Bekymret for økt bruk av lakselusmidler: – Krepsdyr mister skallet og dør

I kampen mot lakselus, brukes årlig flere tonn legemidler som kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanleggene. – Dette er helt uakseptabelt, sier stortingsrepresentant.

Legemidler mot lakselus er dødelig for rekene

DØDELIGE LEGEMIDLER: Legemidlene som brukes mot lakselus, hindrer også skalldannelse hos øvrige krepsdyr. Dermed dør andre organismer i havet - som denne reken.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

Et nytt forskningsprosjekt, som for tiden utføres av det uavhengige forskningsinstituttet IRIS i Stavanger, undersøker hvilke konsekvenser økt bruk av legemidler i kampen mot lakselus har på det naturlige miljøet i havet.

Ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet fortsatte økningen i salget av midler mot lakselus i 2013. I 2009 ble det brukt 5516 kilogram legemidler for å ta knekken på lakselusa. I fjor hadde tallet økt til 8403 kilogram.

– Økt bruk av legemidler er bakgrunnen for at vi ønsket se nærmere på hvilke konsekvenser dette får for det øvrige maritime livet i sjøen, sier seniorforsker Renée Katrin Bechmann til NRK.

Hun forteller at det i dag brukes medisiner som gjør at lakselusa dør idet den skifter skall.

– Og det er bra. Men vi ønsker ikke at reker, krabber, hummer og andre skalldyr også dør som følge av disse stoffene, fortsetter hun.

Har tatt utgangspunkt i to ulike klimascenarioer

Forsker Renée Katrin Bechmann, PhD IRIS

LEDER STUDIEN: Seniorforsker Renée Katrin Bechmann ved IRIS i Stavanger.

Foto: Elisabeth Tønnessen

I forsøkene har forskerne først og fremst sett på hvordan reker responderer når legemidlene løses opp i vann. Hypotesen de jobbet ut ifra var at giftstoffet ville holde seg bunnet til matpartiklene, og derfor ikke utgjøre noen fare for rekene.

– Forsøkene ble gjennomført i laben vår i Stavanger. Der hadde vi rennende sjøvann inn, og et omfattende opplegg med flere akvarier. Så hentet vi inn reker med egg tidlig på våren og plasserte de i vannet der, forklarer Bechmann.

Forskerne iscenesatte i tillegg to ulike klimascenarioer. Et scenario med forhold lik de man finner i havet i dag, og et scenario med forhold slik man ser for seg at det blir i fremtiden, med varmere vann og mer havforsuring.

– Så holdt vi rekene der til larvene klekket. Laksen fôres med det vi kaller «medisin pellets», som vil si fôr tilsatt medisiner. Vi har hatt dette fôret i en liten beholder som kan sammenlignes med en tepose med grå netting, slik at sjøvannet går igjennom dette og tar med seg små partikler fra disse medisinpillene.

– Vi trodde kanskje ikke rekelarvene ville bli påvirket, men der tok vi feil, fortsetter hun.

– Nesten alle døde

Skall etter reke

80 PROSENT DØDE: Da rekemødrene skulle skifte skall, var de nakne under. Dermed døde nesten alle.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

I scenarioet som reflekterer dagens havforhold, så Bechmann og hennes kolleger at rundt halvparten av rekelarvene døde idet de skulle skifte skall for første gang. Konsentrasjonene som ble målt i vannet beskrives som relativt beskjedne.

I det andre klimascenarioet gikk det enda verre. Der så man at 80 prosent av rekelarvene var borte før de hadde nådd ungdomsstadiet.

– Vi gjorde også et forsøk med rekemødrene. Disse skifter skall etter at larvene har klekket. Vi hadde de i store tanker med vann som rant igjennom, og gav dem en teskje eller to med disse medisinene en gang om dagen i to uker.

– De rekene som befant seg i rent vann klarte seg bra, men i det karet hvor vi hadde tilført medisiner døde så godt som alle. Da de skulle bytte skall, var de nakne under, sier Bechmann.

– Påvirker mange andre skalldyr

På bakgrunn av funnene er forskerne svært bekymret for effektene som disse medisinene kan ha på livet i havet.

– Våre forsøk har vist at det skal beskjedne konsentrasjoner til før krepsdyr tar skade. Medisinene påvirker mange andre skalldyr, ikke bare lakselusa, sier Bechmann.

Hun håper nå å kunne fortsette forsøkene i større skala ute i havet.

– Nå er det viktig å gå ut i felt for å se hvordan det er i nærheten av oppdrettsanleggene. Vi trenger flere studier som ser på hvordan det marine livet påvirkes ved ulike doseringer og ulike forhold, fastslår Bechmann.

– Usikre på fremtiden

Forsker Katherine Langford ved NIVA

BRUKEN ER I ENDRING: Forsker Katherine Langford forteller at nye legemidler blir brukt og ulike kombinasjoner av legemidlene blir brukt.

Foto: Sigurd Øxnevad / NIVA

Det er Norsk institutt for vannforskning som har analysert vannkjemien i studien. Forsker Katherine Langford forteller om tidligere rapporter, som viser at det har blitt påvist konsentrasjoner av legemidler mot lakselus opp mot én kilometer fra oppdrettsanleggene.

– En rapport fra 2011 slår fast at de påviste konsentrasjonene i vannprøvene var tilstrekkelig høye til å utgjøre en risiko for organismene i havet. Hva som vil skje fremover, er vi usikre på. Bruksmønsteret er i endring, nye legemidler blir brukt og ulike kombinasjoner av legemidlene blir brukt.

Langford mener derfor videre overvåkning og mer forskning er viktig. Spesielt med tanke på lakselusa, som noen mener er ute av kontroll.

(artikkelen fortsetter under)

Reke i kar

GÅR EN USIKKER FREMTID I MØTE: Forsker Katherine Langford ved Norsk institutt for vannforskning forteller at de har påvist konsentrasjoner av legemidler mot lakselus opp mot én kilometer fra oppdrettsanleggene.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

– Et meget stort problem

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne mener resultatene etter forsøkene i Stavanger er bekymringsfulle.

Leder og stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne.

STORT PROBLEM: Stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne mener dette viser konsekvensen av en oppdrettsnæring som fortsetter å vokse i antall og fisketetthet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Dette er et meget stort problem, og viser konsekvensen av en oppdrettsnæring som fortsetter å vokse i antall og fisketetthet, sier han til NRK.

Hansson frykter at problemer av denne typen vil øke i årene som kommer.

– De dyrene som man prøver å utrydde med denne medisinen, nemlig lakselus, er naturlige dyr som finns i havet og som ligner på en masse andre krepsdyr som finnes naturlig rundt oppdrettsanleggene.

– Dermed vil medisinene som dreper lakselus også drepe en masse andre naturlige organismer som finnes i havet. Og det er et helt uakseptabelt miljøproblem som fiskeriministeren må ta tak i, fastslår han.

– Hvor viktig er krepsdyr for livet i havet?

– Krepsdyr er blant de viktigste dyregruppene i havet som veldig mange andre dyr lever av, sier Hansson.

– Må inn i lukkede anlegg

Stortingsrepresentanten mener at den beste måten å hindre at problemene øker, er å få oppdrettsnæringa inn i lukkede anlegg.

– Oppdrettsnæringa må gjøre to ting. For det første må de stanse den videre veksten, for det er tettheten av fisk og de enorme mengdene av oppdrettsfisk som er årsaken til at det blir mer lakselus og at man derfor må bruke mer medisin.

Vi mener det er et uansvarlig fokus på vekst.

Rasmus Hansson / Miljøpartiet De Grønne

– For det andre må oppdrettsnæringa inn i lukkede merder slik at medisiner, avfallsstoffer og annet fra oppdrettsnæringa ikke slipper ut i naturen. Og det må nå være et absolutt krav, og fiskeriministeren må ta ansvar for å få det gjennomført.

– Er dette spørsmål dere har tatt opp med fiskeriministeren?

– Ja, og det har vi gjort flere ganger. Vi mener det er et uansvarlig fokus på vekst, istedenfor å ta ansvar for å løse de miljø- og medisinproblemene som eksisterer i oppdrettsnæringa i dag.

– Har et forslag på høring

Amund Drønen Ringdal

KLAR OVER PROBLEMET: Statssekretær Amund Drønen Ringdal (H) for fiskeriministeren forteller at de ønsker å redusere bruken av legemidler i oppdrettsnæringa.

Foto: Regjeringen

Statssekretær Amund Drønen Ringdal (H) for fiskeriministeren forteller at også de er bekymret for den økte bruken av legemidler knyttet opp mot oppdrettsnæringa generelt og lakselus spesielt.

– Derfor har vi sendt på høring et forslag der vi ønsker å stimulere næringen til å begrense bruken gjennom maksimalt to medikamentelle behandlinger i løpet av en generasjon. Dette forslaget er på høring frem til første oktober denne høsten. Vi skal også ut med en Stortingsmelding til våren som adresserer disse utfordringene.

Ringdal forteller videre at de registrerer de meningene som er rundt bruk av legemidler og den negative miljøpåvirkningen de i mange tilfeller kan ha.

– Derfor ønsker vi å redusere bruken av denne type stoff, også for å imøtekomme den negative utviklingen knyttet til resistens lakselus.

– Ønsker at utviklingen skal gå fort

For å få ned bruken av legemidler, mener statssekretæren at en rekke tiltak må til.

– Mer bruk av rensefisk i oppdrettsnæringen, lukkede systemer i sjø, snorkelmerder og luseskjørt er blant alternativene. I tillegg ser vi også på en rekke mekaniske metoder for å holde lus unna fisken, slik at man slipper å bruke medisiner for å fjerne den.

– Vi ønsker at utviklingen skal gå fort, slik at vi kan redusert bruken av denne typen stoff så raskt som mulig.

– Hvorfor er bruken av legemidler såpass høy?

– Regjeringen har stilt strenge krav til hvor mye lus vi tillater på oppdrettslaksen. I den forbindelse har bruk av legemidler vært utbredt og blitt brukt mer de siste årene på grunn av strenge myndighetskrav. Vi ønsker derfor nå å sterkere stimulere til at det blir brukt andre metoder.

– Er nødt til å håndtere luseutfordringen

Ringdal er imidlertid ikke helt enig i Hanssons beskrivelse av at veksten i oppdrettsnæringen har vært uansvarlig.

– Jeg tror at hvis vi skal rigge næringen for videre vekst, så er vi nødt til å håndtere den høye bruken av medikamentelle behandlinger som vi har i dag.

– Er lukkede anlegg løsningen, slik Hansson foreslår?

– Det kan godt være at slike anlegg på sjø og på land, eventuelt anlegg utenfor kysten, vil være en del av løsningen. Men jeg tror vi også i fremtiden i stor utstrekning vil drive oppdrett slik vi kjenner den i dag, og da er vi nødt til å håndtere luseutfordringen på en annen måte, avslutter Ringdal.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt