Når en så stor artist som canadiske Morissette kommer på scenen forventer man seg noe spesielt. Hun har riktig nok hatt en noe fallende stjerne de siste årene, og er ikke en like stor artist som hun var på 90-tallet. Men likevel – hun har låtmateriale og historie nok til å fylle Frognerbadet til randen med musikalske opplevelser.
«Uninvited»
Og fansen er med fra første «Uninvited» i stor allsang som varte konserten gjennom.
Fansen elsker Alanis, naturlig nok. Men hvor mye elsker hun dem tilbake?
Bandet hennes fungerer svært godt og Alanis Morissette har en flott stemme, selv om hun sliter litt med mikrofonteknikken sin. Men gir hun nok av seg selv? Det er ofte dette som avgjør om det er en god konsert eller en veldig god konsert.
Noe som ikke stemte godt nok
Og for min del, denne søndagen i juni, var det akkurat denne tingen som ikke stemte godt nok fra scenen i Frognerbadet. Morissette virket nærmest litt virkelighetsfjern og blasert.
Morissette framfører sangene sine godt på mange måter. Men hun gir ikke nok av seg selv. Ikke nok til at det blir en så bra at en, for å bruke en fotballanalogi, nøytral tilskuer også blir imponert.
Må ta hensyn
Men så spiller hun jo ikke primært for den nøytrale tilskuer, vil du sikkert innvende. Nei, hun gjør ikke det. Fansen skal selvsagt få sitt. Men på en festival, med mange forskjellige band på plakaten må en artist også ta hensyn til at det ikke bare er dedikerte fans tilstede.
Hun avslutter konserten etter snaue 80 minutter, før hun kommer tilbake – relativt forutsigbart og gjør sine to største hits «Ironic» og «Thank you» som ekstranummer.
Til stor begeistring for fansen.
Og fansen elsker henne, men denne søndagen var hun ikke så god at alle ble innlemmet.
Dette spilte Alanis Morissette:
- Moratorium (intro)
- Uninvited
- All I really want
- 8 easy steps
- Perfect
- Versions
- You learn
- Citizen
- Hand in pocket
- A man
- Underneath
- Unprodical daughter
- Head over feat
- Moratorium
- You oughta know
- Tapes
Ekstra:
- Ironic
- Thank you