Hopp til innhold

Sametinget gir fullmakt til å saksøke staten

Sametinget mener regjeringa har brutt loven i Melkøya-saken. Nå kan de saksøke staten for første gang.

Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) vil be om juridisk bistand til å vurdere om Sametinget kan ta ut søksmål mot regjeringen i Melkøya-vedtaket.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sametingsrådet fikk fullmakt til å vurdere søksmål mot regjeringen onsdag.

Det betyr at regjeringens vedtak om å elektrifisere Melkøya-anlegget kan havne i retten.

Vil stanse vedtaket

I september 2023 la regjeringen frem en plan om å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest.

Samme måned vedtok et enstemmig Sameting at Melkøya-vedtaket må trekkes tilbake.

– Hvis vi skal kunne stanse dette så trenger jeg fullmakt til å kunne undersøke hvilke muligheter vi har. Nå må jeg hente juridisk bistand for å vurdere om søksmål er en mulighet, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Silje Karine Muotka innleder saken Sametingsrådets beretning om virksomhet under plenumsmøte.

Sametingspresidenten hevder at Melkøya-saken er den største inngrepssaken i Finnmark noensinne.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Sametinget mener vedtaket er ugyldig av to grunner:

  1. Fordi staten har en plikt til å konsultere med Sametinget i saker som berører dem, noe de mener ikke er gjort.
  2. I tillegg mener de at vedtaket mangler en konsekvensutredning.

Sametingspresidenten har hatt flere møter med regjeringen for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget og kraftutbyggingene i Finnmark.

Både Energidepartementet og statsministeren har avvist kravet.

Derfor varslet Muotka at hun vil vurdere å ta saken til retten i mai.

I dag stemte et flertall på Sametinget for å gi henne fullmakt, men alle partiene var ikke enige.

– Helt feil

De to nest største partiene, Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet, stemte imot at Sametinget skal kunne saksøke staten.

Det blir helt feil av et nasjonalt folkevalgt organ å gå til rettssak mot seg selv på en måte, sier parlamentarisk leder for Ap på Sametinget, Ronny Wilhelmsen.

Ronny Wilhelmsen

Parlamentarisk leder for Ap på Sametinget, Ronny Wilhelmsen mener det er feil at Sametinget skal kunne saksøke staten.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Arbeiderpartiet på Sametinget har vært tydelige på at de ikke støtter moderpartiets vedtak om å elektrifisere Melkøya, men er uenige i at staten har brutt loven.

– Vi var jo uenige i det Melkøya-vedtaket som er gjort opprinnelig, men i den her saken så går vi imot at Sametinget skal gå til rettssak mot staten.

Det største opposisjonspartiet på Sametinget, Nordkalottfolket, stiller seg heller ikke bak fullmakten til Sametinget.

Vil dempe konfliktnivået

Energidepartementet har hatt flere møter med Sametinget, og mener det er viktig å ha god dialog.

De vil ikke kategorisere Sametingets avgjørelse om å se på muligheten for et søksmål.

Det er et vedtak de har gjort og det tar jeg til etterretning, men jeg er ikke enig i den beskrivelsen som legges til grunn, sier statssekretær Elisabeth Sæther til NRK.

Elisabeth Sæther

Statssekretær Elisabeth Sæther sier at det er viktig for regjeringen å ha en god dialog med Sametinget.

Foto: Sunniva Linjord / NRK

Hun understreker at regjeringen konsulterte med Sametinget før de fattet et vedtak.

Jeg mener at regjeringa tydelig overholdt Sameloven da vi konsulterte om den delen av vedtaket som handla om kraftnett mellom Skaidi og Hammerfest, og som berørte samiske interesser direkte. Da var det konsultasjoner med reinbeitedistriktene i området og Sametinget selv.

I tillegg til dialog har regjeringen lagt frem en tiltakspakke med mål om å dempe konfliktnivået mellom kraft og samiske interesser, legger hun til.

Mona Solbakk samepolitisk kommentator NRK

Aldri skjedd før!

Sametinget har aldri tidligere reist sak mot norske myndigheter.

Beslutningen om å elektrifisere Melkøya kan bli historiens første sak hvor Regjeringen må møte Sametinget i retten.

Men først må rådet få velsignelse fra Sametingets øverste organ, plenum. For Sametinget har tidligere bestemt at det er plenum som må ta avgjørelsen om Sametinget skal gå til sak.

m5xvJnFxWm8
Rodrigo Freitas / NTB

Mistet troen på politisk løsning

Et folkevalgt organ skal først og fremst forhandle frem løsninger gjennom politiske prosesser og systemer.

At sametingsrådet nå vil vurdere rettslige skritt mot Regjeringen, viser at de har gitt opp den politiske prosessen - i hvert fall i denne saken.

Sametingspresidenten mener hun har forsøkt å nå frem, sist på møtet med statsministeren 11. april, uten å bli hørt.

Mange frykter at elektrifisering av LNGanlegget på Melkøya vil ta  så mye strøm at det hindrer annen utvikling i Finnmark.
Ole BergRusten / NTB

Hvorfor sak om Melkøya?

En elektrifisering av Melkøya har så store konsekvenser for samer at det bør vurderes å stoppes gjennom rettsak, mener sametingsrådet.

To hovedgrunner til at rådet mener vedtaket er ugyldig:

  • Konsekvenser av elektrifiseringen er ikke utredet før beslutningen ble tatt.
  • Sametinget er ikke hørt gjennom konsultasjoner før beslutningen ble tatt, slik myndighetene har plikt til etter sameloven.

Stort arealinngrep

Melkøya-anlegget er Norges tredje største utslippspunkt. Regjeringa ser på elektrifiseringen som en viktig del i å kutte klimagassutslipp.

For å sikre nok energi har regjeringen satt flere mål om kraft og nettutbygging i Finnmark.

Drifta på Melkøya krever nemlig cirka like mye kraft som resten av Finnmark fylke til sammen.

Det innebærer mange kraftutbygginger, noe flere i fylket er kritiske til.

Kritikerne frykter massiv utbygging av vindkraft og ledninger. I tillegg mener noen at elektrifisering av anlegget ikke vil ha noen effekt for klimaet.

Les også I kø for mer vindkraft i Finnmark – nesten ingen får plass

Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune

Korte nyheter

  • Dronnet Sonja galledii riikkaidgaskasaš bázzedahkkiid Bieváin

    Les på norsk.

    Gonagasskiipa lea Nordlánddas dán vahkku. Vuossárgga finai Majestehta Dronnet Sonja gáttis Bieváin ovttas sátnejođiheddjiin Sture Pedersen, čállá Bladet Vesterålen.

    Bieváin galledii son Olgogalleriija, gos čieža riikkaidgaskasaš bázzedahkki barget olles dán geasi. Son rabai ieš galleriija 2015:s.

    Bázzedahkkit ráhkadit iešguhtet bácci mat biddjojuvvojit Kirkeveienii Bieváin, aviissa dieđuid mielde. Geaidnu lea gili boarráseamos.

    Dronnet lea máhccan fas Gonagasskiipii mii lea jođus máttás. Mátki Bieváide lei priváhta, dieđiha gonagasšloahtta.

    Dronning Sonja i Bodø lørdag.
    Foto: Jan Langhaug
  • SG moaitá hattiid girdišiljuin

    Girdišiljuid gávppiin leat menddo alla hattit, oaivvilda stuorradiggeáirras Andreas Sjalg Unneland (SG).

    Mii leat áibbas sorjavaččat dietnasiin, vástida Avinor.

    – Avinor dadjá ahte sii gáibidit gilvonávccalaš hattiid, muhto go bearaš mas leat njealjis šaddet máksit badjel 300 ruvnno njealji bruvssa ja veahá šuhkoláda ovddas, de lea dat njulgestaga «mielaheapme», dadjá Unneland.

    Stuorradiggeáirras háliida ahte aktevrrat árvvoštallet iežaset hattiid, dahje ahte Avinor bidjá garrasat gáibádusaid.

    – Gávppit leat vuoitán jackpota ealáhusa vuorbádeamis go sáhttet bidjat alla hattiid das mii geavatlaččat lea monopola, dadjá son.

    Avinor čállá e-poasttas NRK:i ahte lea SSP fitnodat mii bidjá hattiid gávppiin.

    Point på Bodø lufthavn.

    Reagerer på flyplasspriser: – Vunnet jackpot i næringslivets lotteri

    SV bruker ordene «blodpris» og «monopol» når de omtaler prisene på flyplasser. Avinor sier at de er avhengig av at folk legger igjen penger i kioskene.

  • Andreinntaket til videregående opplæring er klart

    249 søkere har nå fått tilbud om plass ved videregående skoler i Finnmark fylkeskommune etter at andreinntaket er klart, melder fylkeskommunen i en pressemelding.

    Til sammen har nå 2.464 søkere fått tilbud om videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune.

    Av de 249 søkerne var det 115 nye ungdomsrettssøkere som fikk tilbud om skoleplass til fylkeskommunale og statlige skoler i Finnmark.

    Det betyr at alle søkere med ungdomsrett nå har fått tilbud om skoleplass.

    I tillegg til søkere med ungdomsrett, har søkere med andre rettstyper også fått tilbud.

    Syv søkere med fullføringsrett har fått tilbud om skoleplass, det samme har 52 søkere med voksenrett og til slutt har også 75 søkere uten rett fått tilbud som skoleplass.

    Alta videregående skole

    Hoved­inntaket til videre­gående opp­læring i Finnmark er klart: En linje skiller seg ut

    De fleste har søkt seg til yrkesfag.