Hopp til innhold

Slik tar du riktige valg hvis du vil spise mest mulig bærekraftig mat

Stadig flere ønsker å kutte ut eller begrense inntaket av kjøtt og fisk. Men er det nødvendigvis bærekraftig å bare spise planter? Nei, mener noen av dem som jobber med bærekraftig mat i Norge.

Grønnsaker på Grønland i Oslo

VANSKELIG: Det kan være vanskelig å vite hva man skal kjøpe dersom man ønsker et bærekraftig kosthold.

Foto: Lise Åserud / NTB

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Artikkelen har blitt oppdatert med noen presiseringer og flere lenker siden publisering.

Andelen nordmenn som betegner seg som vegetarianere eller veganere har doblet seg det siste året. Nesten hver fjerde nordmann sier at de ikke spiser, eller begrenser inntaket av, kjøtt.

Etter at Netflix-dokumentaren «Seaspiracy» kom, har mange også blitt kritiske til å spise fisk og sjømat.

– Årsaken til at mange er opptatt av bærekraftig mat skyldes nok en stadig større bevisstgjøring om at jorda er på vei i ei retning som kanskje ikke er helt heldig, sier Per-Theodor Tørrissen.

Han er lærer på verdens første fagskoleutdanning i bærekraftige matopplevelser.

Men Tørrissen er også bekymret for at informasjonen som finnes rundt temaet er villedende.

– Gjennom stadig flere kanaler kommer det informasjon, på både godt og vondt, på hvordan vi må forholde oss til klima, miljø og bærekraftig forbruk, sier han.

Så hva er bærekraftig mat? Og hvordan kan du ta de beste valgene når du skal handle? Her er noen råd fra to som lever for og av bærekraftig matproduksjon.

1. Se hvor du bor

Vokser det avokado der du bor? Velter det kokosolje opp av jorda? Ikke? Da er det kanskje ikke det du skal belage dietten din på, i alle fall ifølge kokk Astrid Regine Nässlander.

Hun har vunnet flere priser for sitt engasjement rundt bærekraftig matproduksjon, og mener mye av diskusjonen om hvilken mat som er bærekraftig er svart/hvit.

– Dersom det er feil å spise avokado på Svalbard, så er plutselig det feil i hele veien. Men sånn er det jo ikke. Du må sette ei nål i kartet, og spørre deg selv hvor du er og hva vi kan produsere her, sier hun.

Nässlander får støtte fra lærer Per-Theodor Tørrissen.

Astrid Regine Nässlander i Kokkeliv: Høst.

KOKK OG MATPRODUSENT: Astrid Regine Nässlander er kokk og driver butikk der hun selger kortreist og lokalprodusert mat i Steigen i Nordland.

Foto: Anton Brekne / NRK

Det er rimelig ubestridt at det vil være bedre for klimaet å øke produksjonen av grønn menneskemat både i verden og i Norge, på bekostning av kjøttproduksjon. Likevel mener Tørrissen at debatten om å spise kjøtt er interessant her i landet Norge.

– I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere mye gress. Og fra gress kan vi få kjøtt. Mens i andre deler av verden har de andre forutsetninger. Det må man ha med i betraktning, sier Tørrissen.

Vi oppfordres alle til å redusere forbruket vårt på kjøtt. Men når vi skal velge alternativer til kjøttet, oppfordrer Tørrisen oss til å undersøke litt ekstra. Han mener nemlig at ikke alle vegetariske proteinkilder nødvendigvis er så bærekraftig som mange tror.

– Vi har lite tilgang på vegetabilske proteinkilder i Norge. Skal vi gå over på et slikt kosthold er vi avhengige av å importere. I tillegg er de i mange sammenhenger ressurskrevende å dyrke, det kreves blant annet store mengder vann, sier han.

Men hvordan kan du sikre deg at maten du kjøper er produsert på bærekraftig vis, da?

2. Finn informasjonen hos troverdige kilder

I mylderet av blogger, påvirkere, diskusjonsforum, kokker og andre som snakker om miljøvennlig og bærekraftig mat, mener Per-Theodor Tørrissen at det gjelder å være kildekritisk.

bærekraftig mat

SVART/HVITT: Per-Theodor Tørrisen ved Nordland fagskole mener diskusjonen om bærekraftig mat er for lite nyansert.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Du bør holde deg unna kommentarfelt og heller ikke oppsøke de mest radikale vegansamfunnene på nett. FN har mye god nøytral informasjon gjennom mat og jordbruksorganisasjonen FAO, sier han.

Norske forskningsinstitusjoner jobber også mye med bærekraftig matproduksjon, deriblant NIBIO. De har publisert en kronikk som forklarer hva bærekraft er, og hvorfor det er så vanskelig å vite hvilke valg som blir riktige å ta.

Ellers mener både Per-Theodor Tørrisen og Astrid Regine Nässlander at det er mulig å ta grep selv:

3. Ta kontakt med lokale produsenter

Hva med å oppsøke matprodusentene? Da får du innblikk i hvordan maten lages, og kanskje kan du kjøpe kjøtt, grønnsaker, frukt, egg og ost direkte fra dem.

Det kan du eksempel gjøre gjennom såkalte REKO-ringer, som popper opp over hele landet.

– Det koster mer, men det har de fleste har råd til det, sier Astrid Regine Nässlander, som mener vi bør slutte å være så opptatt av at mat skal være billig, hvis vi skal spise bærekraftig.

4. Vær kritisk til pris

Du har nok fått med deg den evige priskrigen hos de store matkjedene. Dem som lover at de «aldri gir seg på pris». Og det gir resultater i vårt forbruk. Vi nordmenn bruker en stadig mindre andel av pengene våre på mat. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Det er fortsatt et stort overfokus på pris. Vi har en hel generasjon som blir kåt når de ser tynnribbe til 18 kroner kiloen, uten å tenke på hvorfor det er sånn, sier Astrid Regine Nässlander, som i tillleg til å være kokk også driver en matbutikk.

Hun mener lave priser går ut over både matprodusentene og dyra.

– De store produsentene er avhengige av at de store grossistene kjøper inn masse mat. Det forplanter seg til måten å produsere mat på. Vi får veldig stor produksjon av samme planter og dårligere dyrevelferd. Det er ikke bra, sier hun.

Så når du står i butikken gleder deg over hvor billig maten du har i kurven er, mener Nässlander at du bør spørre deg selv hvorfor maten er å billig.

– I tillegg bør du lese på pakningen og prøve å finne ut hvor maten kommer fra, sier hun.

Og det finnes måter å kjøpe lokalt og bærekraftig uten å bli ruinert.

5. Kjøp i større kvantum – og kast mindre mat

– Kjøp deg en fryser og kjøp store kvantum, så kan du ha det liggende i fryseren, sier Astrid Renate Nässlander.

Det blir billigere, og du slipper å dra på butikken hver gang du skal lage middag.

Per-Theodor Tørrissen har også et annet tips for et bærekraftig kosthold, som mange sikkert har hørt før:

– Vær bevisst på matsvinn. Å ikke kaste mat er et enkelt grep for et bærekraftig kosthold, sier han.

Eller du kan prøve å skaffe maten selv?

6. Kom deg ut

Interessen for å plukke sopp, dyrke grønnsaker og jakt og fiske har økt de siste årene. Særlig i koronaåret 2020.

Og det er en bra ting, når det kommer til bærekraftig mat, mener ekspertene. I tillegg skaper det et bedre forhold til det du spiser.

– Kan du dyrke litt grønnsaker selv, så får du et helt annet forhold til maten. Det skaper en helt annen takknemlighet, sier kokk Astrid Renate Nässlander.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å spise mer elgkjøtt.

SE «KOKKELIV»: Astrid Renate Nässlander bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å spise mer elgkjøtt.