Folkehelserådgiver Birgitte (27) flyttet fra bygda fordi hun ble ensom

Jobben hennes var å få andre i bygda til å leve gode liv. Men på fritiden var 27-åringen ensom. – Kanskje jeg forventet for mye.

Birgitte Kalvatn (27) er folkehelserådgiver. Det er normalt sett én stilling per kommune, derfor er det mange om beinet. Men til tross for at hun fikk drømmejobben som nyutdannet i Gildeskål, flyttet hun så snart hun fikk et nytt jobbtilbud i Narvik.

Birgitte Kalvatn (27) fra Ålesund er folkehelserådgiver. Det er normalt sett én stilling per kommune, derfor er det mange om beinet. Hun fikk drømmejobben som nyutdannet, men var ensom på fritiden. Nå flytter hun til Narvik.

Foto: Privat

Flere og flere flytter fra Nordland og spesielt fra bygda. Da er det en gledelig nyhet for kommunestatistikken at en ung, arbeidsfør tilflytter med høy utdanning og pågangsmot ønsker å bosette seg der.

Birgitte Kalvatn (27) fra Ålesund begynte i jobben som folkehelserådgiver i Gildeskål kommune oktober 2018. På halvannet år opprettet hun blant annet kommunens første treningssenter og fikk på plass frivilligsentralen som nylig åpnet 13. januar.

Men gleden ble kortvarig.

Jobben er sagt opp, og om få dager flytter hun til Narvik. Der venter kjæreste, venner og nettverk – og ny jobb som folkehelserådgiver.

– Det føles ambivalent å flytte. Jeg trivdes veldig godt i jobben og var heldig som hadde frie tøyler og en engasjert sjef. Men på fritiden var jeg ensom, sier hun.

Det var lokalavisa Kulingen som først omtalte saken.

Dette er hverken spesielt nytt eller unikt for Gildeskål og Bygde-Norge for øvrig.

– Fortsetter det slik, kan mange bygder ende som hytteområder, sier forsker Mariann Villa ved NTNU.

Folkehelserådgiver Birgitte Kalvatn (27) fikk kommunalt treningssenter til Gildeskål. Nå flytter hun på grunn av ensomhet.

I løpet av det halvannet året hun var folkehelserådgiver i Gildeskål, fikk 27-åringen blant annet på plass kommunens aller første treningssenter.

Foto: Hilde Kvammen / Kulingen

«Hæ, var du ensom?»

Kalvatn ville at Gildeskål skulle bli en foregangskommune i folkehelsearbeid.

– Jeg var kjempeglad og takknemlig for å få stillingen. Derfor satt det langt inne å erkjenne at jeg var ufrivillig ensom, og det ble lett å takke ja til ny jobb da jeg fikk muligheten.

Til tross for en sosial jobb og mange turmuligheter, savnet hun uformelle møtesteder på kveldene.

– «Hæ, var du ensom? Du er jo ute blant folk hele tiden i jobben», er noen av tilbakemeldingene jeg har fått, sier hun.

Heimsjyen, som er det lokale spisestedet, stenger normalt klokken 18 i helgene og 20 i hverdagene.

– Bør jobbe for å beholde de som allerede bor her

Slik hun ser det, har alle et ansvar for å ta vare på de rundt seg.

– Jeg tror det er viktig å snakke mer om å beholde de som allerede er her, ikke bare få folk til å flytte hit.

– Har du selv gjort tiltak for å bli en del av lokalsamfunnet?

– Det kan jo hende jeg skyter meg selv i foten, men jeg mener at jeg har vært initiativrik. Jeg var med på alt i starten, men det var aldri gjensidig interesse i å finne på noe mer enn den ene gangen.

Hun har full forståelse for at de fleste er opptatte med seg og sitt, men mener at man bør tørre å involvere nytilflyttede litt mer enn man gjør nå.

– Kanskje jeg forventet for mye. Jeg er jo et veldig sosialt menneske og da blir det vanskelig å ikke kunne være sosial slik man ønsker.

Folkehelserådgiver Birgitte Kalvatn (27) på Sandhornet i Gildeskål kommune som hun nå flytter fra pga ensomhet.

Hun skrev masteroppgave om psykisk helse og friluftsliv. Til tross for rikelig tilgang på flotte turområder, som på toppen av Sandhornet i Gildeskål, savnet hun noen å dele opplevelsene med.

Foto: Privat

– Kan ende som hytteområde

Gildeskåls innbyggertall har gått nedover jevnt og trutt siden SSBs tall fra 1986.

Da bodde det 2713 innbyggere i kommunen, mot 1978 innbyggere i 2019.

Heldigvis bidrar ikke Kalvatn til å redusere innbyggertallet i Nordland fylke ytterligere siden hun flytter til Narvik, men hun er en del av statistikken som flytter fra Distrikts-Norge og inn til byene.

Nedgang i befolkningstall i Nordland. Indeks Nordland 2019.

Nordland hadde lenge økning i antall innbyggere, men den snudde i 2018. Indeks Nordland ble lagt frem tidligere i januar, og viser en stor nedgang i innbyggertall i fylket.

Illustrasjon: Indeks Nordland

I mange tiår har det pågått en sentralisering fra bygd til by, fra nord til sør. Det er spesielt de unge som vil til byene. Utfordringen blir å få dem tilbake til bygda – og beholde dem der.

I gruppa 18–28 år har byene allerede 40 prosent flere enn for ti år siden.

Neste utfordring blir å tiltrekke seg og beholde de som ikke har tilknytning til bygda fra før.

– Hvis det fortsetter slik, kan flere bygder ende som hytteområder, sier Mariann Villa, førsteamanuensis og forsker ved NTNU.

– Men det avhenger naturligvis av næringsgrunnlag. For noen er kanskje jobb og bolig det viktigste. Men som regel spiller flere ting inn, som fritid, venner og samfunnet for øvrig. Man kan få mye av dette på en liten plass, men det avhenger av person og situasjon, sier Villa.

Forsker Mariann Villa ved NTNU (tidl Ruralis)

Mariann Villa er førsteamanuensis og forsker ved NTNU. Hun har forsket mye på Distrikts-Norge, spesielt som tidl. forsker ved Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning.

Foto: Ruralis

– Distrikts-Norge har fortsatt et stort potensial til å integrere innvandrere og tilflyttere bedre for å beholde dem. Mye av markedsføringen fra kommunene retter seg mot barnefamilier og de som har tilknytning til stedet.

Slike som Birgitte ramler mellom to stoler.

Flere små steder som er for langt unna byer til å kunne pendle, vil kunne ende som hytteområder dersom fraflyttingstrenden fortsetter, mener forskeren.

– Hun er nok ikke den første som kommer og drar igjen

Ordfører i Gildeskål, Bjørn Magne Pedersen (H), setter også pris på Birgittes ærlighet.

– Det er flott at hun sier ifra selv om det virker negativt for Gildeskål kommune. Nå vet vi hvorfor, og dette må tas alvorlig, sier han.

Kommunen er klar over problematikken. Ifølge siste Ungdata-undersøkelse har flere unge i kommunen etterlyst flere uformelle møteplasser. Nå ser de at det er ikke bare ungdommene som trenger et sted å være, men også unge voksne som Birgitte.

Ordfører Bjørn Magne Pedersen (H) i Gildeksål.

Ordfører i Gildeskål, Bjørn Magne Pedersen (H), innrømmer at de har en jobb å gjøre.

Foto: Kulingen / Prikken over ien

– Vi har ikke gjort så mye for å demme opp for dette. Birgittes fraflytting, i tillegg til Ungdata-undersøkelsen, gir et klart signal om at vi må gjøre noe med saken.

– Vi tar nok litt for gitt at folk kommer seg inn i et miljø. Men det skjer jo ikke for alle, og det er ikke Birgittes eget engasjement det står på her. Hun er nok ikke den første med høy utdanning som kommer og drar igjen, sier ordføreren.

Gildeskål kommune har et Bolyst-fond på fire millioner (2019) som skal bidra til at folk ønsker å bli boende i kommunen.

– Vi må finne ut av hva bolyst betyr for folk og kunne tilby noe mer enn jobb og bolig. Birgitte viser at vi også må fokusere på de voksne tilflytterne. Det er ingen tvil om at dette er et problem, sier lokalpolitiker Silje Nordgård (Ap).

Hun håper at det Birgitte har etterlatt seg med frivilligsentral og treningssenter kan bli uformelle møteplasser og dermed bidra til at folk blir boende.

Flytter noen dager før ny, omfattende trivselsundersøkelse

Bare noen dager før Birgitte flytter, sender Nordland fylkeskommune for første gang ut en fylkeshelseundersøkelse til 50 000 innbyggere over 18 år for å kartlegge deres trivsel og livskvalitet.

Det er ironisk nok Birgitte selv som har skrevet informasjonen om undersøkelsen på Gildeskål kommunes hjemmeside.

– Jeg synes det er utrulig bra og viktig at kommunen nå gjennomfører en slik undersøkelse. Befolkningsgruppen «voksen» er den gruppen vi vet minst om i Nordland, sier Birgitte.

Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet og UiT. Resultatene forventes klare i løpet av våren 2020.

Inndyr havn.

Inndyr er Gildeskåls største tettsted, og er idyllisk en vakker sommerdag. Men kommunen har gjort lite for å beholde tilflyttere i bygda.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr