ENDRER KARAKTER: Seniorforsker Ole Torrissen forteller at dersom man bruker for mye vegetabilsk fett, så vil fettsammensetningen i fisken endre seg. – Resultatet kan bli at fisken ikke blir så sunn som han pleide å være, sier han.
Foto: Havforskningsinstituttet– Den største utfordringen er egentlig på fettsiden. For der har man jo et ønske om at fisken skal ha mye av det sunne fettet - det langkjedede, flerumettet fettet. Og det finner man i marint råstoff. Bruker man for mye vegetabilske oljer, så vil man få en annen fettsyresammensetning i fisken enn det den naturlig har fra naturens side.
Det forteller Ole Torrissen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og professor i akvakultur ved Universitetet i Nordland.
I sine naturlige omgivelser lever laksen av blant annet smådyr og innsekter som gir den en perfekt blanding av næringsstoffer – også de omega-3-fettsyrene som anbefales av hjertelegene.
– Fôret som benyttes av oppdrettsnæringa i dag er sammensatt av marine forressurser pluss ganske mye vegetabilske fett- og proteinkilder. Reelt sett utgjør vegetabilene godt over halvparten av fôret, sier Torrissen.
- Les også:
– Fisken blir ikke like sunn
NRK skrev tidligere i dag om oppdrettsnæringas utfordringer med bærekraftig utvikling. Her vises det til at fôret til norsk oppdrettslaks i 1990 bestod av 90 prosent marine råvarer.
I 2012 var andelen redusert til rundt 32 prosent. Videre ble mengden planteråvarer i perioden 1990 til 2000 tredoblet, samtidig som det marine proteinet i fôret ble halvert.
Torrissen forteller at dersom man bruker for mye vegetabilsk fett, vil fettsammensetningen i fisken endre seg.
– Resultatet er at man får et fett som ligner på et vegetabilsk fett.
– Hva betyr det i praksis?
– Fisken blir ikke så sunn som den pleide å være, sier Torrissen.
- Les også:
Går mot mer vegetabilsk
Årsaken til at næringa bruker vegetabilske tilsetninger i fôret, er mangelen på marint protein, ifølge seniorforskeren.
– Utviklingen har gått mot mer og mer vegetabilsk. For bare 20 år siden var 90 prosent av fôret av marin opprinnelse. Da var det fiskemel og fiskeoljer som stort sett var protein- og fettkildene i fôret.
– Årsaken er at det er for lite marint fett på verdensmarkedet. Det er cirka én million tonn tilgjengelig. Det er også en mangel på marint protein. Og så er prisen på de marine råstoffene mye høyere enn de vegetabilske.
– Hva trenger fisken?
– Den trenger protein og fett av svært god kvalitet. Laks er ikke vant med å spise vegetabilsk fra naturens side. Med tanke på protein så vil det ikke ha noen betydning, for der er det fiskens gener som bestemmer hvordan fiskens protein skal være. Men fettet vil endre seg avhengig av hva fisken får i seg.
- Les også:
Oppdrett mest bærekraftig
Torrissen understreker likevel at dette er den mest bærekraftige kjøttproduksjonen vi har i dag.
– Det finnes ingen annen dyreproduksjon som bruker så lite ressurser per kalori kjøtt man får igjen. Fisk er effektivt hvis man sammenligner med kylling og svin, for eksempel.
– Hva tenker du om næringens utfordringer i tiden som kommer?
– Det som er verdens problem i dag det er jo det at vi kommer til å bli vel ni milliarder mennesker i 2050. Da må vi produsere cirka 70 prosent mer mat enn det vi gjør i dag. Det er klart at det å skaffe kjøtt er relativt energikrevende, og det krever ganske mye ressurser. Men skal man først spise kjøtt, så er det klart at laks og oppdrettsfisk er det mest bærekraftige.
– Men når det er sagt, så er det begrenset med arealer for å dyrke på land. Får vi klimaendringer, slik at det blir tørrere og varmere i enkelte områder, så vil det bli tøffere å skaffe den maten vi trenger. Allerede i dag får én milliard mennesker for lite mat, sier Torrissen.
Han forteller at bransjen i dag henter råvarene sine primært fra varmere strøk.
– Bransjen henter soyaproteiner fra Brasil. Det er fordi det er der det er minst genmodifisert soya. Og så brukes det ganske mye rapsolje i fiskefôret, og dette hentes primært fra USA og Canada, avslutter Torrissen.
- Les også:
– Helt nødvendig
En av landets største produsenter av fiskefôr er Skretting.
BEGRENSET TILGANG: – For å sette det litt i perspektiv blir det produsert tre ganger mer hvitløk enn hva som er tilgjengelig på verdensmarkedet av fiskemel og -olje til sammen, forteller Skrettings Marit Husa.
Foto: Skretting– Tilgangen på fiskeolje som kan brukes i fôr er begrenset og derfor benyttes det stadig mer planteolje i laksefôr. Den begrensede tilgangen på fiskeolje gjør det helt nødvendig for oss å erstatte fiskeolje hvis vi skal øke produksjonen av oppdrettsfisk, forklarer presseansvarlig Marit Husa i en e-post til NRK, og legger til at de jobber målrettet med å finne nye råvarer som kan gi den gunstige omega-3.
– Tradisjonelt besto fiskefôr av fiskemel og fiskeolje som var produsert fra småfisk som ikke var egnet til direkte human konsum. Dette er små nisjeprodukter på verdensmarkedet. For å sette det litt i perspektiv blir det produsert tre ganger mer hvitløk enn hva som er tilgjengelig på verdensmarkedet av fiskemel og -olje til sammen.
Husa forteller at de bruker svært mye ressurser på å finne alternative råvarer til fôret, og at de har utviklet et konsept som gjør det mulig å erstatte marine råvarer med andre ingredienser uten at dette går ut over ytelse, vekst, helse eller fiskekvalitet.
– Et hovedfokus er å ha full kontroll på de ernæringsmessige verdiene og kvaliteten på produktene. Dette er svært viktige for at vi fortsatt skal kunne dyrke havet og produsere oppdrettslaks på en bærekraftig måte, avslutter hun.
- Les også:
