– I ettertid så tenker jeg at det var ganske vilt, hele opplegget. Men samtidig gikk det bra. Det gikk akkurat som vi hadde tenkt, sier helikopterpilot Øystein Skovro.
Etter at to tsjekkiske klatrere mistet livet i Trollveggen i slutten av juli startet den krevende jobben med å få hentet de ned igjen. Klatrerne lå i bunnen av den stupbratte Trollveggen i Rauma. De to hadde trolig blitt tatt av et steinsprang. I tillegg lå de på et sted hvor helikopter ikke kunne lande. Derfor måtte det planlegges en annerledes aksjon for å hentet de ut, uten at flere liv skulle gå tapt.
Farlig område å bevege seg i
Med en gang værforholdene lå til rette ble klatrere fra Romsdal alpine redningsgruppe flydd inn til en sikker sone av Trollveggen. Derfra tok de seg frem til de to klatrerne og festet tau rundt dem, slik at de senere kunne heises ut med helikopter. Aksjonen tok flere timer.
Ura under den 1000 meter høye Trollveggen er svært farlig å bevege seg i. Også for redningsmennene var det risikabelt. Leder for redningsgruppa, Kevin Kolstad, mener de likevel tok de sikkerhetshensynene som var nødvendige.
– Vi sitter på en høy kompetanse og erfaring som gjør at vi kan vurdere sikkerheten selv. Og hvis vi følte at dette ikke hadde vært mulig, så hadde vi ikke gått inn, sier Kolstad.
- Les også:
Aldri før brukt så lang line
Men selv om første del av aksjonen var unnagjort, tok det flere dager før neste del kunne gjennomføres. Fare for steinsprang gjør at helikopter ikke kan gå for nært veggen. Og for å minimere risikoen for steinsprang, og for å ha best mulig sikt, måtte de vente på ultimate værforhold før neste del kunne igangsettes. Fredag 2. august lettet skyene, og da satt mannskapet i gang på ny.
Noen klatrere stod på toppen av Trollveggen. I tillegg tok en klatrer seg til nabotoppen for å observere derfra. Nede ved de to omkomne var også to redningsfolk plassert. Fra helikopteret ble en 1000 meter lang line trukket opp til toppen av fjellveggen og festet på toppen.
En klatrer om bord i helikopteret hjalp piloten med å posisjonere seg nøyaktig i forhold til de to omkomne, som ble festet til lina.
Da alt var klart ble lina løst fra sikringa i fjellet. Deretter kunne helikopteret frakte ut de døde, som hang i den 1000 meter lange lina under helikopteret.
En så lang line er aldri blitt brukt før. Det gjorde aksjonen veldig spesiell, og aksjonen er lagt merke til langt utenfor det lokale klatremiljøet.
– Det var en lettelse å få gjennomført aksjonen, sier pilot Øystein Skovro.
– Det er også en lettelse overfor de etterlatte å vite at man har bidratt til at de får en verdig begravelse, sier han.
– Kommer veldig nært på
De to tsjekkiske klatrerne ble det 11. og 12. dødsofferet i Trollveggen. Klatrerne i den alpine fjellredningsgruppa er glad for at de fikk hentet dem ned. Men for dem er det mer enn bare redningsarbeidet som er vanskelig i en slik aksjon.
– Det var ei tragisk ulykke. Vi får det veldig nært på når vi finner andre klatrekamerater som er omkommet. Det er veldig krevende, sier Ole Johan Sæther.
Trollveggen er sagnomsust. Sæther har selv klatret den ni ganger, men nå har han fått en støkk.
– Det vil nok sitte i det her, og det vil alltid ligge i bakhodet hvor små marginer man har når man klatrer i veggen, sier Sæther.