Etterspør mer dyrking av grønn menneskemat – men der går kyrne

I dag brukes 90 prosent av matjorden vår til å dyrke dyrefôr. Landbruksekspert stiller spørsmål ved hvorfor vi ikke heller utnytter plassen til grønn menneskemat.

ku på beite

TREDJE PLASS: Klimakur 2030 regner jordbruk som Norges tredje største klimautslippspost. Bildet viser kyr som beiter ved Nedre Ramby på Kløfta i Ullensaker.

Foto: Frank May / NTB scanpix

– Vi får ti ganger så mye matenergi fra samme areal jord om vi produserer plantemat istedenfor kjøtt. Og halvparten av norsk plantejord er egnet for å produsere plantemat, sier Thomas Cottis.

Han er høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet (INN), og har jobbet med klimasaken i over 30 år.

– Dagens kosthold, og måten vi produserer det på, vil ikke kunne mette verdens befolkning mot 2050. Planteproduksjonen vår må intensiveres, sier Cottis.

Mer korn og mindre gress

Å spise mindre rødt kjøtt, men mer fisk og planter, blir foreslått som det mest effektive klimatiltaket for jordbruket.

Dette kommer frem i Klimakur 2030, en bestilling fra regjeringen som viser ulike tiltak vi kan gjøre for å nå utslippsmålene innen 2030.

Arne Grønlund er tidligere klimaforsker ved Nibio, og er medforfatter av den nye klimakuren. Han har regnet ut at det teoretisk sett er 5,6 millioner dekar jord i Norge som er egnet til å dyrke korn og oljevekster – såkalt kornjord.

Ifølge SSB er i dag 2,8 millioner dekar av dette i bruk.

– Men minst to millioner dekar av dette arealet brukes til å dyrke dyrefôr, sier Grønlund.

Områdene er tilsvarende Oslos størrelse fire ganger – og er plass som kunne blitt brukt til å dyrke grønn menneskemat.

– Men det gjøres ikke i dag, av den enkle grunn at vi ikke er i stand til å spise så mye mat som det vil kunne produsere. Vi kan heller ikke eksportere særlig mye vegetabilsk mat til konkurransedyktige priser, sier Grønlund, legger til at rundt 250.000 dekar i tillegg brukes til dyrking av poteter, grønnsaker, frukt og bær.

– Er norsk jordbruk godt nok utnyttet med tanke på å skulle kutte klimagassutslipp?

– Nei. Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund.

Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.

Ber jordbruket følge opp

Høyskolelektor Thomas Cottis mener at større deler av kornjorden, som forklart over, heller burde brukes til å dyrke matkorn, belgvekster, grønnsaker og frukt.

Han viser til tall fra rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» som viser at kornproduksjonen har gått ned fra 3,3 til 2,8 millioner dekar siden 2000, blant annet fordi områdene heller er blitt brukt til ammekyr, sau og gress.

– Norge bør og kan bruke 5,6 millioner dekar til å dyrke mest mulig matvekster – dersom det norske folk endrer kosthold og kjøper norsk plantemat, sier han, og mener det er grunn til å juble over kjøttkutt-forslagene i Klimakur 2030.

– I dag dyrkes dyrefôr på mer enn 90 prosent av jorden vår. Økning i planteproduksjon og fokus på fremtidens matvekster vil gi muligheter og arbeidsplasser for fremsynte bønder, sier Cottis.

Thomas Cottis

HURRA: Høyskolelektor ved INN Thomas Cottis mener det er grunn til å juble over Klimakur 2030s forslag til kjøttkutt.

Foto: Privat

– Dette vil også øke selvforsyningen vår, i tillegg til at det er bra for helsen.

Men ikke alle er med på en kjøttfri jubel. Norsk Bondelag mener at vi kan kutte like mye utslipp uten å redusere kjøttproduksjonen.

– Konsekvensen av å kutte i kjøttproduksjonen i dag vil øke importen på kjøtt fra andre deler av verden, og dette vil bare førte til en forverring av klimagassutslippene. Vi er heller fokuserte på å forbedre produksjonen, fremfor å gjøre kjøtt til en synder, sier første nestleder i Norges Bondelag Bjørn Gimming.

– Hvordan forbedrer dere produksjonen?

– Det handler om å avle friskere og mer effektive husdyr, importere mindre fôr, bruke annen gjødsling og ha en overgang til mer fornybar energi i jordbruksproduksjonen, sier Gimming, og fortsetter:

– Det finnes også spennende prosjekter på tilsetningsstoffer i fôret som kan redusere metanutslipp hos dyrene, og hvordan å lagre karbon i skog og dyrket mark.

Bjørn Gimming

LOKALKJØTT: Første nestleder i Norges Bondelag Bjørn Gimming vil beholde dagens kjøttproduksjon, men heller gjøre den bedre.

Foto: Aryo Dale/Norges Bondelag

Gimming synes også at debatten rundt bøndene arealbruk er frustrerende.

– Man forholder seg ikke til ressursgrunnlaget som vi har, men konstruerer en virkelighet der vi kan benytte arealet vårt til hvilken som helst produksjon. Det er feil, sier han.

Klimaforsker Arne Grønlund reagerer på Bondelagets holdning til en grønnere omstilling.

– Det er endringsvilje det handler om. Det er farlig, som bøndene gjør nå, å motstille seg endringer i kostholdet. Dette er helt klart det tiltaket innenfor landsbruket som gir størst utslippsreduksjon, sier han, og legger til:

– Dette handler nok mer om at bønder tjener bedre på at folk spiser seg mett på biff enn poteter, sier han.

På spørsmål om den grønne endringsviljen til norske bønder, sier Gimming at det ikke er noe motstand mot å gjøre klimatiltak.

– Men når det gjøres investeringer er tidsperspektivene lange, gjerne for en yrkesaktiv karriere. Så skiftende signaler i en langsiktig næring er krevende å håndtere, sier han.

Kaller på forbrukermakt

Men at forbrukerne må handle grønnere og mer norskprodusert er det enighet rundt.

Gimming sier at det har vært en forbruksvekst på frukt og grønt – men denne har i for stor grad kommet fra import.

– Vi trenger virkemidler som fører til at veksten kommer på norske produkter, sier han, og legger til at norske bønder i dag produserer ganske i takt med hva kundene i butikken etterspør.

Norsk bonde

LOKALT: Ekspertene tar til ordne for at nordmenn må handle norskproduserte grønnsaker.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Klimakur 2030 har også regnet ut at omlegging med antatt kjøttkutt vil gjøre maten 400 millioner kroner dyrere, per år.

Skrelles dette ned, basert på antall innbyggere, blir det 72 kroner per år, eller 20 øre om dagen på hver av oss, forklarer Thomas Cottis.

– Dette har vi råd til når gevinsten er 2,9 tonn mindre klimautslipp, samt bedre helse og økt selvforsyning.

SISTE NYTT

Siste meldinger