NRK Meny
Normal

– Katastrofe om Geiranger gror igjen

Geiranger er et av landets viktigste turistmål med over 700 000 besøkende hvert år. Skrekkscenarioet for dem som lever av turisme i Geiranger er at bygda skal gro igjen.

Geiranger er et av landets viktigste turistmål med over 700 000 besøkende hvert år. Skrekkscenarioet for dem som lever av turisme i Geiranger er at bygda skal gro igjen.

Turistnæringa i Geiranger frykter for at landskapet gror igjen.

Ifølge flere av dem som lever av turistene som kommer på besøk, ligger redningen i bøndene og geitene som jobber med å holde kulturlandskapet åpent.

Geitene jobber med å holde kulturlandskapet åpent.

Geitene jobber med å holde kulturlandskapet i Geiranger åpent.

Foto: Roar Strøm / NRK

– I den lyse årstiden nå på forsommeren så spiser geitene døgnet rundt, sier Arnfinn Westerås som er bonde i Geiranger.

Når geitene har tatt for seg av krattskog og annen vegetasjon så er det åpne landskap rundt gården. I løpet av et par måneder klarer geitene å spise ned og åpne store områder.

– Uten kulturlandskap forsvinner reiselivet

Rett nedenfor gården til Westerås ligger Hotel Union. Både nåværende og forrige generasjon Mjelva, som driver hotellet, har lenge fryktet for fremtiden i bygda dersom bøndene ikke får støtte til å drive gårdene sine. Det kan bety slutten for hotellet.

Arnfinn Westerås er bonde i Geiranger

Arnfinn Westerås er bonde i Geiranger.

Foto: Roar Strøm / NRK

– Det vil være en katastrofe for Geiranger, for da vil landskapet gro igjen. Da vil ikke turistene kunne oppleve kulturlandskapet og den fantastiske naturen som vi har i dag, der det er beitet og dyrket mark, sier direktør Monja Mjelva.

– Har vi ikke kulturlandskap så har vi ikke reiseliv heller.

Hotelldirektøren forventer at myndighetene nå tar grep og gir de bevilgningene som trengs for at de skal få fortsette med det de har gjort i generasjoner.

Mye usikkerhet

Usikkerheten gjør det vanskelig for gårdbrukerne å tørre å investere og satse langsiktig.

– Alt er så usikkert. Det varierer fra den ene politiske vinden til den andre, sier Westerås.

Monja Mjelva

Ifølge direktør Monja Mjelva på Hotel Union er det en katastrofe for reiselivet om bygda skulle gro igjen.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

– Setter jeg kroken på døra, så setter jeg kroken på døra. Det er det jeg som bestemmer.

Skulle det skje, så vil gjengroingen i landskapet skje umiddelbart, ifølge bonden.

I jordbruksoppgjøret bevilget landbruksministeren tjue millioner til rydding av kratt og skog på Vestlandet. Det falt ikke i god jord hos bøndene.

– Det har nærmest null effekt i den store sammenhengen. Det er et eventyrprosjekt, sier Westerås.

Ber staten ta ansvar

Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug mener reiselivet, bøndene og staten i samarbeid må hindre at viktige turistplasser ikke gror igjen.

Foto: Eivind A. Pettersen

Nå reiselivsnæringen myndighetene om å løfte dette høyere opp på agendaen før det er for sent.

– Vi er 200 innbyggere og vi kan ikke løse dette alene. Det er et statlig ansvar, sier Mjelva.

Landbruksminister Sylvi Listhaug mener reiselivet, bøndene og staten i samarbeid må hindre at viktige turistplasser ikke gror igjen.

– Vi bevilger ekstra penger for å få ned tre som står i veien. Men i tillegg til det, så er over fire milliarder kroner av det som går over jordbruksavtalen støtte til kulturlandskapspleie og beitetilskudd, sier Listhaug.

– Bonden i Geiranger mener pengene i jordbruksoppgjøret ikke munnet noe får å hindre gjengroing. Hva sier du?

– Jeg mener vi fikk til et veldig godt oppgjør og vi fikk satt av ekstra penger for å ta tak i det som skjer på vestlandet med gjengroing.