– Eventyrlig vekst for norsk sjømat

Norge har så langt i år eksportert sjømat for hele 32,7 milliarder kroner. – Norge er en stormakt når det gjelder sjømat, sier markedsdirektør.

Oppdrettsanlegg

NYE MARKEDER: Kunder i utlandet elsker norsk laks. Totalt sto laksen alene for 21,5 milliarder av eksporten i første halvår.

Foto: marine Harvest
EKSPORT REKORD

EVENTYRLIG: Nye trender i markedet, som sushi, gjør også sitt for at etterspørselen øker, forteller Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon hos Norsk sjømatråd.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/Scanpix / SCANPIX

– Første halvår har vært veldig sterk for norsk sjømat. Eksporten har nådd en verdi på 32,7 milliarder kroner, noe som 20 prosent mer sammenlignet med samme periode i fjor, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon hos Norsk sjømatråd.

Norge noterer dermed en eventyrlig vekst på sjømatfronten. I løpet av årets seks første måneder ble det eksportert for 5,3 milliarder kroner mer sammenlignet med samme periode i fjor. Aldri tidligere har det vært registrert en så høy eksportverdi for sjømat, samtidig som det noteres ny rekord for juni måned.

Bare i juni viste sjømateksporten en oppgang på 417 millioner kroner, eller ti prosent målt mot samme måned i fjor.

– Det har vært et veldig bra første halvår. Det skyldes at vi har en veldig sterk etterspørselsvekst etter laks på verdensbasis, og at torskefisket i vinter gav mye torsk med høy kvalitet. Vi har opplevd en økning i volum og pris noe som har medført at eksportverdien har økt kraftig, forklarer Sundheim.

– Norge er en stormakt

Totalt sto laksen alene for 21,5 milliarder av eksporten i første halvår, en økning på 4,1 milliarder kroner eller 24 prosent målt mot samme periode i fjor. De største kjøperne av laks er Polen, Frankrike og Russland.

Sundheim forteller at Norge er en av de aller viktigste leverandørene av sjømat på verdensmarkedet i dag.

– Norge er en stormakt når det gjelder sjømateksport. Veldig mye av den sjømaten vi produserer i Norge, går ut på verdensmarkedet. Vi er faktisk nummer to på volum og verdi etter Kina, sier han.

Også ørreteksporten økte med 228 millioner kroner eller 22 prosent i første halvår, til en total eksportverdi på 1,2 milliarder kroner. De største kjøperne av ørret er Russland og Japan.

Nedgang for sild

Videre økte eksporten av makrell med hele 41 prosent sammenlignet med i fjor. Dette utgjør en økning på 260 millioner kroner, til totalt 900 millioner kroner.

En fiskeart som imidlertid opplevde nedgang, er silda. Her falt eksporten med 140 millioner kroner eller ti prosent første halvår, til en samlet verdi av 1,3 milliarder kroner.

– Sild er en pelagisk art, og dette varierer veldig fra sesong til sesong. Det har delvis også med kvotefastsettelsen å gjøre. Silda er et produkt som i stor grad blir frossen og lagt på lager, og den kan da bli solgt på et annet tidspunkt av året enn da den blir fanget, sier Sundheim.

Han viser til at Norge, etter å ha hatt noen år med høye sildekvoter, i år har hatt en litt lavere kvote.

– Og da er dette en naturlig utvikling, sier han.

De største markedene for sild er Russland og Tyskland, mens Kina og Nigeria er de viktigste mottakerne av makrell.

Godt torskefiske

Som Sundheim viste til innledningsvis, har et godt torskefiske i vinter gjort sitt for at fersk torsk, inkludert filet, har opplevd en god økning. 333 millioner kroner økte eksporten av fersk torsk med, til en total eksportverdi på 1,2 milliarder kroner.

For torskefisknæringa er det veldig positive tegn i markedet.

Egil Ove Sundheim / Norsk sjømatråd

– For torskefisknæringa er det veldig positive tegn i markedet. Vi ser at torsken har kommet tilbake og blitt et produkt som både blir brukt hjemme og i restaurantsektoren. Det lover godt for fremtiden, sier markedsdirektøren.

For fryst torsk, inkludert filet, var det en økning på 245 millioner kroner eller 30 prosent, til en total eksportverdi på 1,1 milliarder kroner. EU og Kina tar imot mest torsk.

Klippfisk økte med seks prosent, eller 77 millioner kroner, og endte på totalt 1,5 milliarder kroner. Dette fordeler seg på 737 millioner kroner på torsk, 612 millioner på sei, 48 millioner på lange, 44 millioner på brosme og 12 millioner på annen hvitfisk.

For saltfisk endte tallet på 690 millioner kroner, noe som er en økning 25 prosent. 652 millioner kroner av dette er torsk.

– Ser lyst ut for fremtida

Tallene gleder Sundheim, som ser lyst på fremtida.

– Vi ser ikke for oss at etterspørselen vil bli svekket på noen måte. Vi tror at verden vil ha merk norsk laks. Vi er inne i en etterspørselsvekst som ligger på omtrent 10 til 12 prosent på verdensbasis, fastslår han.

Nye trender i markedet, som sushi, gjør også sitt for at etterspørselen øker.

– Så får vi håpe at vi i Norge utnytter potensialet med å tilby flere ulike produktvarianter til forbrukere som stadig vil ha nye produkter å spise, avslutter han.

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.