Fantastisk god sesong for bær og sopp: – Det står ubrukte milliardverdier ute i naturen nå

– Jeg plukka 15 liter blåbær på to timer her om dagen. Det er fantastisk at det er så mye bær, men det er trist å se hvor mye som går til spille, forteller Bjørn Godal.

Han har fylt fryseren med bær og andre vekster, og håper at flere får opp øynene for mulighetene til å bruke naturen som vi alle eier i fellesskap og kan benytte oss av.

– Jeg tror ikke folk skjønner hvor store ressurser som finnes, og hvor lett tilgjengelig de faktisk er, sier Godal.

Kokk plukker to tonn nyttevekster hvert år

Tommy Østhagen plukker mellom ett og to tonn sopp og nyttevekster hvert år.

– Det er milliarder av kroner i nyttevekster hvert år som kommer opp. Én «mikroprosent» blir plukket, mens resten rotner. Dette skjer hvert eneste år, sier han.

Nå som mange vil ut og bruke naturen, passer det bra at det er et meget godt år både for sopp og bær.

• 18 guider til mat fra naturen

Slik kommer du enkelt i gang med sanking

Men selv om det er et godt år for sanking, betyr ikke det at det er så lett å komme i gang hvis man ikke har gjort det før.

Bjørn Godal tror dørstokkmila og at folk ikke helt vet hva de skal gå etter spiller en stor rolle for at så få benytter seg av mulighetene i naturen.

Han anbefaler dermed å gå for det nære og enkle: Nemlig bær og sopp.

• Blåbær:

– Det er et uttrykk som heter bare blåbær. Det er en sikker vinner for alle og en sabla god dessert for hele familien. Hvem liker ikke hjemmelaga blåbærsyltetøy, ler Bjørn Godal.

Du finner den stort sett i skogen, men også på fjellet.

Gå på plasser der det er litt lysåpen skog, der sola kommer ned på bakken, og der det er litt tørt. Ikke i tett skog.

Hvis du har en tursti eller ei bymark i nærheten, skal du ikke gå langt for å finne blåbærlyngen.

I lavlandet i sør er sesongen på hell, men i høyden og lenger nord er det fortsatt tid igjen.

• Multer og tyttebær

I år har multebæra kommet litt seinere på plass enn vanlig.

I fjellet er det fortsatt en god del multer å finne frem til det kommer frost. I lavlandet er den stort sett overmoden nå.

– Multa er spredt over en lang sesong, og vokser fra det ytterste skjæret til opp på fjellet.

Den seineste bæra som kommer er tyttebæra, som begynner å komme nå etterhvert.

• Kantarell:

Å plukke sopp kan virke komplisert, men Godal anbefaler folk å prøve seg på de enkle sopptypene.

– Hvis du er helt grønn, så prøv en gul. Det er kantarellen, som er en sikker sopp. Det som er litt gøy er at hvis det går en sti der folk tråkker, kan det bli mer kantarell der enn ellers. Så da kan du tråkke deg rett oppi den.

Ifølge Godal er det mye kantarell å finne i år, og den har sesong fra august og helt frem til det blir frost, rundt slutten av september.

• Les mer: Plukka 25 liter kantarell på 100 meter: – Har aldri sett så mye i mitt liv

Passe varmt

Soppen må ha det passe varmt og veldig fuktig for å stortrives.

– 15–18 grader og masse nedbør er helt fantastisk vær for sopp, sier soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen til NTB.

Også blåbæra trenger varme, men heller ikke der skal det være for mye.

Stein Joar Hegland er professor i økologi ved Høgskulen på Vestlandet og har forsket på blåbær.

Han mener at fjorårets dårlige blåbærsesong er mye av forklaringen til at det bugner av blått i år. Den gjør at plantene satt inne med mye energi på høsten da blomsterknottene ble dannet.

– Det gir et godt utgangspunkt for det som skjer på våren. Men for å blomstre godt må det være nok humler og ikke frost.

Det at blåbærplantene blomstrer før multebær og tyttebær kan også spille inn.

– Tidlig på våren er det lite annet humledronningen kan besøke. De får dem derfor litt for seg selv.

Men skal du ut å plukke blåbær, begynner du å få det travelt i deler av landet. I lavlandet i sør er sesongen på hell, men i høyden og lenger nord er det fortsatt tid igjen.

Multesesong beskrives enkelte steder som den beste på flere tiår.

– Årsaken til dette er den lange vinteren, og den kalde og våte våren, sa forsker Anne Linn Hykkerud ved Norsk Institutt for Bioøkonomi til NRK tidligere i sommer.

Andre typer nyttevekster

Hvis bær blir litt kjedelig, eller hvis det er langt å reise for å nå skogen, finnes det andre muligheter også.

Jørgen Ravneberg har skrevet bok om alle de fantastiske mulighetene man har til å finne spiselige, ville vekster, rett utenfor husdøra.

– Aller første man bør starte med er å bli kjent med hva som finnes der ute, og legge øynene til veikanter og åkre, enger og skogkanter og se etter hvor mye som finnes.

Grønnsaker, salater, urter, blomster, busker røtter og tang er både sunt, velsmakende og gratis.

• Les mer: Aud finn maten sin i skogen

– Det er ikke så mange som tenker på at røsslyng kan være kjempegod og kan brukes. Det har samme kvalitet som timian, som er mye brukt som krydder.

Han anbefaler å plukke med seg mye forskjellig og prøve seg frem.

– Det er alltids noe man finner når man går til og fra jobb eller i nærområdet. Ryllik, groblader og nesle. Det er mange grønne saker som kan erstatte spinat.

Det finnes blomster som har mye god aroma. Rosebusk, nyper og kronblader på blomsten er kjempegodt å bruke i mat. Det er veldig mye enkelt som ikke krever så mye kunnskap.

• Les mer: Jim-André finner tanglopper og andre sære arter i naturen som vi kan spise

– Det man må være påpasselig på er skjermplanter, for der er det en del forvekslingsarter som for eksempel tromsøpalme og giftkjeks. Men ellers er det lite å være redd for.

Han tror vi er litt for redde for å prøve nye ting, men presiserer at det er viktig å identifisere plantene for å unngå de som er giftige. Han anbefaler at man bruker en bok eller andre hjelpemidler sånn at man kan identifisere det man finner.

Artsdatabanken kan være et nyttig hjelpemiddel for å finne ut hva som finnes nært der du bor. I tillegg finnes nettapplikasjonen sankenorge.no som er et oppslagsverk for spisbare vekster i bybildet.

På tur har han alltid med seg en pose og plukker med seg alt fra einebær og tøyebær til svarthyll, og mjødurt.

– Man har garantert har sett disse, men vet ikke at dette er skikkelig god mat. Dette kan brukes til å lage noe ordentlig digg og kortreist.

• Les mer: Nå finner du gourmetmat utenfor stuedøra