Hopp til innhold

Equinor deler ut milliardkontrakt for å få strømmen ut til Melkøya

Regjeringens avgjørelse om å elektrifisere Melkøya er svært kontroversiell i Nord-Norge. Nå begynner jobben med å legge kabelen som skal frakte strømmen ut til gassanlegget.

Melkøya

STOR MOTSTAND: Regjeringens beslutning om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land kom overraskende på mange i de nordligste fylkene. Motstanden i nord er stor, og i Finnmark er mange bekymret for en enorm vindkraftutbygging og økte strømpriser.

Foto: Allan Klo / NRK

Kritikken haglet etter at Støre-regjeringen i valgkampen i fjor ga Equinor klarsignal til elektrifisering av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest innen 2030.

I Senterpartiet mente flere at avgjørelsen ødela valgkampen.

Regjeringen selv mener tiltaket er «det største, enkeltstående klimatiltaket noensinne besluttet av en norsk regjering».

Anlegget på Melkøya er i dag drevet av et gasskraftverk som står for det tredje største enkeltutslippet av karbondioksid i året i Norge.

Ved å drifte anlegget med strøm fra land vil utslippene av klimagasser kuttes med 850.000 tonn.

Men i Nord-Norge er skepsisen stor. Frykten er både strømmangel og store naturinngrep.

Les også Ap-ordførere med krav til regjeringens Melkøya-plan: – Må ikke gå ut over andre prosjekter

Aker i Narvik

– Et industrieventyr

Regjeringens plan er en storstilt utbygging av vindkraft i Finnmark. I tillegg ønsker de å bygge ut kraftnettet i nord.

Belønningen for Nord-Norge skal også være arbeidsplasser.

Prosjektet som skal gi strøm til Melkøya har fått navnet «Snøhvit future». Totalt mener Equinor prosjektet vil sysselsette om lag 1700 årsverk i Nord-Norge i byggefasen.

Og nå er en stor kontrakt delt ut til entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS).

Selskapet, med hovedkontor på Andøya nord i Nordland, skal bygge tunnel og landfall for strømkabelen som skal gå fra Hyggevatn i Hammerfest og ut til Melkøya.

Kontrakten har en verdi på 1,5 milliarder kroner og er ventet å gi 200 årsverk.

Ifølge Equinor vil kontrakten gi ringvirkninger i både Finnmark, Troms og Nordland.

Snøhvit future er jo mange måter et industrieventyr. Og det å tiltrekke seg nordnorske leverandører som Leonhard Nilsen & Sønner, vil gi cirka 200 årsverk i hele den nordnorske landstjenen, sier prosjektleder Kjetil Myklebust i Equinor til NRK.

Han sier det er viktig for Equinor å tiltrekke seg nordnorske leverandører.

LNS har vært i konkurranse med andre, og de har samlet sett det beste tilbudet.

Les også Bedrifter roper etter mer kraft – nå kan «Melkøya-strømmen» slippes fri

Mange frykter at elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil ta så mye strøm at det hindrer annen utvikling i Finnmark.

– Glade og stolte

I LNS er stemning god etter at de har blitt tildelt oppdraget.

Vi er både glade og stolte over å ha blitt tildelt kontrakten. Dette viser at også nordnorske bedrifter kan hevde seg på de største og mest komplekse prosjektene. Vi setter pris på at Equinor ser verdien av vår kompetanse og det som finnes i vår landsdel, sier konsernsjef i LNS, Frode Nilsen.

Frode Nilsen

Frode Nilsen i LNS er stolt over at selskapet hans har blitt tildelt kontrakten.

Foto: Kathrine Mørkved / NRK

Også Hammerfest Næringsforening er fornøyd.

Vi er veldig glad for at Snøhvit Future-prosjektet er kommet i gang, og kontraktstildelingen står på trappene. Vi får veldig sterke signaler fra veldig mange i næringslivet i Hammerfest om at man virkelig gleder seg til det store innrykket, og den økte aktiviteten som vi kan forvente lokalt de tida fremover, sier direktør Lars Bjørkli.

Han er glad for at kontrakten tildeles et nordnorsk selskap.

Vi skulle jo gjerne sett at vi hadde større aktører lokalt som kunne ha betjent det, men når det ikke nødvendigvis er tilfelle, så er det jo viktig at kontrakten havner til Nord-Norge.

– Urealistisk

Strømmen som skal til, skal hentes fra land – i en landsdel hvor bedrifter allerede står i kø for å koble seg til strømnettet. Mange bedrifter får også avslag.

Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya vil legge beslag på 410 megawatt. Det tilsvarer 3,6 terawattimer (TWh) strøm i året.

Det er omtrent like mye som hele Finnmark bruker i dag.

Men for at det skal komme strøm i kabelen fra Hyggevatn må det altså bygges ut store mengder vindkraft i Finnmark.

Med Fosen-dommen ferskt i minne, er det flere som tror det blir vanskelig å få til innen 2030.

– Jeg anser det som helt urealistisk å kutte utslippene innen 2030, sier Odd Levy Harjo, assisterende direktør i Alta Kraftlag.

Heller ikke ordføreren i Narvik tror det er mulig.

– Viktig å følge planen

Regjeringen har selv tatt høyde for dette ved å beholde muligheten til å drifte anlegget med de eksisterende gassturbinene, selv etter elektrifiseringen.

De har også garantert at Melkøya ikke skal elektrifiseres dersom det vil gå utover annen industri.

I Equinor følger de debatten og interessen rundt elektrifiseringen, sier Myklebust.

– Vi har vært gjennom de prosessen vi skal, og myndigheten har gjort sine vurderinger og gitt tillatelse både i forbindelse med plan for utvikling og drift, og konsesjoner. Vi forholder oss til det, sier han.

– Dere regner med at dette går i orden som planlagt?

– Vi planlegger at prosessen vi må gjennom går sin gang. Det er viktig for oss å følge planen, så vi er i posisjon til å kutte utslippene innen 2023, som er ambisjonen til både Equinor og Norge som nasjon, sier Myklebust.

Les også Bendik (26) om klimagevinsten: – Vil ikke utslippene bare flyttes?

Melkøya

2 av 3 nordlendinger er negative

Da NRK i august i fjor spurte nordlendingene om deres synspunkt på elektrifiseringen var motstanden stor.

To av tre av de spurte i meningsmålingen svarte nei på om det var riktig å elektrifisere Melkøya. Kun rundt 15 prosent var for.

Les også Ny meningsmåling: To av tre i nord sier nei til elektrifisering av Melkøya

Melkøya hammerfest

Også i Senterpartiet har det vært mye murring

Fylkesleder Frank Johnsen i Nordland ble oppringt av frustrerte enkeltmedlemmer i partiet, folk fra lokallagene og Senterpartiordførere i Nord-Norge etter at nyheten ble kjent.

De mener at regjeringens vedtak bryter med Senterpartiets egen politikk.

De frykter:

  • At elektrifiseringen av Melkøya vil ta viktig kraft fra andre industriprosjekter i Nord-Norge.
  • At utbyggingen av kraftnettet for å få nok strøm til Melkøya vil gå ut over utbyggingen av kraftnettet andre steder i landsdelen.
  • At utbygging av kraftproduksjon og -nett vil ødelegge natur og reinbeiteområder.