Pølseskinnet på pølsene dine stammer fra Kina: – Helt uforståelig, mener kokk

Vi nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder pølsespising – med om lag 100 pølser hver i løpet av året.

De siste årene er det blitt stadig mer populært med kortreist og lokalprodusert mat.

En av dem som jobber for bærekraftig matproduksjon, er kokk og gründer Astrid Regine Nässlander (28).

Hun vil at gamle mattradisjoner holdes ved like og at kunnskapen videreføres.

Nå før jul har hun laget egne julepølser med lokalt elgkjøtt. Men norsk pølsetarm var ikke å oppdrive.

Da hun begynte å sjekke rundt, fikk hun høre at all naturtarm som brukes til å lage pølser i Norge, blir importert fra Kina.

– Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg vet nesten ikke om jeg vil vite det, sier Nässlander.

Kun import

Ifølge Mattilsynet blir tarmer fra norske husdyr eksportert i frossen tilstand ut av landet som «rå» vare.

Det er kun tarm fra sau som sendes ut av landet. Tarm fra gris og storfe blir stort sett brukt i dyrefôr og protein.

Det betyr at all naturtarm vi stapper pølsene våre i, importeres som ferdig produkt.

Nortura er Norges største innen kjøttprodukter, og står for 65 prosent av norsk pølseproduksjon.

Hittil i år har konsernet importert 400.000 bunter med naturtarm. Hver bunt består av 91,4 meter tarm.

– All naturtarm som brukes i norsk pølseproduksjon, er importert fra utlandet.

Det opplyser Wenche Nordli i Norilia. Det er et datterselskap av Nortura, som håndterer alt som er igjen av dyret etter slakteprosessen.

Nortura er et av flere norske slakterier som eksporterer fåretarm, blant annet til Kina og Europa.

Der blir tarmene foredlet til blant annet wienerpølsetarm og solgt til flere land i Europa, også Norge.

Importen til Norge skjer ikke direkte fra Kina, men via tredjeland i Europa.

Det importeres også tarm fra New Zealand og Australia. Storfetarmer kommer i hovedsak fra Sør-Amerika, og brukes til røkte kjøttpølser, meterpølser og julepølser.

– Et stort paradoks

Matkulturverner og kokebokforfatter Bodil Nordjore har skrevet Den gode pølseboka.

Her kommer hun inn på paradokset om at lokale pølseprodusenter ikke kan bruke norsk naturtarm i pølsene de lager.

I sin egen pølseproduksjon bruker hun storfetarm som er importert fra Portugal.

– Det er urimelig at vi som produserer pølser, ikke kan få tilgang til norsk naturtarm, sier hun.

Fyller pølsene med vann

Men hvorfor kan vi ikke bruke tarmene fra egne slaktedyr i norske pølser?

– Det handler om økonomi og kvalitet, forklarer daglig leder Morten Eriksen i Notim, som i 20 år har levert naturtarmer til pølseprodusenter i Norge.

Notim skulle gjerne tilbudt Astrid Nässlander og Bodil Nordjore norsk tarm. Men det er ikke gjort i en fei.

Produksjon av tarm er nemlig både en kostbar og arbeidskrevende prosess.

Norge er et så lite marked at det ikke er mulig å få til lønnsomhet. I tillegg er norsk regelverk svært strengt.

Ifølge Notim er Norge også et av de mest krevende markeder i verden når det kommer til kvaliteten på naturtarmer.

En av de viktigste årsakene er at farsen som brukes i pølseproduksjon i Norge, tradisjonelt har et forholdsvis høyt vanninnhold. Selv den minste feil på tarmene vil bli synliggjort i pølseproduksjonen.

– Nå skal det sies at det har det blitt mer kjøtt i norske pølser. Men fortsatt er det slik at en vanlig grill- eller wienerpølse har et forholdsvis høyt vanninnhold.

En av årsakene til dette kan være at kjøtt i Norge er en mer kostbar råvare enn hvis man sammenlikner oss med land i EU.

Samtidig er det viktig å få med at dette er tradisjonelle oppskrifter som er godt innarbeidet i norske mattradisjoner, så det handler ikke bare om økonomi, men også om forbrukerens forventninger til hvordan en pølse skal være.

– Dette for å få bedre økonomi i produksjonen, sier Eriksen.

Nordmenn vil ha «knekk» i pølsa

Eriksen antar at omtrent halvparten av alle pølser som produseres i Norge, har skinn laget av naturtarm.

Og det er enkelt å finne ut om pølsa du holder i hånden har skinn av naturtarm.

– Alle pølser med bueform har naturtarm. Helt rette pølser, som grillpølser, har såkalt skrelltarm, som lages av cellulose.

Han forteller at flere produsenter har forsøkt å bytte ut naturtarm. Men naturtarm står sterkt i Norge.

– Nordmenn vil ha «knekk» på pølsene sine.

Strengt regelverk i Norge

Det har vært gjort forsøk på å få i gang norsk pølsetarmproduksjon.

Men utfordringene er ikke bare av økonomisk art.

– Norge har ingen godkjente anlegg som produserer naturtarm. Det må vi gjøre noe med, mener Bodil Nordjore.

Hun forteller at tarmer må igjennom flere ulike prosedyrer med rensing for å få dem helt rene og fri for bakterier, ikke minst E. coli-bakterier.

Først og fremst handler det om å få i gang en god dialog med Mattilsynet.

– Det er Mattilsynet som sitter på løsningen. Så må vi få til en avtale med Nortura om å få kjøpt nyslaktete tarmer, sier hun.

Også Astrid Nässlander i Steigen håper på norske pølsetarmer i nær framtid.

– Så mange tonn pølser som nordmenn spiser i året, er det rart at det ikke er mulig å bruke eget råstoff.

Hun kjøper ikke helt forklaringen om at kvaliteten i Norge ikke holder mål.

– Hva er det de gjør med tarmene i utlandet, slik at de får så høy kvalitet?

Dette skriver Mattilsynet til NRK:

«Uten å kommentere enkeltsaker, opplyser Mattilsynet til NRK Nordland at det er et strengt hygieneregelverk som må oppfylles for produksjon av næringsmidler. Ikke alle bedrifter klarer å oppfylle disse.»