun kjemper for bærekraftig matproduksjon. Astrid er gründer og prisbelønt kokk og åpner butikk midt i pandemien.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er like før jul 2020, og vi er midt i en pandemi. Distrikts-Norge sliter med fraflytting og forgubbing.

Men i Steigen skjer det noe.

For her får nordlandkommunen med sine 2.600 innbyggere nå muligheten til å kjøpe varer som kunne ligget i den fineste disk midt i Mathallen i Oslo.

Men dette er langt fra Mathallen.

Dette er bygda Bogen med 150 innbyggere. Her er et lakseslakteri og et viltmottak midt i et industriområde fullt av vogntog og blikk.

Her kommer HØST matverksteds delikatessebutikk på Bogøy i Steigen.

Midt mellom vogntogene kommer Astrids HØST matverksted. Traileren til høyre losser av grisene som Astrid skal lage produkter av – og selge igjen fra samme bygg.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Astrid Regine Nässlander er kokk og fersk gründer. Nylig tok hun over viltmottaket. Nå står hun i det lille rommet som snart skal bli hennes første delikatessebutikk.

– Det vi ser her, er et prosjekt som ikke er helt i rute. Men det skal nok gå bra, smiler hun.

Da NRK var der halvannen uke før åpning, bestod rommet av et slitt, lite arbeidsbord, taklamper på snei og en tom kjøledisk.

– Her kommer lokalt elgkjøtt fra årets jaktsesong og litt gris fra Engeløya, sier hun og slår på kjøledisken.

Astrid er opprinnelig fra Storsteinnes i Troms, men har bodd store deler av livet i Danmark. Helt til hun flyttet til Steigen i Nordland og for å jobbe som kjøkkensjef på boutiquehotellet Manshausen til polfarer Børge Ousland.

Der fikk hun kokkeprisen. Og i 2019 ble hun nominert som én av 30 under 30 i DNs ledestjernekåring.

Prisene har hun fått for sitt arbeid for bærekraftig matproduksjon.

Og det er nettopp dét som står i fokus når HØST matverksted AS med tilhørende delikatessebutikk åpner i Steigen.

Astrid er også med i NRK-serien Kokkeliv:

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å bruke elgkjøtt i tacoen.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å bruke elgkjøtt i tacoen.

Ingen pølser er helt norske

Astrid jobber for at maten vi spiser skal produseres og distribueres så lokalt som mulig. På en forsvarlig og bærekraftig måte med dyrevelferd i senter.

Hun vil at gamle mattradisjoner holdes ved like, at kunnskapen videreføres.

Astrid Nässlander med sine egne julepølser.

Astrid Nässlander har akkurat laget sine egne julepølser. Kjøttet er elg fra Steigen eller Hamarøy.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Hun vil ta tilbake relasjonene mellom mennesker og mat.

For det er mye hun ikke forstår seg på med norsk matproduksjon i dag.

Ta for eksempel julepølsa hun nettopp har laget.

Grisetarmene er importert fra Kina. Til tross at norske tarmer fra sau og gris visstnok er ettertraktet, må hun kjøpe importerte tarmer. De norske eksporteres.

Hun bare rister på hodet, sier hun har prøvd å finne ut av hvorfor det er slik, men har ikke kommet til bunns i saken.

Norsk elgkjøtt i impoterte grisetarmer. Kokk og gründer Astrid Nässlander lager julepølser fra bunnen av i Steigen.

Interessen for lokalmat fortsetter å øke

– Da jeg jobbet på Manshausen, savnet jeg et større utvalg av lokal mat. Vi fikk tak i noe, men det var ikke så lett. Bare i Steigen produseres det sinnssyke mengder, men det er forsvinnende lite som kommer tilbake til de som bor her, sier hun.

Astrid representerer en økende bevissthet blant mange som vil ta tilbake «bestemor-arva».

– Jeg tror mye matkunnskap har gått tapt i supermarkedkjedene, sier Nässlander.

Vinden er allerede i ferd med å snu.

Frivillige REKO-ringer (av rettferdig konsum, opprinnelig finsk konsept) dukker opp over hele landet. Her kan kjøpe varer rett fra bonden, uten mellomledd.

I oktober i år er det omtrent 120 ringer i Norge, ifølge Småbrukarlaget.

Nyslaktede griser henges opp i HØST matverksted.

Nyslaktede griser henges opp. Selv om de er fra naboøya, sendes de helt til Leknes i Lofoten for å slaktes. Så tilbake igjen med vogntog. Astrid synes sentraliseringen av slakteriene har gått litt for langt.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene, både i bygd og i by. Det gjelder så å si i alle kategorier av lokalmat.

I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.

Det viser tall fra Stiftelsen Matmerk. De jobber for økt mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon.

Tror pandemien vekket til live gammel kunnskap

Bogøy i Steigen sett fra Ålstadøya.

Bogøy i Steigen sett fra Ålstadøya.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Nässlanders matverksted i Bogen blir nok et bidrag til trenden om å gjøre det på «gamlemåten».

I tillegg har hun vært med på å utvikle verdens første fagskoleutdanning i bærekraftige matopplevelser.

Der er hun nå selv elev. Litt komisk, synes hun.

Kokk og faglærer Per Theodor Tørrissen ved Nordland fagskole mener pandemien skapte et nytt og enda større behov for å vekke liv i gammel kunnskap.

– Pandemien førte også til at selvbergingsgraden vår ble utfordret. Mel og gjær ble revet bort fra hyllene og kurs i surdeigsbaking poppet opp over hele landet, sier han.

Også Astrid har trua på at vårt «nye, gamle» forhold til mat er kommet for å bli.

– Mottakelsen har vært veldig bra til nå, sier hun.

Kokk, gründer og forkjemper for bærekraftig matproduksjon Astrid Regine Nässlander og samboer og medhjelper Jesper Blangstrup Lindegaard på HØST matverksted i Steigen halvannen uke før åpning.

Astrid og samboer og kompanjong Jesper B. Lindegaard er mye av det Steigen kommune trenger: økende befolkning og ny næring. Så vil tiden vise om bedriften overlever i en stor kommunen med få innbyggere langt fra E6.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Vi har et etisk ansvar for å bruke hele dyret

Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat i søpla. En tredjedel av all verdens mat spises ikke.

Det viser tall fra Too Good To Go, som jobber for mindre matsvinn. Det anslås at hele 25 % av de globale utslippene kommer fra matproduksjon, skriver Cicero.

– Hver gang man kaster en kjøttbit eller skjærer bort fettet, kommer det fra dyr som har vært levende. Vi har et etisk ansvar å bruke hele dyret, sier Astrid.

Spiselig mat skal ikke kastes.

Og er det noe vi gjør i jula, er det å spise mat. Og kaste mat.

Astrid med datter Eira (1).

Astrid steker de ferske julepølsene med datteren Eira (1). Sammen bor de på en liten, nedlagt gård på Engeløya. Med det er de med på å motvirke en sterk befolkningsnedgang i Nord-Norge.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Nässlander tror distansen mellom jord og bord har blitt for lang.

– Vi trenger en oppfriskning av hvordan dette henger sammen. Og når folk får vite hvor mye jobb som ligger bak, tror jeg betalingsvilligheten for kvalitetsprodukter øker, sier hun.

Derfor planlegger hun å etterhvert drive kursing og formidling i sitt matverksted.

– Men skal jeg være ærlig; hadde jeg visst om pandemien, hadde jeg kanskje utsatt det litt. Det har også vært noen skjær i sjøen med tanke på barnehageplass. Men avtalen var inngått lenge før korona kom, forklarer hun.

– Pandemi eller ikke, jeg satsa likevel. Det går nok fint.

Hei, du!

Takk for at du leste! Har du kommentarer eller forslag til lignende saker jeg bør se på? 

Send meg gjerne en e-post :) 

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 17.06.2021
1 110
Smittede siste 7 dager
43
Innlagte
790
Døde
2 069 012
Vaksinerte