Hopp til innhold

Bedrifter roper etter mer kraft – nå kan «Melkøya-strømmen» slippes fri

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) åpner for at kraften som var satt av til elektrifisering av Melkøya kan brukes til andre formål.

Mange frykter at elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil ta så mye strøm at det hindrer annen utvikling i Finnmark.

Gassanlegget Hammerfest LNG ligger på Melkøya. Her kjøles naturgass ned slik at den blir flytende, og enklere å transporteres ut i verden med skip.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I begynnelsen av august åpnet regjeringen for å elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest.

For å få strøm nok til dette, skal man sette i gang en storstilt kraftutbygging i Finnmark.

I mellomtiden har Statnett holdt av 350 MW – dersom Melkøya skulle elektrifiseres uten bygging av ny kraft.

Nå åpner olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) for at denne kraften kan «frigis» og brukes til andre formål.

– På bakgrunn av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark kan det frigjøres nettkapasitet til andre formål. Statnett jobber nå med å finne ut hvor og når dette kan skje, sier Aasland i et skriftlig svar på Stortinget etter spørsmål fra Høyres Bård Ludvig Thorheim.

Det mottas som gode nyheter i en region som allerede er «utsolgt» for kraft til industrietableringer.

NRK har tidligere omtalt hvordan bedrifter i Nord-Norge har fått avslag på avslag når de har søkt om strøm hos Statnett.

BioMar fabrikk på Myre.

Fabrikken til BioMar ligger på Myre i Vesterålen.

Foto: BioMar

Fiskefôrprodusent: – Det haster

En av dem er fiskefôrprodusenten BioMar i Vesterålen.

De vil elektrifisere fabrikken på Myre for å få bort klimautslippene. Det vil de bruke mellom 300-400 millioner kroner på.

Men i vinter fikk de nei fra Statnett da de søkte om mer kraft. Men etter en lengre politisk diskusjon gjennom våren fikk de likevel gjennomslag om 40 prosent av kraften de ville ha.

Vi er selvfølgelig glade for de 40 prosent, men vi må ha mer strøm for å nå målene våre om null utslipp, sier administrerende direktør Håvard Ynge Jørgensen i BioMar.

De vil i løpet av høsten søke om de resterende 60 prosentene de trenger.

administrerende direktør i BioMar, Håvard Jørgensen.

BioMar-sjef Håvard Ynge Jørgensen fikk til slutt strøm fra Statnett, men kun 40 prosent av det de egentlig ville ha.

Foto: Graham / Graham

– Det haster for oss å få en strømgaranti. Å gå fra gass til elektrisitet i storindustri er ikke gjort over natten. Elektrifiseringen vi planlegger på Myre tar til sammen 4-5 år, og vi må selvfølgelig vite om vi har tilgang til strøm før prosjektene settes i gang.

Om prosjektet i det hele tatt blir gjennomført er usikkert. Til det er svarene for uklare.

Kraftdirektør: Positivt for landsdelen

Eirik Frantzen er administrerende direktør i Nordkraft, et kraftselskap i Narvik.

Han sier en frigjøring av 350 MW vil være positivt for landsdelen.

– Gitt at det skal bygges ut kraft før man elektrifiserer Melkøya, er det åpenbart at det vil være svært positivt for landsdelen. Statnett har selv sagt at de er utsolgt for kraft i Nord-Norge på grunn av den lange listen med søknader.

Administrerende direktør Nordkraft Eirik Frantzen.

Eirik Frantzen er administrerende direktør i kraftselskapet Nordkraft, som holder til i Narvik.

Foto: Frida Brembo / NRK

Det er det i all hovedsak to årsaker til, sier Frantzen.

  • Kraften i Nord-Norge er fortsatt relativt billig
  • Kraften er i all hovedsak grønn, fornybar energi

– Skulle det derimot oppstå en ubalanse, der man får for lite kraft, så vil strømprisene stige betydelig. Det vil også gjøre noe med køen.

Men han stiller seg mer tvilende til om regjeringen faktisk klarer å bygge ut nok kraft

– Det virker urealistisk at man klarer å bygge ut like mye kraft som forbruket vil være, og jeg er usikker på når gasskraftverket faktisk blir tatt ned. Jeg skulle gjerne sett at det ble drevet så lenge Melkøya-anlegget eksisterer for å sikre en forsyningssikkerhet på kalde dager med høyt forbruk.

Les også Bedrifter i Nord-Norge bønnfaller staten om mer strøm – men får nei

BioMar fabrikk på Myre.

NHO: – En hodepine for mange

Regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Kaurin Hansson, sier signalene fra regjeringen er oppløftende – fordi etterspørselen etter kraft er enorm.

Mangel på kraft er en hodepine for mange av medlemsbedriftene våre, og et hinder for vekst i regionen, sier han.

Han sier man ikke kan være i en situasjon der bedrifter i Nord-Norge nærmest får automatisk nei fra Statnett på grunn av kraftmangelen i nettet.

Hans Christian Hansson, leder i NHO Nordland.

Hans Christian Kaurin Hansson er leder i NHO Nordland.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Hvor mye haster det å få denne kraften ut til andre prosjekter?

Mange viktige og gode prosjekter står på vent – og noen bedrifter har heller ikke søkt om kraft til sine prosjekter fordi de vet at kraftkøen allerede er lang og at svaret hittil har vært nei.

Hansson sier saken står på høyt på agendaen for NHO-fellesskapet i hele landsdelen og at de skal ha et møte med Statnett i neste uke.

Statnett: Vet ikke når eller hvor mye kraft som kan frigis

Det er nå Statnett som har fått ansvaret om å finne ut hvor mye av de 350 MW som kan frigis til andre prosjekter – og når dette kan skje.

I et svar til NRK skriver pressevakt Marianne Veggeberg at det er spørsmål man nå jobber med å finne ut av.

– Vi jobber med vurderingene av dette, og vi trenger noe tid på det. Konklusjonene vil bli formidlet når de er klare.