NRK har spurt publikum om hva dere lurer på om valg og politikk. Vi har fått inn flere hundre spørsmål. Her svarer vi på to av dem.
Mandag kom en ny meningsmåling: To av tre i nord sier nei til elektrifisering av Melkøya.
Et ganske stort flertall er derfor imot regjeringens avgjørelse om at Equinor sitt gassanlegg i Hammerfest skal driftes på strøm fra land. Planene har skapt kraftige reaksjoner.
Regjeringen mener at dette er «det største enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering». Men ikke alle enige.
Bendik (26) er en av dem som har sendt inn spørsmål om elektrifisering av Melkøya. Han lurer på hva klimagevinsten er:
«Med elektrifisering av Melkøya, vil gassen som i dag brukes til energi for anlegget selges? Vil ikke det bety at det hentes opp like mye gass som i dag, men vi bare flytter utslippene våre til andre land, altså at klimadelen av dette ikke løses men bare flyttes?»
Asbjørn Torvanger, klimaforsker i Cicero, senter for klimaforskning:
«Når gassen ikke blir brukt i gassturbinene på Melkøya, vil den etter hvert bli solgt og eksportert til andre land. Dermed blir også utslippene av karbondioksid flyttet til andre land.
Men mer gasseksport kan få en klimaeffekt dersom noe av gassen erstatter kull i kraftsektoren. Eksempelvis i Tyskland. Dette fordi kullfyrte kraftverk har større utslipp enn gassfyrte kraftverk.
I tillegg får vi økte utslipp av karbondioksid i kraftsektoren i Europa, fordi den rene kraften som blir brukt på Melkøya, ikke lenger kan eksporteres og erstatte kullfyrt kraft i Tyskland. Den kan heller ikke erstatte annen bruk av fossil energi i Norge, eller resten av Europa.
Til sist er det den samlede bruken av kull, olje og gass som bestemmer utslippene av karbondioksid i Europa. Selv om norske utslipp blir redusert, betyr dette at elektrifisering av Melkøya har en usikker og sannsynligvis liten effekt på klimagassutslippene i Europa.»
Nils A. Røkke, direktør bærekraft, SINTEF:
«Det er et godt spørsmål og kan ikke besvares på en enkel måte.
Det er imidlertid slik at skal man nå nasjonale og global målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp må man elektrifisere, bruke CCS eller hydrogen samt bruke energi mer effektivt og det raskt. Det å ikke innføre tiltak vil ikke bringe oss mot våre målsettinger.»
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet:
«Det er riktig at nedstenging av gasskraftverket i seg selv vil bidra til økt gasseksport. Denne gassen kan erstatte kull og annen LNG, som gjør at det også kuttes utslipp globalt. Departementet har, basert på et arbeid fra Rystad Energi, beregnet netto klimagassutslipp knyttet til utbyggingen.
Disse viser at globale klimagassutslipp vil kunne bli redusert med om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter som følge av den totale økte gasseksporten fra Hammerfest LNG som følge av Snøhvit Future. Økningen i total gasseksport skyldes i hovedsak økt gassutvinning, men nedstengningen av gasskraftverket bidrar som nevnt også»
Politikerne svarer på Bendik (26) sitt spørsmål. Sveip for å se hva de sier:
Marianne Sivertsen Næss, stortingsrepresentant for Ap og leder for energi- og miljøkomiteen:
«Elektrifisering av Melkøya kutter reelle utslipp. Både i Norge og i verden. På Melkøya erstatter vi forurensende gass med elektrisitet. Det kutter utslippene med 850 000 tonn CO₂ årlig. Det er flere grunner til at disse utslippene ikke dukker opp andre steder i verden.
Kvotemarkedet er den viktigste årsaken. Utslipp er i utgangspunktet ulovlig, men gjennom utdeling av kvoter får man likevel tillatelse til å slippe ut klimagasser. Kvotene representerer den totale tillatte mengde utslipp som er tillat. For å sikre at kvoter ikke bare flyttes fra land til land, er det satt et tak på utslipp, og dette taket senkes årlig, slik at utslippene går ned totalt. Jo mer utslipp som kuttes, jo flere kvoter blir slettet. Og jo mindre utslipp blir tillat totalt.
Hele poenget med klimapolitikken er at utslippene skal fjernes der de er. Norge har ansvar for sine utslipp, andre land har ansvar for sine utslipp. Og andre land kutter sine utslipp. Det gjør også at vi ikke trenger å frykte at utslippene bare dukker opp der.
Når vi velger elbil sparer det bensin, og man kan selvfølgelig si at denne bensinen bare blir brukt et annet sted og at det ikke betyr noe hva vi gjør. Og hvis alle følger en slik tankegang burde ingen kutte noe, men heller satse på at noen andre gjør det. Det sier seg selv at med en slik tilnærming vil vi aldri nå klimamålene.
Jeg mener også det er av betydning at Europa står midt i en energikrise. Verden bruker nå mer kull som følge av bortfall av russisk gass. Hvis LNG fra Melkøya erstatter kull eller annen naturgass som har flere ganger mer utslipp ved seg, så viser beregninger at globale klimagassutslipp vil kunne bli redusert med om lag 50 mill. tonn CO₂. Denne typen beregninger er usikre, og resultatene vil påvirkes av ulike forutsetninger om fremtidig utvikling.»
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp):
«Den gassen kan selges for å for eksempel erstatte kull. Men så skal vi jo da stille krav, at det skal produseres like mye fornybar kraft, hvis man skal stenge ned dagens gasskraftverk.
Så det som er premisset er at man skal produsere ny kraft, slik at man kan stenge ned gasskraftverket. Hvis man ikke får til det, så vil dagens gasskraftverk gå videre.»
Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i energi- og miljøkomiteen:
«Elektrifisering av Melkøya er nødvendig for fortsatt gassvirksomhet fra Barentshavet. Det gir mange hundre arbeidsplasser i hele Nord-Norge og er i Norges og Europas energipolitiske interesse å videreutvikle.
Samtidig forutsetter Høyre raskere utbygging av kraft og nett for å gi kraft til alle bedriftene som nå står i kø for å få strøm. Jeg har nylig stilt et spørsmål til olje og energiministeren hvor jeg forutsetter at mer av kraften reservert til Melkøya nå gjøres tilgjengelig.
Elektrifisering av Melkøya er også et nødvendig tiltak for å nå klimamålene. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er fordi gassen som spares i Norge, gjør at Europa kan bruke denne i stedet for gass fra andre steder. Gassen fra Norge lages med mindre utslipp både produksjonen og transporten, enn gassen de ellers får fra USA, Midtøsten og Asia. Det betyr også at disse verdensdelene kan bruke mer gass selv, og la være å bruke kull. Bruken av kull er blitt mye større siden krigen i Ukraina startet og Russland sluttet å levere mye gass til Europa. Kull slipper ut dobbelt så mye når det brennes, sammenlignet med naturgass.
Vi må alle bidra dersom vi skal nå klimamålene. Elektrifisering og kutt av de største utslippskildene i Norge er en viktig del av vårt bidrag.»
Terje Halleland, stortingsrepresentant for Frp, medlem i energi- og miljøkomiteen og energipolitisk talsmann i FrP:
«Det er riktig som du sier. Ved å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya, vil gassen som i dag brukes som brensel på anlegget selges videre og brukes et annet sted. Siden CO₂ først slippes ut når gassen brennes, vil utslippene flyttes fra Norge til andre land.
Vi i Frp mener det er dårlig politikk å tappe fastlandet for kraft med økte strømpriser som konsekvens, for å flytte utslippene til andre deler av verden.»
Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV og medlem i energi- og miljøkomiteen:
«Svaret er nei. Vi kan gjøre en sammenligning. Hvis jeg kjører mindre bil og går over til buss eller sykkel, da vil de fleste mene at utslippene går ned. Bensinforbruket reduseres. Sånn er det med gasskraftverket også. Hvis vi reduserer forbruket av fossil energi blir mer av gassen liggende i bakken.
Men løsninga regjeringa har valgt er allikevel feil, på grunn av at det kan være et brudd på menneskerettighetene. Derfor burde man ha valgt en løsning med CO₂ fangst og lagring i stedet.»
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen:
«Det korte svaret er ja, elektrifisering vil først og fremst flytte utslippene. Derfor er ikke elektrifisering av Melkøya et globalt klimatiltak, det er norsk klimasminke. Det kan til og med hende at elektrifiseringen vil økeklimagassutslippene.
Som klimaforsker Asbjørn Torvanger påpeker overfor Dag og Tid: Når vi elektrifiserer, blir det mer gass å eksportere og prisen går litt ned. Da kommer andre til å bruke mer gass. Regjeringen har dessuten selv uttalt at noe av hensikten med elektrifisere Melkøya er å forlenge levealderen på anlegget. Regjeringen satser med andre ord på mer norsk olje og gass på bekostning av annen industri vi kunne bygget opp eller videre på med den fornybare kraften. Dette er et massivt strømsløseri, og alt annet enn et klimatiltak.»
Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre og tidligere klima- og miljøminister:
«Å kutte utslippene fra Melkøya er et klimatiltak. Venstre mener det må gjøres med fangst og lagring av CO₂ slik at fra gassen brukt i et gasskraftverk på Melkøya ikke gir utslipp. Det gir en direkte klimaeffekt med opp mot 850 000 tonn CO₂ reduserte utslipp hvert år og uten en negativ effekt i Troms og Finnmark med dyrere strøm og nedbygging av natur.
Kraft fra land er også et klimatiltak fordi det begrenser bruken av gass på samme måte som at mange gasskraftverk i Europa nå brukes stadig mindre og det samtidig føres en politikk i EU for at gass til oppvarming reduseres. Mindre bruk av gass på Melkøya er derfor et bidrag til at den totale bruken av gass i Europa går ned.
Det gjelder selv om Melkøya er en del av EUs kvotesystem for klimagassutslipp. Som betyr at de må betale stadig mer for hvert tonn CO₂ de slipper ut. Utslippene innenfor kvotesystemet har i lengre tid blitt kuttet raskere en taket i systemet tillater. Det er derfor ikke et spørsmål om en fordeling av hvor utslippene kan skje, men en situasjon der hvert tonn redusert ut over kvotesystemets tak gir en ekstra klimaeffekt.»
Lan Marie Nguyen Berg, nestleder og stortingsrepresentant for MDG:
«Jeg vet ikke hva den spesifikke gassen som i dag brukes på Melkøya vil gå til når anlegget elektrifiseres. På generelt grunnlag kan vi si at elektrifisering av olje- og gassanlegg ikke erstatter behovet for å slutte å utvinne fossil energi. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn den kan ta opp, ifølge klimaforskerne. Derfor må også Norge ta ansvar for å omstille seg til å produsere ren og demokratisk fornybar energi, som også Europa og verden trenger. Hvis man elektrifiserer alle plattformer og anlegg, men utvinner like mye eller mer gass bare til annet bruk, går ikke klimaregnskapet opp.
Dessuten, er oljen og gassen like skitten når den blir brukt selv om anlegget er elektrifisert. Utslippene ved produksjon utgjør en liten del av de totale utslippene fra fossil energi. Olje og gasseksport står for ti ganger så mye utslipp som hele Norge. Elektrifisering tar altså en liten del av de globale utslippene fra norsk fossil energi. Klimaproblemet med olje og gass løses av at vi utvinner mindre. Første steg for regjeringen er å slutte å lete etter nye felt.»
Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Krf og medlem i energi- og miljøkomiteen:
«Gassen som ikke blir brent i kraftverket på Melkøya vil bli brukt til andre formål andre steder og det er derfor tvilsomt at dette vil gi globale klimagassutslipp. Det er mulig elektrifisering kan ha noe effekt om gassen som blir sendt ut fortrenger kull, men det fremstår lite redelig å si at elektrifiseringen vil kutte utslippene med 850 000 tonn CO₂, når de globale utslippskuttene er svært mye mindre enn det.»
Stein Are (54) har stilt dette spørsmålet:
«Hvem kan reversere elektrifisering av Melkøya?»
Jonas Stein, valgforsker og førsteamanuensis i Statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, svarer på dette:
«Det er i utgangspunktet regjeringen som beslutter om Equinor skal få konsesjon til å elektrifisere gassproduksjonen på Melkøya. Et flertall på Stortinget kan overstyre regjeringen og en eventuell ny regjering i 2025 kan trekke tilbake konsesjonen.
Dette er imidlertid svært usannsynlig.»
Stortinget har nylig vedtatt å endre energiloven i henhold til hvordan vindkraftsaker skal behandles etter plan- og bygningsloven. Det fordi de ønsker at kommuner selv skal regulere områder til vindkraft.
Lebesby kommune i Finnmark er et av stedene der regjeringa ønsker seg mer vindkraft. Her er imidlertid politikerne delt i synet på om det er ønskelig.
Statsviter Jonas Stein understreker at til tross for økt makt til kommunene, er det fortsatt Staten som har siste ord:
«Det er noen forutsetninger til elektrifiseringen knyttet til produksjon av ny kraft, og særlig vindkraft, hvor det er kommunene som er planmyndighet. Det er vanskelig hvis kommunene sier nei, men Stortinget kan alltid endre loven - og med det overkjøre kommunene. Det er heller ikke avklart hvordan eventuelle innsigelser fra Sametinget knyttet til reindrift vil bli håndtert.»
Under et besøk i Lebesby 16. august i år spurte NRK olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om han vil trumfe gjennom vindkraft, dersom kommunen sier nei. Til det svarte ministeren:
– Nei. Vi har vært veldig tydelig på at det er kommunene som skal bestemme om vi skal ta en konsesjonssøknad til behandling eller ikke.
Det har vært politisk misnøye med regjeringens håndtering av elektrifiseringa av Melkøya. I April gikk Stortinget inn for at karbonfangst- og lagring skulle utredes.
I dag mener et flertall av partiene at dette ikke er blitt gjort. De mener at regjeringa kun har basert seg på Equinors egne beregninger. Equinor har kommet frem til at dette blir for kostbart.
I den store partilederdebatten i Arendal 17. august krevde flere av partiene at regjeringa gjør en uavhengig utredning.
I en tidligere versjon av denne saken sto det at regjeringen har lagt fram et forslag om å endre energiloven, men dette forslaget ble vedtatt i Stortinget i juni. I spørsmål 2 er det en dag etter publisering lagt inn en utdyping fra valgforsker Jonas Stein, der det først sto «Men her igjen kan også Staten overkjøre kommunene» til «Det er vanskelig hvis kommunene sier nei, men Stortinget kan alltid endre loven - og med det overkjøre kommunene.»
